Idachristin7 Skrevet 11. april 2015 #1 Skrevet 11. april 2015 Hei! I Juni skal jeg opp til muntlig historie eksamen som privatist og er i god gang med pugging. Jeg har bestemt meg for å ta for meg fem store emner og gå i dybden på valgt tema (demokrati, imperialisme, revolusjoner, nasjonalisme og industrialisering). Nå jobber jeg med demokrati. Jeg skriver om dets opphav, tanker og står mellom problemstillingene "kan demokrati eksistere uten parlamentarisme" og "hva er demokrati uten parlamentarisme". Skriver derfor om parlamentarismens og demokratiets opphav og prøver å forholde meg til demokratiet og parlamentarismens utvikling i Norge. Det jeg har til nå er som nevnt demokratiet og parlamentarismens opphav, tanker, Marx' og marxisters kritikk til demokratiet, hvordan Sverige førte demokratiet og hva som skjedde i 1884 og 1905 - og til slutt en veldig uferdig konklusjon om at demokrati og parlamentarisme er ikke avhengig av hverandre for at hver enkelt kan fungere. Jeg sliter litt med å finne en sammenheng i det hele. Tenker litt på den konstitusjonelle sedvaneretten, hvorvidt en behøver den og hvorvidt den faktisk er gjeldene. Har lyst til å få frem Norges utvikling mot USAs utvikling og hvordan de forskjellige styringsformene fungerer i praksis etter tankene fra antikkens Hellas (håper noen der ute skjønner tanken). - Vet dette ikke er hverdagsproblematikk her på barnimagen, men jeg må bare prøve å hente hjelp her også. På forhånd takk. HJELP?
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #2 Skrevet 11. april 2015 Tror du pløyer litt for dypt her. Det er ikke grunnfag du skal ta... Anonymous poster hash: d97bc...895
Anonym bruker Skrevet 11. april 2015 #3 Skrevet 11. april 2015 Jeg tenker det samme. Anonymous poster hash: b75a8...589
Dumi Skrevet 11. april 2015 #4 Skrevet 11. april 2015 Dette er historie for videregående? WOW! Skal si at krava har økt med årene siden jeg gikk på videregående for, huff da, 17 år siden! Jeg har Bachelor grad i historie ( ikke for å skryte, det er jo ikke noe å skrute av), men min Batchelor grad var ikke så stor og omfattende, og jeg fikk en B! Jeg tror du skal roe ned en smule, og blant annet kutte ned litt på oppgaven din. Det at den omfatter mye ( ja, kan hende litt for mye!) betyr ikke at den er bra. Jeg ville heller konsentrere meg om en mindre sak utifra prøvebeskrivelsen, og heller gå i detalj anngående den. Hva med å bare gå inn på Marx sin tenkning og hvordan den påvirker demokrati? Bare der har du en stor oppgave! Eller hvordan partiet Venstre og Høyre ble startet? Det kan man skrive en bok eller to om! Så mitt råd er ; kutt ned på oppgaven, gå heller inn i dybden på enkelsaker, og ja, ha det gøy! Jeg er en av de raringene som synes at historie er gøy Lykke til!
anonymsuperbruker Skrevet 11. april 2015 #5 Skrevet 11. april 2015 Dette er historie for videregående? WOW! Skal si at krava har økt med årene siden jeg gikk på videregående for, huff da, 17 år siden! Jeg har Bachelor grad i historie ( ikke for å skryte, det er jo ikke noe å skrute av), men min Batchelor grad var ikke så stor og omfattende, og jeg fikk en B! Jeg tror du skal roe ned en smule, og blant annet kutte ned litt på oppgaven din. Det at den omfatter mye ( ja, kan hende litt for mye!) betyr ikke at den er bra. Jeg ville heller konsentrere meg om en mindre sak utifra prøvebeskrivelsen, og heller gå i detalj anngående den. Hva med å bare gå inn på Marx sin tenkning og hvordan den påvirker demokrati? Bare der har du en stor oppgave! Eller hvordan partiet Venstre og Høyre ble startet? Det kan man skrive en bok eller to om! Så mitt råd er ; kutt ned på oppgaven, gå heller inn i dybden på enkelsaker, og ja, ha det gøy! Jeg er en av de raringene som synes at historie er gøy Lykke til! Enig! Avgrens oppgaven. Fortelli innledningen hva du skal skrive om og hvorfor. Og så svarer du på kun dette. Man kan ikke skrive om alt! Det er ikke mulig i en MA-oppgave eller phd heller. Det er en kunst å avgrense oppgaver! Lykke til!
Anonym bruker Skrevet 12. april 2015 #6 Skrevet 12. april 2015 Jeg er enig med resten her, du gaper over alt for mye på en gang. Noe som kunne vært spennende var kanskje at du heller f.eks. ser på sammenheng mellom et lands økonomi og levesett opp mot demokratiet. Her kan du trekke inn flere perioder, men spesielt 1900-tallet, samt at problemstilling er dagsaktuell. F.eks. er det jo mye som tyder på at Europa ikke var klar for demokrati før etter 2. verdenskrig. Her kan du trekke fram nazi-Tyskland og fascismene i Italia og Spania, samt danningen av Sovjetunionen hvor det liksom skulle være demokrati, men at dette forfalt fordi landene/statene ikke hadde god nok levestander og økonomi til at et demokrati fungerte. På samme måte kan man i dag se at i land med konkurs og økonomisk krise, som Hellas og Italia, har de høyreekstreme partiene fått økt oppslutning, akkurat som i Tyskland etter 1. verdenskrig. Det ser altså ut som at en viss form for velferd i landet må være på plass for at et demokrati skal fungere. Dette henger i stor grad sammen med at det er en sammenheng mellom demokrati og en form for velferdsstat. Med en gang befolkningen ikke har det godt, er de også mindre villig til å dele de få godene som måtte foreligge, blir mer desperate og ser seg kun om etter noen som er villig til å løse problemet. Noe de mer høyreekstreme partiene gjerne lover, men da på deres premisser. Med andre ord er premissene for et fungerende demokrati i stor grad avhengig av økonomi og ressurser, og dette kan du knytte store deler av historieemnet opp mot, men uten å nødvendigvis gape over for mye på en gang. Anonymous poster hash: 33871...39e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå