Farlige barn i skolen

[Anonym bruker]

Jeg sitter med noen tanker etter å ha jobbet som vikar ei stund...

I en 4-klasse jeg har vært vikar er der en gutt som har en diagnose. Han har assistent, men ikke alle timer (fordi skolen ikke får full assistentdekning på han). Denne gutten er veldig stor og sterk for alderen. Han har ikke sjanse til å matche de andre elevene faglig, motorisk eller i sosiale settinger som f.eks lek. Når han føler at han kommer til kort, noe som er veldig mange ganger daglig, reagerer han med et eksplosivt sinne, trusler og vold (slår, sparker, klorer osv). Noen ganger går det greit å avverge, men han er på en måte en "tikkende bombe" og man vet aldri når det smeller..... Det går jo helst ut over de voksne som må stoppe han, men de andre barna er tydelig redde for han og holder seg klokelig unna med en gang de værer trøbbel.

Jeg ser hvordan dette tærer på lærerne, og jeg må ærlig si at da klassen var mitt ansvar som vikar følte jeg et enormt ansvar ift de andre elevene! Hva om noe skjer og ingen er der akkurat det sekundet? Han kan jo potensielt skade noen virkelig ille!! Og hva gjør denne evige trusselen med de andre elevene?

Det høres fint og flott ut med integrering av alt og alle, men det fungerer jo ikke i praksis! Sitter igjen med en følelse av at ett barns "rettigheter" veier mer enn alle de andre elevenes! Planlegging av undervisningsopplegg, timer, dager, turer osv blir mye preget av hva som (oftest) fungerer for denne konkrete eleven, og man velger bort aktiviteter der sjansen er stor for at det blir konflikt.

Hva tenker dere om dette? Hva hadde du gjort om du var en forelder i denne klassen? Har inntrykk av at ingen "våger" å si fra, siden de er redde for å legge seg ut med foreldrene hans... ? Det har jo ikke skjedd noe (enda...), "bare" trusler......

 

Anonymous poster hash: 92538...3f6

[Anonym bruker]

På meg virker det absolutt som om gutten burde hatt en assistent hele tiden. Jeg har et barn i en klasse med en "slik elev" + eldste sønnen min gikk i en slik klasse hele barnaskolen.

 

I min eldste sønns klasse var det sosiale miljøet fantastisk, selv med 28 elever og en gutt som kunne være utagerende og krevende. Jeg hadde hele tiden inntrykk av at dette gikk greit, men det krevde innsats fra både lærere, assistenter og elever. Det å ha en i klassen som er annerledes kan være veldig fint, og elevene lærer noe viktig om å det å måtte ta hensyn og å innkludere alle. Noen ganger kunne ting gå ut av kontroll som hvis gutten byttet til medisiner som ikke fungerte så bra. Dette kunne være skremmende for mange. Ellers var han stor og sterk og kunne bli sint, men han ble heldigvis sjeldent ertet og hadde jo alltid en assistent med seg.

 

I min datters klasse er det en gutt med diagnose som også er stor og sterk. Han kan også bli utagerende og lett provosert. I denne klassen er dessverre ikke miljøet så bra og det har vært flere episoder der gutten har blitt ertet og plaget. Spesielt på skoleveien der assistenten ikke har vært til stede.

Assistenten tar ut eleven et par timer hver dag og ha et eget opplegg. Jeg ser at det dreier seg om flere timer jo eldre barna har blitt.

Noen ganger er det til den "annerledes" elevens beste å slippe å gå på en vanlig skole. Det kan bli for mange inntrykk, for lite rutiner, trygghet og oppfølging.

 

Min bror har en gutt som er adoptert som også har trengt egen assistent i perioder. Han har slitt med å sitte stille, har hatt problemer med å finne seg tilrette, få venner og kunne lett bli frustrert. Han har ingen diagnose, er rett og slett bare utrygg, umoden og impulsiv. Han har blitt tatt ut av undervisningen når det føles nødvendig og jeg tror dette var helt nødvendig for at resten av klassen og læreren skal ha et godt læringsmiljø. Nå går han i tredje klasse og fungerer mye bedre.

 

Mange foreldre synes nok det er vanskelig å snakke om disse "problemene". Man vil ikke såre barnets foreldre, man vil ikke virke diskriminerende og være negativ. Men jeg har også opplevd en forelder som ropte opp hver gang sønnen hennes klaget over gutten som var annerledes. Men hun var ekstremt overbeskyttende og i grunne fyktelig uspiselig for både lærere og andre foreldre i klassen. Det endte med at hun tok sønnen over på Steiner skolen.

 

 

Anonymous poster hash: 85ce4...4f7