De flinke barna! Et hjertesukk.

[Anonym bruker]

Jeg sitter med en klump i halsen, føler jeg ikke får noen støtte og forståelse og er lei av å kjempe alene.

Det er et stort fokus på de svake elevene, de ressurssvake barna, og det er selvfølgelig veldig bra og det er jeg veldig glad for.

Men, jeg ser mer og mer at de flinke barna både på skole og i idrett blir lite ivaretatt.

Det går som regel alltid ihvertfall her, utover de flinke.

 

Det er fullt av stigma overfor de barna som er flinke, de som gjør det godt på alle arenaer.

På skolen blir mitt barn brukt som buffer overfor de med utfordringer, blir satt sammen med de dårligste på idrettsbanen.

De gode får ikke spille sammen, de gode får ikke utfordre hverandre på skolen.

 

Jeg er så usigelig lei av de stygge blikkene og tydelig sjalusi fra andre foreldre om barnet mitt får hospitere på eldre lag, eller de har hørt av barna sine hjemme at h*n har fått en time i klassen over.

 

Du skal ikke tro du er noe eller være over gjennomsnittet i noe.

 

Jeg sitter i sofaen på fridagen min og gråter for ungen min. Egentlig er jeg jo så glad og takknemlig for at h*n fungerer så godt er så "flink".

Men, jeg er så lei av å kjempe og pådrive både på skole og innen idrett.

 

Hvorfor skal h*n aldri få Bryne seg, få være med likesinnede å utvikle seg?

Hvorfor skal ikke den rettigheten være berettiget h*n?

 

Jeg gråter for jeg er sliten og lei meg for hvordan samfunnet er blitt.

Jeg er lei av å motivere når leksene er for lette, jeg er lei av å motivere og forklare hvorfor h*n alltid blir satt med de dårligste på trening.

Jeg ser hvordan dette dreper den iboende kraften i h*n!

 

Er målet i samfunnet å få alle på et gjennomsnittlig nivå?

 

Jeg skal kjempe min siste krefte på at h*n også opplever utfordringer og også blir sett og hørt, ikke bare blir brukt som en buffer for de svake..,

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

[Anonym bruker]

Så heldig barnet ditt er som har deg som mamma.

Anonymous poster hash: ccdeb...9c9

[Anonym bruker]

Det er ikke mitt inntrykk. De som virklig er mye flinkere enn de andre får masser av muligheter her.

På skolen deles klassen inn etter nivå i mange timer. I tillegg får noen elever muligheten til å følge undervisning i enkelte fag i andre klasser (mest vanlig i mattematikk) og de får egne lekser og oppgaver.

I idretten får de trening på sitt eget nivå. Her er det nok lurt å velge en individuell idrett. Det gjør dette mye enklere enn for eksempel om de spiller fotball, men det er også fotballakademier ol for dem som vil satse mer.

I musiikken får alle enetimer med progresjon bare styrt av elevens egen utvikling og i orkestersammenheng får de dyktigste spille for eksempel 1. fiolin i stedefor 3. fiolin når de mestrer det, uavhengi av om de er 8 eller 12 år.

 

De jeg kan se føler seg minst sett er  dem som er flinke på skolen, men ikke utenfor normalen. De har det nok ofte for enkelt på skolen akkurat som de som sliter, men fortsatt ler innenfor normalområdet.

Anonymous poster hash: 3b302...726

[Anonym bruker]

 

Så heldig barnet ditt er som har deg som mamma.

 

Anonymous poster hash: ccdeb...9c9

Tusen tusen takk for den kommentaren.

 

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

[Anonym bruker]

 

Det er ikke mitt inntrykk. De som virklig er mye flinkere enn de andre får masser av muligheter her.

På skolen deles klassen inn etter nivå i mange timer. I tillegg får noen elever muligheten til å følge undervisning i enkelte fag i andre klasser (mest vanlig i mattematikk) og de får egne lekser og oppgaver.

I idretten får de trening på sitt eget nivå. Her er det nok lurt å velge en individuell idrett. Det gjør dette mye enklere enn for eksempel om de spiller fotball, men det er også fotballakademier ol for dem som vil satse mer.

I musiikken får alle enetimer med progresjon bare styrt av elevens egen utvikling og i orkestersammenheng får de dyktigste spille for eksempel 1. fiolin i stedefor 3. fiolin når de mestrer det, uavhengi av om de er 8 eller 12 år.

 

De jeg kan se føler seg minst sett er dem som er flinke på skolen, men ikke utenfor normalen. De har det nok ofte for enkelt på skolen akkurat som de som sliter, men fortsatt ler innenfor normalområdet.

 

Anonymous poster hash: 3b302...726

Det høres jo ut som en drøm.

Sånn er det ikke her vi bor.

Godt å høre at slik vi opplever det ikke er regelen over alt.

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

[Anonym bruker]

Jeg tenker du bor på feil sted. Her får barna gjerne hospitere opp, både på skole og i idrett. En venninne av min sønn hoppet over et klassetrinn, og får matematikkundervisning tre trinn opp. Sønnen min får også engelsk- og matteundervisning to trinn opp, og er permanent flyttet to år opp på fotballen. Har aldri merket sjalusi eller dårlige vibber fra andre foreldre. Lærerene er veldig flinke tilmålte tilpasse undervisningen, og idrettslaget er løsningsorienterte og lite stive.

 

Anonymous poster hash: c0601...b05

[Anonym bruker]

Jeg var også en slik unge. Utrolig sterk i alle fag, men jeg ble brukt som "støttekontakt" for de ungene som hadde f.eks ADHD eller de som var "svake" elevenr. Det drepte gleden med skolen. Det og alltid komme til skolen å bli satt sammen med urokråkene var utrolig slitsomt. Mamma og pappa tok kontakt og masa og masa på skolen. Det endte til slutt med at jeg fikk en pult som sto klint opp i et hjørne og jeg ble sittende helt alene... Aner ikke om det var en slags straff. Mamma og pappa tok meg ut av den skolen og jeg begynte på en annen, men neimen ble det ikke samme regla på den andre skolen. Ble igjen satt med urokråkene, jeg ble aldri mobbet eller noe slikt, men læringen min ble totalt ødelagt og jeg ga opp skolen. 

Anonymous poster hash: 26592...539

[Anonym bruker]

Skjønner at vi også er heldige.

 

Har en 5.klassing som alltid har ligget et hestehode foran de andre både på skolen og i idrett.

 

Læreren kaller han en ressurselev og jeg vet han blir "brukt" i klassen, men likevel balanserer læreren det godt. F.eks er det bare bra for min sønn som tar ting lett å prøve lære det bort til en klassekamerat, da må han tenke gjennom og sette ord på det han selv har forstått og det gjør at kunnskapen sitter godt hos han.

 

Men han skal selvfølgelig utfordres også, er jo litt gøy når han som 4.klassing tok de nasjonale prøvene sammen med 5.klasse og hadde et av de beste resultatene.

 

Lekser kan være en utfordring da, for han begriper overhodet ikke poenget med repitisjon, han kan det jo

 

 

 

Anonymous poster hash: eb638...a88

[LME1001]

 

Så heldig barnet ditt er som har deg som mamma.

 

Anonymous poster hash: ccdeb...9c9

Signerer denne. Stå på! 😊

[Anonym bruker]

De idrettsflinke har det MYE enklere enn de som bare er skoleflinke. Tro meg.

 

Man kan velge og sende barna på klubber som satser på talent, slik at de kan hevde seg etter sitt nivå på sitt alderstrinn. Eller man kan hospitere innad i en klubb (u\hvis lagspill) sammen med eldre barn... Stort sett lar man barna gjøre dette,- og i forhold til det sosiale sliter ikke disse barna, snarere tvert om, de er populære og ettertraktet.. Er de flinke på skolen i tillegg, så har man virkelig skutt gullfuglen når det kommer til bekymringsløs barndom.... Sier ikke at INGEN av denne typen barn kan ha problem...Men ta et barn som ikke eier et fiber i kroppen som tilsier at noe form for idrett skal utøves av dette mennesket.

 

Dette er det ene av mine barn. I tillegg er det en gutt,- på toppen av det hele er han veldig empatisk, snill og ærlig og med plenty av egenskaper verdsatt for JENTER! Han gråter lett, ikke bare når han slår seg eller blir såret, men også når han hører om triste ting,- 2.verdenskrig og drap der f.eks. Eller om han ser andre barn som sliter, blir mobbet får vondt mm...Ikke tøft for en skolegutt og gråte under beretning om holocaust.... Han er over snittet i de fleste fag, og er dermed et "skolelys";- og blir nå og da mobbet for dette i tillegg til og være "dårligst i klassen" på ALT av idrett!!! Mens de to guttene som faktisk er MYE bedre enn ham i skolefag,- OGSÅ er best i klassen i friidrett og fotball og derfor er megapopulære og får skryt av medelever av at de er så flinke på skolen.....

 

Det er trist, og skulle ønske vi trengte og jobbe timesvis med lekser  hver dag bare for og lære ham og lese og klare enkle mattestykker i stedet for at han er "handicappet" når det kommer til idrett..... Vi tar ham med på alpint, svømming, langrenn, sykler lange turer, er på toppturer i fjellet,- og er mye aktiv sammen med ham.. Men det hjelper ikke på hurtigheten, ballkontroll og det som "teller" på skolen..... Vi jobber iherdig med og ha gutter på besøk hjemme og prater med foreldrene til andre gutter om at han får komme på besøk. VI engasjerer oss på skole og på fritidsaktiviteter for og være synlig for de andre barna og til stede for gutten. dette har hjulpet masse på hans sosialisering, men i perioder med lengre opphold (sommerferie eller over en uke pga sykdom midt i skoleåret) da må vi jobbe ekstra mye for og få han "inn" igjen,- hos noen få av gutta....

 

Blir irritert når dere med "perfekte barn" sutrer over andre FORELDRE sin "sjalusi" over barna deres. Noe som kanskje til og med er oppkonstruert i deres egne hoder fordi dere ikke har andre bekymringer når det kommer til barna deres.....Tenke på oss som må se barna slite litt hver dag (mange sliter mye mer enn oss i forhold til vår sønn, så vi innser at vi kunne hatt en enda verre situasjon. Han kunne hatt dysleksi eller vært tallblind i tillegg til mangel på idrettsgener) Tenk dere om før dere "blåser ut" sånn her inne, det er sårende. På samme måte som bilder av  dere i undertøy, med se hvor feit og ekkel jeg er. Jeg er 170 og veier 50 kilo er så slapp og dvask. Kom med tips om hvordan bli mer fit..Også sitter det damer som trener hver dag og spiser sundt der ute som ser ut 10 ganger "verre" ut fra "motebildets skjønnhetskrav".. Og føler de like så godt kan gi opp og la seg forfalle og dø så fort som mulig...FOr og sette det på spissen.

 

Det er greit og komme med en utblåsning og være litt oppgitt, men la det bli litt mer spesifikt opp mot DERES barn og ikke la det virke som at de beste barna har det verst,- alltid...... og at vi foreldre med "dårligere stilte" barn eller bare vanlige barn ikke bruker tid på annet enn og være sint og sur på deg og dine barn... Vi har faktisk mer enn nok med våre egne barn og deres hverdag til og bruke tid og krefter og krefter på og være misunnelig på de bekymringsløse barna...Også er det lov og komme med små drypp om at man VET man er heldige, og at dette er ubetydelig, men at det er godt og å ut frustrasjonen som noen gang kommer.

Anonymous poster hash: 43768...f56

[Anonym bruker]

 

De idrettsflinke har det MYE enklere enn de som bare er skoleflinke. Tro meg.

 

Man kan velge og sende barna på klubber som satser på talent, slik at de kan hevde seg etter sitt nivå på sitt alderstrinn. Eller man kan hospitere innad i en klubb (u\hvis lagspill) sammen med eldre barn... Stort sett lar man barna gjøre dette,- og i forhold til det sosiale sliter ikke disse barna, snarere tvert om, de er populære og ettertraktet.. Er de flinke på skolen i tillegg, så har man virkelig skutt gullfuglen når det kommer til bekymringsløs barndom.... Sier ikke at INGEN av denne typen barn kan ha problem...Men ta et barn som ikke eier et fiber i kroppen som tilsier at noe form for idrett skal utøves av dette mennesket.

 

Dette er det ene av mine barn. I tillegg er det en gutt,- på toppen av det hele er han veldig empatisk, snill og ærlig og med plenty av egenskaper verdsatt for JENTER! Han gråter lett, ikke bare når han slår seg eller blir såret, men også når han hører om triste ting,- 2.verdenskrig og drap der f.eks. Eller om han ser andre barn som sliter, blir mobbet får vondt mm...Ikke tøft for en skolegutt og gråte under beretning om holocaust.... Han er over snittet i de fleste fag, og er dermed et "skolelys";- og blir nå og da mobbet for dette i tillegg til og være "dårligst i klassen" på ALT av idrett!!! Mens de to guttene som faktisk er MYE bedre enn ham i skolefag,- OGSÅ er best i klassen i friidrett og fotball og derfor er megapopulære og får skryt av medelever av at de er så flinke på skolen.....

 

Det er trist, og skulle ønske vi trengte og jobbe timesvis med lekser hver dag bare for og lære ham og lese og klare enkle mattestykker i stedet for at han er "handicappet" når det kommer til idrett..... Vi tar ham med på alpint, svømming, langrenn, sykler lange turer, er på toppturer i fjellet,- og er mye aktiv sammen med ham.. Men det hjelper ikke på hurtigheten, ballkontroll og det som "teller" på skolen..... Vi jobber iherdig med og ha gutter på besøk hjemme og prater med foreldrene til andre gutter om at han får komme på besøk. VI engasjerer oss på skole og på fritidsaktiviteter for og være synlig for de andre barna og til stede for gutten. dette har hjulpet masse på hans sosialisering, men i perioder med lengre opphold (sommerferie eller over en uke pga sykdom midt i skoleåret) da må vi jobbe ekstra mye for og få han "inn" igjen,- hos noen få av gutta....

 

Blir irritert når dere med "perfekte barn" sutrer over andre FORELDRE sin "sjalusi" over barna deres. Noe som kanskje til og med er oppkonstruert i deres egne hoder fordi dere ikke har andre bekymringer når det kommer til barna deres.....Tenke på oss som må se barna slite litt hver dag (mange sliter mye mer enn oss i forhold til vår sønn, så vi innser at vi kunne hatt en enda verre situasjon. Han kunne hatt dysleksi eller vært tallblind i tillegg til mangel på idrettsgener) Tenk dere om før dere "blåser ut" sånn her inne, det er sårende. På samme måte som bilder av dere i undertøy, med se hvor feit og ekkel jeg er. Jeg er 170 og veier 50 kilo er så slapp og dvask. Kom med tips om hvordan bli mer fit..Også sitter det damer som trener hver dag og spiser sundt der ute som ser ut 10 ganger "verre" ut fra "motebildets skjønnhetskrav".. Og føler de like så godt kan gi opp og la seg forfalle og dø så fort som mulig...FOr og sette det på spissen.

 

Det er greit og komme med en utblåsning og være litt oppgitt, men la det bli litt mer spesifikt opp mot DERES barn og ikke la det virke som at de beste barna har det verst,- alltid...... og at vi foreldre med "dårligere stilte" barn eller bare vanlige barn ikke bruker tid på annet enn og være sint og sur på deg og dine barn... Vi har faktisk mer enn nok med våre egne barn og deres hverdag til og bruke tid og krefter og krefter på og være misunnelig på de bekymringsløse barna...Også er det lov og komme med små drypp om at man VET man er heldige, og at dette er ubetydelig, men at det er godt og å ut frustrasjonen som noen gang kommer.

 

Anonymous poster hash: 43768...f56

Det var et langt og utfyllende svar.

Sikker på at sønnen din er en flott gutt, tross sine manglende idrettsgener.

Du virker som en flott og engasjert mamma.

 

Det er tydelig forskjellig praksis ute og går.

Selv om du jobber med å overføre idrettsglede til din sønn, så betyr ikke det at vi i den andre enden av skalaen ikke opplever negative ting.

Mennesker kan være utrolig negative, og spesielt foreldre som kommer som alfahanner foran barnet sitt.

Både jeg og mitt barn har opplevd flere ubehagelige situasjoner.

Foreldre som har direkte sagt i barnets nærvær: " ja, kan du komme å spille her du da? Er ikke du for god for det laget her" og ledd hånlig!

Det har vært mange episoder.

 

Jeg er selvsagt glad for at han mestrer idrett så godt, men å bo på et mindre sted hvor janteloven henger høyt er ikke enkelt!

Til og med du i ditt svar indikerer at vi med perfekte barn ( som

Du sier) skal klappe igjen, at det ikke eksisterer noe annet enn oppkonstruerte problemstillinger!

Vel, det kommer med en tirade av utfordringer ved å være god, som oppleves som motvekt til idrettsgleden.

Når sønnen din som lever og ånder for fotball hver trening blir satt med den dårligste på laget for å fremheve han eller henne, når deres talent går med til å være buffer for de som ikke mestrer fotball.

 

Mitt barn har blitt enormt mye brukt for å hjelpe de svake, noe som også må til, de er et lag og en klasse, men han har også rett til å utvikle seg og bli møtt på sitt nivå!

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

[Anonym bruker]

 

De idrettsflinke har det MYE enklere enn de som bare er skoleflinke. Tro meg.

 

Man kan velge og sende barna på klubber som satser på talent, slik at de kan hevde seg etter sitt nivå på sitt alderstrinn. Eller man kan hospitere innad i en klubb (u\hvis lagspill) sammen med eldre barn... Stort sett lar man barna gjøre dette,- og i forhold til det sosiale sliter ikke disse barna, snarere tvert om, de er populære og ettertraktet.. Er de flinke på skolen i tillegg, så har man virkelig skutt gullfuglen når det kommer til bekymringsløs barndom.... Sier ikke at INGEN av denne typen barn kan ha problem...Men ta et barn som ikke eier et fiber i kroppen som tilsier at noe form for idrett skal utøves av dette mennesket.

 

Dette er det ene av mine barn. I tillegg er det en gutt,- på toppen av det hele er han veldig empatisk, snill og ærlig og med plenty av egenskaper verdsatt for JENTER! Han gråter lett, ikke bare når han slår seg eller blir såret, men også når han hører om triste ting,- 2.verdenskrig og drap der f.eks. Eller om han ser andre barn som sliter, blir mobbet får vondt mm...Ikke tøft for en skolegutt og gråte under beretning om holocaust.... Han er over snittet i de fleste fag, og er dermed et "skolelys";- og blir nå og da mobbet for dette i tillegg til og være "dårligst i klassen" på ALT av idrett!!! Mens de to guttene som faktisk er MYE bedre enn ham i skolefag,- OGSÅ er best i klassen i friidrett og fotball og derfor er megapopulære og får skryt av medelever av at de er så flinke på skolen.....

 

Det er trist, og skulle ønske vi trengte og jobbe timesvis med lekser hver dag bare for og lære ham og lese og klare enkle mattestykker i stedet for at han er "handicappet" når det kommer til idrett..... Vi tar ham med på alpint, svømming, langrenn, sykler lange turer, er på toppturer i fjellet,- og er mye aktiv sammen med ham.. Men det hjelper ikke på hurtigheten, ballkontroll og det som "teller" på skolen..... Vi jobber iherdig med og ha gutter på besøk hjemme og prater med foreldrene til andre gutter om at han får komme på besøk. VI engasjerer oss på skole og på fritidsaktiviteter for og være synlig for de andre barna og til stede for gutten. dette har hjulpet masse på hans sosialisering, men i perioder med lengre opphold (sommerferie eller over en uke pga sykdom midt i skoleåret) da må vi jobbe ekstra mye for og få han "inn" igjen,- hos noen få av gutta....

 

Blir irritert når dere med "perfekte barn" sutrer over andre FORELDRE sin "sjalusi" over barna deres. Noe som kanskje til og med er oppkonstruert i deres egne hoder fordi dere ikke har andre bekymringer når det kommer til barna deres.....Tenke på oss som må se barna slite litt hver dag (mange sliter mye mer enn oss i forhold til vår sønn, så vi innser at vi kunne hatt en enda verre situasjon. Han kunne hatt dysleksi eller vært tallblind i tillegg til mangel på idrettsgener) Tenk dere om før dere "blåser ut" sånn her inne, det er sårende. På samme måte som bilder av dere i undertøy, med se hvor feit og ekkel jeg er. Jeg er 170 og veier 50 kilo er så slapp og dvask. Kom med tips om hvordan bli mer fit..Også sitter det damer som trener hver dag og spiser sundt der ute som ser ut 10 ganger "verre" ut fra "motebildets skjønnhetskrav".. Og føler de like så godt kan gi opp og la seg forfalle og dø så fort som mulig...FOr og sette det på spissen.

 

Det er greit og komme med en utblåsning og være litt oppgitt, men la det bli litt mer spesifikt opp mot DERES barn og ikke la det virke som at de beste barna har det verst,- alltid...... og at vi foreldre med "dårligere stilte" barn eller bare vanlige barn ikke bruker tid på annet enn og være sint og sur på deg og dine barn... Vi har faktisk mer enn nok med våre egne barn og deres hverdag til og bruke tid og krefter og krefter på og være misunnelig på de bekymringsløse barna...Også er det lov og komme med små drypp om at man VET man er heldige, og at dette er ubetydelig, men at det er godt og å ut frustrasjonen som noen gang kommer.

 

Anonymous poster hash: 43768...f56

Det var et langt og utfyllende svar.

Sikker på at sønnen din er en flott gutt, tross sine manglende idrettsgener.

Du virker som en flott og engasjert mamma.

 

Det er tydelig forskjellig praksis ute og går.

Selv om du jobber med å overføre idrettsglede til din sønn, så betyr ikke det at vi i den andre enden av skalaen ikke opplever negative ting.

Mennesker kan være utrolig negative, og spesielt foreldre som kommer som alfahanner foran barnet sitt.

Både jeg og mitt barn har opplevd flere ubehagelige situasjoner.

Foreldre som har direkte sagt i barnets nærvær: " ja, kan du komme å spille her du da? Er ikke du for god for det laget her" og ledd hånlig!

Det har vært mange episoder.

 

Jeg er selvsagt glad for at han mestrer idrett så godt, men å bo på et mindre sted hvor janteloven henger høyt er ikke enkelt!

Til og med du i ditt svar indikerer at vi med perfekte barn ( som

Du sier) skal klappe igjen, at det ikke eksisterer noe annet enn oppkonstruerte problemstillinger!

Vel, det kommer med en tirade av utfordringer ved å være god, som oppleves som motvekt til idrettsgleden.

Når sønnen din som lever og ånder for fotball hver trening blir satt med den dårligste på laget for å fremheve han eller henne, når deres talent går med til å være buffer for de som ikke mestrer fotball.

 

Mitt barn har blitt enormt mye brukt for å hjelpe de svake, noe som også må til, de er et lag og en klasse, men han har også rett til å utvikle seg og bli møtt på sitt nivå!

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

 

Hvis problemet er i fotballsammenheng så må han rett og slatt bytte lag hvis de andre ikke er gode nok.

 

Elrs foreslår jeg at dere oppfordrer ham til å begynne å spille et instrument. Da kan han hele tiden få utfordringer som han må presse seg for å nå. Leksene vil bli tipasset ham hver uke og han vil måtte lære seg å jobbe med oppgaven gjennom hele uka for å klare det som er lekse. Uansett hvor flink han er vil han kunne få utfordringer på eget nivå.

 

Anonymous poster hash: 3b302...726

[Anonym bruker]

Dette tror jeg kommer mye an på hvor i landet/hvilken skole man går på. Hos oss får også de flinke tilrettelagt, og det er ingen stygge eller misunnelige blikk fra andre foreldre. Alle ser ut til å ønske andre det beste.

Anonymous poster hash: 0090a...77d

[Anonym bruker]

Er det en mulighet for at sønnen din kan hoppe opp ett trinn?

Anonymous poster hash: 2d179...186

[Anonym bruker]

 

Dette tror jeg kommer mye an på hvor i landet/hvilken skole man går på. Hos oss får også de flinke tilrettelagt, og det er ingen stygge eller misunnelige blikk fra andre foreldre. Alle ser ut til å ønske andre det beste.

 

Anonymous poster hash: 0090a...77d

Så godt å høre:)

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

[Anonym bruker]

 

 

 

De idrettsflinke har det MYE enklere enn de som bare er skoleflinke. Tro meg.

 

Man kan velge og sende barna på klubber som satser på talent, slik at de kan hevde seg etter sitt nivå på sitt alderstrinn. Eller man kan hospitere innad i en klubb (u\hvis lagspill) sammen med eldre barn... Stort sett lar man barna gjøre dette,- og i forhold til det sosiale sliter ikke disse barna, snarere tvert om, de er populære og ettertraktet.. Er de flinke på skolen i tillegg, så har man virkelig skutt gullfuglen når det kommer til bekymringsløs barndom.... Sier ikke at INGEN av denne typen barn kan ha problem...Men ta et barn som ikke eier et fiber i kroppen som tilsier at noe form for idrett skal utøves av dette mennesket.

 

Dette er det ene av mine barn. I tillegg er det en gutt,- på toppen av det hele er han veldig empatisk, snill og ærlig og med plenty av egenskaper verdsatt for JENTER! Han gråter lett, ikke bare når han slår seg eller blir såret, men også når han hører om triste ting,- 2.verdenskrig og drap der f.eks. Eller om han ser andre barn som sliter, blir mobbet får vondt mm...Ikke tøft for en skolegutt og gråte under beretning om holocaust.... Han er over snittet i de fleste fag, og er dermed et "skolelys";- og blir nå og da mobbet for dette i tillegg til og være "dårligst i klassen" på ALT av idrett!!! Mens de to guttene som faktisk er MYE bedre enn ham i skolefag,- OGSÅ er best i klassen i friidrett og fotball og derfor er megapopulære og får skryt av medelever av at de er så flinke på skolen.....

 

Det er trist, og skulle ønske vi trengte og jobbe timesvis med lekser hver dag bare for og lære ham og lese og klare enkle mattestykker i stedet for at han er "handicappet" når det kommer til idrett..... Vi tar ham med på alpint, svømming, langrenn, sykler lange turer, er på toppturer i fjellet,- og er mye aktiv sammen med ham.. Men det hjelper ikke på hurtigheten, ballkontroll og det som "teller" på skolen..... Vi jobber iherdig med og ha gutter på besøk hjemme og prater med foreldrene til andre gutter om at han får komme på besøk. VI engasjerer oss på skole og på fritidsaktiviteter for og være synlig for de andre barna og til stede for gutten. dette har hjulpet masse på hans sosialisering, men i perioder med lengre opphold (sommerferie eller over en uke pga sykdom midt i skoleåret) da må vi jobbe ekstra mye for og få han "inn" igjen,- hos noen få av gutta....

 

Blir irritert når dere med "perfekte barn" sutrer over andre FORELDRE sin "sjalusi" over barna deres. Noe som kanskje til og med er oppkonstruert i deres egne hoder fordi dere ikke har andre bekymringer når det kommer til barna deres.....Tenke på oss som må se barna slite litt hver dag (mange sliter mye mer enn oss i forhold til vår sønn, så vi innser at vi kunne hatt en enda verre situasjon. Han kunne hatt dysleksi eller vært tallblind i tillegg til mangel på idrettsgener) Tenk dere om før dere "blåser ut" sånn her inne, det er sårende. På samme måte som bilder av dere i undertøy, med se hvor feit og ekkel jeg er. Jeg er 170 og veier 50 kilo er så slapp og dvask. Kom med tips om hvordan bli mer fit..Også sitter det damer som trener hver dag og spiser sundt der ute som ser ut 10 ganger "verre" ut fra "motebildets skjønnhetskrav".. Og føler de like så godt kan gi opp og la seg forfalle og dø så fort som mulig...FOr og sette det på spissen.

 

Det er greit og komme med en utblåsning og være litt oppgitt, men la det bli litt mer spesifikt opp mot DERES barn og ikke la det virke som at de beste barna har det verst,- alltid...... og at vi foreldre med "dårligere stilte" barn eller bare vanlige barn ikke bruker tid på annet enn og være sint og sur på deg og dine barn... Vi har faktisk mer enn nok med våre egne barn og deres hverdag til og bruke tid og krefter og krefter på og være misunnelig på de bekymringsløse barna...Også er det lov og komme med små drypp om at man VET man er heldige, og at dette er ubetydelig, men at det er godt og å ut frustrasjonen som noen gang kommer.

 

Anonymous poster hash: 43768...f56

Det var et langt og utfyllende svar.

Sikker på at sønnen din er en flott gutt, tross sine manglende idrettsgener.

Du virker som en flott og engasjert mamma.

 

Det er tydelig forskjellig praksis ute og går.

Selv om du jobber med å overføre idrettsglede til din sønn, så betyr ikke det at vi i den andre enden av skalaen ikke opplever negative ting.

Mennesker kan være utrolig negative, og spesielt foreldre som kommer som alfahanner foran barnet sitt.

Både jeg og mitt barn har opplevd flere ubehagelige situasjoner.

Foreldre som har direkte sagt i barnets nærvær: " ja, kan du komme å spille her du da? Er ikke du for god for det laget her" og ledd hånlig!

Det har vært mange episoder.

 

Jeg er selvsagt glad for at han mestrer idrett så godt, men å bo på et mindre sted hvor janteloven henger høyt er ikke enkelt!

Til og med du i ditt svar indikerer at vi med perfekte barn ( som

Du sier) skal klappe igjen, at det ikke eksisterer noe annet enn oppkonstruerte problemstillinger!

Vel, det kommer med en tirade av utfordringer ved å være god, som oppleves som motvekt til idrettsgleden.

Når sønnen din som lever og ånder for fotball hver trening blir satt med den dårligste på laget for å fremheve han eller henne, når deres talent går med til å være buffer for de som ikke mestrer fotball.

 

Mitt barn har blitt enormt mye brukt for å hjelpe de svake, noe som også må til, de er et lag og en klasse, men han har også rett til å utvikle seg og bli møtt på sitt nivå!

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

Hvis problemet er i fotballsammenheng så må han rett og slatt bytte lag hvis de andre ikke er gode nok.

 

Elrs foreslår jeg at dere oppfordrer ham til å begynne å spille et instrument. Da kan han hele tiden få utfordringer som han må presse seg for å nå. Leksene vil bli tipasset ham hver uke og han vil måtte lære seg å jobbe med oppgaven gjennom hele uka for å klare det som er lekse. Uansett hvor flink han er vil han kunne få utfordringer på eget nivå.

 

Anonymous poster hash: 3b302...726

De er tre lag og de tre gode på hvert sitt lag!

 

Instrument er nok dessverre ikke noe jeg tror vil falle i smak her. Er veldig opptatt av fysisk utfoldelse og sport.

Men takk for tipset:)

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

[Anonym bruker]

Hva med privat skole? Eller bytte lag?

 

Da jeg var barn var jeg talent i fotball, da hadde jeg egentreninger, og jeg fikk spille på guttelaget og.

Datteren min var danse talent, og ble tidlig plukket ut til å danse på det beste partiet. Så min erfaring er at i hvert fall innen idrett er de stort sett flinke, til å hjelpe fram de flinkeste.

På skolen tror jeg det kan være litt vanskeligere.

Anonymous poster hash: d471b...0a0

[Anonym bruker]

 

 

 

De idrettsflinke har det MYE enklere enn de som bare er skoleflinke. Tro meg.

 

Man kan velge og sende barna på klubber som satser på talent, slik at de kan hevde seg etter sitt nivå på sitt alderstrinn. Eller man kan hospitere innad i en klubb (u\hvis lagspill) sammen med eldre barn... Stort sett lar man barna gjøre dette,- og i forhold til det sosiale sliter ikke disse barna, snarere tvert om, de er populære og ettertraktet.. Er de flinke på skolen i tillegg, så har man virkelig skutt gullfuglen når det kommer til bekymringsløs barndom.... Sier ikke at INGEN av denne typen barn kan ha problem...Men ta et barn som ikke eier et fiber i kroppen som tilsier at noe form for idrett skal utøves av dette mennesket.

 

Dette er det ene av mine barn. I tillegg er det en gutt,- på toppen av det hele er han veldig empatisk, snill og ærlig og med plenty av egenskaper verdsatt for JENTER! Han gråter lett, ikke bare når han slår seg eller blir såret, men også når han hører om triste ting,- 2.verdenskrig og drap der f.eks. Eller om han ser andre barn som sliter, blir mobbet får vondt mm...Ikke tøft for en skolegutt og gråte under beretning om holocaust.... Han er over snittet i de fleste fag, og er dermed et "skolelys";- og blir nå og da mobbet for dette i tillegg til og være "dårligst i klassen" på ALT av idrett!!! Mens de to guttene som faktisk er MYE bedre enn ham i skolefag,- OGSÅ er best i klassen i friidrett og fotball og derfor er megapopulære og får skryt av medelever av at de er så flinke på skolen.....

 

Det er trist, og skulle ønske vi trengte og jobbe timesvis med lekser hver dag bare for og lære ham og lese og klare enkle mattestykker i stedet for at han er "handicappet" når det kommer til idrett..... Vi tar ham med på alpint, svømming, langrenn, sykler lange turer, er på toppturer i fjellet,- og er mye aktiv sammen med ham.. Men det hjelper ikke på hurtigheten, ballkontroll og det som "teller" på skolen..... Vi jobber iherdig med og ha gutter på besøk hjemme og prater med foreldrene til andre gutter om at han får komme på besøk. VI engasjerer oss på skole og på fritidsaktiviteter for og være synlig for de andre barna og til stede for gutten. dette har hjulpet masse på hans sosialisering, men i perioder med lengre opphold (sommerferie eller over en uke pga sykdom midt i skoleåret) da må vi jobbe ekstra mye for og få han "inn" igjen,- hos noen få av gutta....

 

Blir irritert når dere med "perfekte barn" sutrer over andre FORELDRE sin "sjalusi" over barna deres. Noe som kanskje til og med er oppkonstruert i deres egne hoder fordi dere ikke har andre bekymringer når det kommer til barna deres.....Tenke på oss som må se barna slite litt hver dag (mange sliter mye mer enn oss i forhold til vår sønn, så vi innser at vi kunne hatt en enda verre situasjon. Han kunne hatt dysleksi eller vært tallblind i tillegg til mangel på idrettsgener) Tenk dere om før dere "blåser ut" sånn her inne, det er sårende. På samme måte som bilder av dere i undertøy, med se hvor feit og ekkel jeg er. Jeg er 170 og veier 50 kilo er så slapp og dvask. Kom med tips om hvordan bli mer fit..Også sitter det damer som trener hver dag og spiser sundt der ute som ser ut 10 ganger "verre" ut fra "motebildets skjønnhetskrav".. Og føler de like så godt kan gi opp og la seg forfalle og dø så fort som mulig...FOr og sette det på spissen.

 

Det er greit og komme med en utblåsning og være litt oppgitt, men la det bli litt mer spesifikt opp mot DERES barn og ikke la det virke som at de beste barna har det verst,- alltid...... og at vi foreldre med "dårligere stilte" barn eller bare vanlige barn ikke bruker tid på annet enn og være sint og sur på deg og dine barn... Vi har faktisk mer enn nok med våre egne barn og deres hverdag til og bruke tid og krefter og krefter på og være misunnelig på de bekymringsløse barna...Også er det lov og komme med små drypp om at man VET man er heldige, og at dette er ubetydelig, men at det er godt og å ut frustrasjonen som noen gang kommer.

 

Anonymous poster hash: 43768...f56

Det var et langt og utfyllende svar.

Sikker på at sønnen din er en flott gutt, tross sine manglende idrettsgener.

Du virker som en flott og engasjert mamma.

 

Det er tydelig forskjellig praksis ute og går.

Selv om du jobber med å overføre idrettsglede til din sønn, så betyr ikke det at vi i den andre enden av skalaen ikke opplever negative ting.

Mennesker kan være utrolig negative, og spesielt foreldre som kommer som alfahanner foran barnet sitt.

Både jeg og mitt barn har opplevd flere ubehagelige situasjoner.

Foreldre som har direkte sagt i barnets nærvær: " ja, kan du komme å spille her du da? Er ikke du for god for det laget her" og ledd hånlig!

Det har vært mange episoder.

 

Jeg er selvsagt glad for at han mestrer idrett så godt, men å bo på et mindre sted hvor janteloven henger høyt er ikke enkelt!

Til og med du i ditt svar indikerer at vi med perfekte barn ( som

Du sier) skal klappe igjen, at det ikke eksisterer noe annet enn oppkonstruerte problemstillinger!

Vel, det kommer med en tirade av utfordringer ved å være god, som oppleves som motvekt til idrettsgleden.

Når sønnen din som lever og ånder for fotball hver trening blir satt med den dårligste på laget for å fremheve han eller henne, når deres talent går med til å være buffer for de som ikke mestrer fotball.

 

Mitt barn har blitt enormt mye brukt for å hjelpe de svake, noe som også må til, de er et lag og en klasse, men han har også rett til å utvikle seg og bli møtt på sitt nivå!

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

Hvis problemet er i fotballsammenheng så må han rett og slatt bytte lag hvis de andre ikke er gode nok.

 

Elrs foreslår jeg at dere oppfordrer ham til å begynne å spille et instrument. Da kan han hele tiden få utfordringer som han må presse seg for å nå. Leksene vil bli tipasset ham hver uke og han vil måtte lære seg å jobbe med oppgaven gjennom hele uka for å klare det som er lekse. Uansett hvor flink han er vil han kunne få utfordringer på eget nivå.

 

Anonymous poster hash: 3b302...726

De er tre lag og de tre gode på hvert sitt lag!

 

Instrument er nok dessverre ikke noe jeg tror vil falle i smak her. Er veldig opptatt av fysisk utfoldelse og sport.

Men takk for tipset:)

 

Anonymous poster hash: 2a947...fef

 

Hvis de ikke er så gamle, bare 9-11 år eller noe sånt, er de så ulike i utviklingen at det er viktig å ikke legge vekt på å være god. Det kan snu veldig i løpet av noen år, men hvis du så tidlig lager et "stjernelag" og et "taperlag" vil du lett sementere forskjellene slik at de dårligste faller fra i stedenfor å utvikle seg. Det er viktig at lagene totalt sett er ganske jevngode.

 

Hvis du er edd for at gutten ikke får utfordringer nok så la ham få egentrening i tillegg. La ham løpe og gå på ski, trene skudd og driblinger med deg og faren osv.

 

Anonymous poster hash: 3b302...726

[Anonym bruker]

Det er i alle fall IKKE morsomt å være blant de "evnerike" barna på skolen, de som bare lærer ting 10 ganger fortere enn de andre. I tillegg til å skulle agere "hjelpelærer" for de andre, får man en mellomrolle der det man kan vekker en form for vrengt beundring. Man er god nok til å bidra med rette svar, men så skal det hånes litt og latterligjøres.

 

Anonymous poster hash: 2cb3b...763

[Anonym bruker]

Jeg tenker du bor på feil sted. Her får barna gjerne hospitere opp, både på skole og i idrett. En venninne av min sønn hoppet over et klassetrinn, og får matematikkundervisning tre trinn opp. Sønnen min får også engelsk- og matteundervisning to trinn opp, og er permanent flyttet to år opp på fotballen. Har aldri merket sjalusi eller dårlige vibber fra andre foreldre. Lærerene er veldig flinke tilmålte tilpasse undervisningen, og idrettslaget er løsningsorienterte og lite stive.

 

Anonymous poster hash: c0601...b05

Wow... Hvor er dette??

 

 

Anonymous poster hash: 1e84b...84d

[Anonym bruker]

Jeg er evnerik selv og mistenker at vesla mi også er det. Vil anbefale deg å gå inn på lykkeligebarn.no, så du finner noen likesinnede. Hilsen ei som synes det kan være litt kjipt å alltid være "hun smarte"...

 

Anonymous poster hash: 776fc...d00

[Anonym bruker]

Jeg er evnerik selv og mistenker at vesla mi også er det. Vil anbefale deg å gå inn på lykkeligebarn.no, så du finner noen likesinnede. Hilsen ei som synes det kan være litt kjipt å alltid være "hun smarte"...

 

Anonymous poster hash: 776fc...d00

[Anonym bruker]

Jeg er evnerik selv og mistenker at vesla mi også er det. Vil anbefale deg å gå inn på lykkeligebarn.no, så du finner noen likesinnede. Hilsen ei som synes det kan være litt kjipt å alltid være "hun smarte"...

 

Anonymous poster hash: 776fc...d00

Tilsynelatende ikke smart nok til å unngå dobbel-posting.

 

 

 

Anonymous poster hash: 776fc...d00

[Anonym bruker]

Hi, det er mange som deg.

http://www.lykkeligebarn.noHar masse ressurser og kunnskap

Anonymous poster hash: 851f2...57c

[Anonym bruker]

 

Jeg er evnerik selv og mistenker at vesla mi også er det. Vil anbefale deg å gå inn på lykkeligebarn.no, så du finner noen likesinnede. Hilsen ei som synes det kan være litt kjipt å alltid være "hun smarte"... Anonymous poster hash: 776fc...d00

Tilsynelatende ikke smart nok til å unngå dobbel-posting.Anonymous poster hash: 776fc...d00

Og der beviste du poenget mitt.

 

 

Anonymous poster hash: 2cb3b...763