Redd for å bli skuffet.

[Anonym bruker]

Jeg har verdens vakreste gutter fra før av. Har alltid ønsket meg en jente men ville ikke byttet ut gutta mine for alt i verden!

Nå som jeg er gravid så er jeg ikke klar for en jente! Lenge til jeg kan få vite kjønnet uansett. Men hvorfor vil jeg ikke ha jente lenger? Så redd for at jeg blir skuffet om det blir jente. Jeg vet jo at ingen kan få finere gutter i hele verden enn meg! Hvorfor har jeg ikke alltid følte det slik? Hvorfor er kjønn så viktig?

Blir knepp I nøtta av disse hormonene!

 

 

Anonymous poster hash: 3cd39...04d

[Anonym bruker]

Normalt sett blir disse følelsene borte når du får vendt deg til tanken på kjønnet når du får vite det. Eller når babyen er født. Da spiller det ingen rolle. Kjønnet på babyen merker man jo ikke noe til før de blir eldre. Om du skjønner? Baby er baby.

 

Anonymous poster hash: 55c40...90e

[Anonym bruker]

Det er vel muligens fordi du er trygg på gutter, og vet hvordan å være en guttemamma, og en jente er nytt og ukjent. 

Om det er jente så går det seg til det også! Men man har lov å kjenne på skuffelsen, mener nå jeg. Man må tillate seg å kjenne på følelsene for å bearbeide dem.

 

Selv har jeg alltid sett for meg at jeg skal få jente®, det å få gutt(er) er så fjernt for meg, og iallefall ikke noe jeg har ønsket meg.

Men ultralyd viste mest sannsynlig en gutt. Og ja, jeg gråt mine bitre tårer i noen dager. Men det gikk over. 

Kommer nok ikke til å tro heeeelt på at det er gutt før barnet er født, men er det en gutt så er det en gutt, og det er ok det også  

Anonymous poster hash: 472a4...998