hva burde jeg gjøre? (NAV,utdanning,jobb, Naver?)

[Anonym bruker]

Jeg har vært gjennom en ekstremt tøff tid, og har fått abeidsavklaringspenger i ett år nå. Har også fått den innvilget i et år fremover.

Jeg har veldig liten arb.erfaring da jeg har vært hjemme med barn mens far har reist mye i jobben. Dette gikk jo sånn sett greit da vi var sammen. Vi har nå vært skilt i 3 år.

For ca 7.5 år siden jobbet jeg i halvanne år i bhg som ringevikar.

Jeg har studiekompetanse.

For snart tre år siden begynte jeg på en utdannelse på universitetet her jeg bor. Pga aleneomsorg for 3 små barn + mye som skjedde i min familie klarte jeg ikke studiet og gikk isteden på en gedigen smell. Nå begynner jeg å komme meg opp for litt frisk luft igjen, men hva skal jeg gjøre?

NAV mener det ikke er sikkert jeg får gå på omsorgsrelaterte studier grunnet min bakgrunn (er ikke sikker på om det er smellen de sikter til eller grunnet min vanskelige barndom) Det studiet jeg allerede hadde startet får jeg ikke begynne på igjen, da NAV mener jeg har fått en sjanse der da jeg var frisk.

Jeg vet at jeg har tre unger jeg må forsørge en dag, og da trenger jeg vel en form for utdannelse?

Straks går fristen for søknaden ut og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre..

Ikke vet jeg om jeg hadde klart det heller, men man kommer jo ingen vei utenom å satse?

Virker som om NAV heller vil ha meg hjemme uten å gjøre noe enn å la meg få sjansen til en utdannelse jeg faktisk kan få en jobb i...

Ser dette ble langt nå, men jeg skjønner jo hvorfor folk velger å Nave kan du si...

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Hva i alle dager...!!! Kan du ikke få LOV til å ta den studien du VIL? Mener de, at du ikke kan ta omsorgsstudier, pga vanskelig barndom?!

 

For noe vas! Dette må du ta tak i, kanskje det er en misforståelse??

 

Anonymous poster hash: 975a8...19b

[Anonym bruker]

Hva i alle dager...!!! Kan du ikke få LOV til å ta den studien du VIL? Mener de, at du ikke kan ta omsorgsstudier, pga vanskelig barndom?!

 

For noe vas! Dette må du ta tak i, kanskje det er en misforståelse??

 

Anonymous poster hash: 975a8...19b

ja, altså, det hun sa da hun fortalte meg at jeg ikke kunne ta opp sykepleien (som jeg da gikk på) var at dette var pga jeg hadde "hatt" en sjanse til det allerede, så det var utelukket. Men det kunne også bli problematisk med en omsorgsrelatert utdannelse pga min bakgrunn.. (må jo få spesifisert hva hun mener med det). Hun sammenliknet det med at det kunne være som om en tidligere rusmisbruker skulle jobbet innenfor det. Hvis jeg har en diagnose må det være at jeg har hatt depresjon.

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal jobbe med mennesker da det er det jeg føler jeg har erfaring i og det er hva jeg forstår meg på..

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Det er jo mange som har hatt en vanskelig barndom som selv jobber med mennesker, personer som ruset seg jobber i rusomsorgen, mennesker som hadde foreldre som drakk jobber med pårørende til alkoholmisbrukere osv, de har jo en forståelse som ingen andre har og kan hjelpe på en helt annen måte....

 

Men om du skal ta en utdanning på nav sin regning så kan du ikke velge fritt, da må du bøye deg etter hva de mener er sannsynlig at du vil klare å fullføre og hva det er en reel mulighet for at du kan få jobb som. Nav er jo ingen utdanningsinstitusjon og kaster ikke bort penger på å utdanne folk i ting de ikke mener det er noen fremtid for i yrket, de forvalter jo pengene til Norge AS og må være sikre på at de ikke kaster pengene ut av vinduet.

 

Vil du stå fritt i valg av utdanningsløp må du finansiere det selv, ta opp lån og leve på stipend og ekstrajobb sånn som alle andre.

 

Du får ta en ny prat med saksbehandleren din, kanskje kan det være lurt å prøve seg på en praksisplass for å se hvordan det vil fungere. Assistent på sykehjem, i barnehage eller sfo kanskje, så ser du om dette er en vei du kan gå videre og evt søke utdanning neste år....

Anonymous poster hash: 86816...0a9

[Anonym bruker]

 

Det er jo mange som har hatt en vanskelig barndom som selv jobber med mennesker, personer som ruset seg jobber i rusomsorgen, mennesker som hadde foreldre som drakk jobber med pårørende til alkoholmisbrukere osv, de har jo en forståelse som ingen andre har og kan hjelpe på en helt annen måte....

 

Men om du skal ta en utdanning på nav sin regning så kan du ikke velge fritt, da må du bøye deg etter hva de mener er sannsynlig at du vil klare å fullføre og hva det er en reel mulighet for at du kan få jobb som. Nav er jo ingen utdanningsinstitusjon og kaster ikke bort penger på å utdanne folk i ting de ikke mener det er noen fremtid for i yrket, de forvalter jo pengene til Norge AS og må være sikre på at de ikke kaster pengene ut av vinduet.

 

Vil du stå fritt i valg av utdanningsløp må du finansiere det selv, ta opp lån og leve på stipend og ekstrajobb sånn som alle andre.

 

Du får ta en ny prat med saksbehandleren din, kanskje kan det være lurt å prøve seg på en praksisplass for å se hvordan det vil fungere. Assistent på sykehjem, i barnehage eller sfo kanskje, så ser du om dette er en vei du kan gå videre og evt søke utdanning neste år....

 

Anonymous poster hash: 86816...0a9

 

jeg er jo enig i det du sier, dette er jo også viktig for meg selv (at det finnes jobber etter utdannelse, at det er noe jeg kan makte og fullføre osv) Er jo derfor jeg også ikke vet hva jeg skal gjøre nå... for jeg vet at hvis jeg går ingeniør eller noe som ikke passer til meg/er for vanskelig, så vil jeg ikke få det til.

Jeg kan desverre ikke forsørge ungene på stipend og lån. Jobbe utenom er uaktuelt hvis jeg skal klare utdannelsen.

Problemet er jo også at det kommer til å gå enda et år... som igjen er enda dyrere for NAV. Jeg vil jo få penger av de uansett, så hvordan kan det være bortkastede penger da? Selv om jeg ikke skulle klare det!

 

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

dytter litt på denne

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Hvis du tar opp studielån som alle oss andre så kan du faktisk studere akkurat det du vil!

 

Anonymous poster hash: c6690...bb5

[Anonym bruker]

Hvis du tar opp studielån som alle oss andre så kan du faktisk studere akkurat det du vil!

 

Anonymous poster hash: c6690...bb5

joda, kan ta opp lån, men kan desverre ikke forsørge 3 unger på studielån.

Får jo uansett penger av NAV, så er jo ikke som om det går mindre penger fra din skatt til meg om jeg studerer eller ei med de pengene.. Men en fordel hadde jo vært at jeg da hadde hatt muligheten til å stå på egne bein etter tre år. Det ser jo ikke like lyst ut uten skolegang..

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Isola&Lille+julegave]

Velg klokt. En utdannelse du tjener godt i med barnevennlige arbeidstider!!

Du har enunik mulighet nå når du får det dekket. Bruk det for alt det er verdt!

[Anonym bruker]

Velg klokt. En utdannelse du tjener godt i med barnevennlige arbeidstider!!

Du har enunik mulighet nå når du får det dekket. Bruk det for alt det er verdt!

hvem svarer du?

Har du lest innlegget?

 

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Dersom du er alene med 3 barn er det galskap å velge et turnus yrke. Det fins jo knapt 8-16 jobber og de jobbene som finnes er det naturlig nok stor rift om.

 

Anonymous poster hash: b367a...f57

[Anonym bruker]

Dersom du er alene med 3 barn er det galskap å velge et turnus yrke. Det fins jo knapt 8-16 jobber og de jobbene som finnes er det naturlig nok stor rift om.

 

Anonymous poster hash: b367a...f57

HVA skal jeg gjøre da??

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Altså ærlig talt menneske. Her må du tenke deg kraftig om! Livet er faktisk sånn at man må ta tøffe valg. Med 3 barn du er alene om så er det omtrent umulig å jobbe som sykepleier (med mindre man har stor tilgang på barnevakt)! Har du ikke sjekket opp ang. dette før du begynte på studiet?! Og nå vurderer du samme studie igjen?

 

Legg fra deg alt av tanke på turnusarbeid. Det går ikke. En utdannelse er vel og bra, men det må jo munne ut i en jobb du faktisk kan ha. Hjelper ikke verken deg eller barna dine om du er sykepleier, men ikke kan jobbe pga arbeidstidene. Dessuten er sykepleiestudiet veldig hardt (som du sikkert allerede vet).

 

Du må sette det ned og undersøke andre muligheter. Ingen er skapt til å bare jobbe i et eneste yrke. Du har bare låst deg fast i et spor, du må utvide horisonten litt!

 

Du spør hva du burde gjøre? Tenk realistisk. Ingen sier at om du ikke blir sykepleier så må du bli ingeniør.

Du vil jobbe med mennesker/helseorientert? Da kan du sjekke hva slags yrker i samme retning hvor du unngår turnus. Sjekk jobbmulighetene i området. Vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, lærer, pedagog, osv. Det finnes mange muligheter!!

 

Noe annet du er flink til? Kunne kontorarbeid vært noe? Hva med økonomi, revisjon, eiendomsmegling, akvakultur, eller noe i helt andre baner enn det du tidligere har tenkt? Du har enda noen dager på deg før søknadsfristen går ut. Sett deg ned og les om de forskjellige studiene og mulighetene som finnes. Bruk google aktivt og finn noe som er gjennomførbart som mor til 3!

 

Er sykepleie fremdeles det eneste du vil? FØR du da søker/begynner på studiet så må du legge en plan om hvordan du dkal håndtere turnusarbeidet. Dette starter jo allerede i praksisperiodene, så du må ha en plan for dette før du starter på studiet. Og du må vite at planen holder.

 

Uansett, ta en utdanning. Men vær realist!

 

Anonymous poster hash: ff666...8c4

[Anonym bruker]

Altså ærlig talt menneske. Her må du tenke deg kraftig om! Livet er faktisk sånn at man må ta tøffe valg. Med 3 barn du er alene om så er det omtrent umulig å jobbe som sykepleier (med mindre man har stor tilgang på barnevakt)! Har du ikke sjekket opp ang. dette før du begynte på studiet?! Og nå vurderer du samme studie igjen?

 

Legg fra deg alt av tanke på turnusarbeid. Det går ikke. En utdannelse er vel og bra, men det må jo munne ut i en jobb du faktisk kan ha. Hjelper ikke verken deg eller barna dine om du er sykepleier, men ikke kan jobbe pga arbeidstidene. Dessuten er sykepleiestudiet veldig hardt (som du sikkert allerede vet).

 

Du må sette det ned og undersøke andre muligheter. Ingen er skapt til å bare jobbe i et eneste yrke. Du har bare låst deg fast i et spor, du må utvide horisonten litt!

 

Du spør hva du burde gjøre? Tenk realistisk. Ingen sier at om du ikke blir sykepleier så må du bli ingeniør.

Du vil jobbe med mennesker/helseorientert? Da kan du sjekke hva slags yrker i samme retning hvor du unngår turnus. Sjekk jobbmulighetene i området. Vernepleier, sosionom, barnevernspedagog, lærer, pedagog, osv. Det finnes mange muligheter!!

 

Noe annet du er flink til? Kunne kontorarbeid vært noe? Hva med økonomi, revisjon, eiendomsmegling, akvakultur, eller noe i helt andre baner enn det du tidligere har tenkt? Du har enda noen dager på deg før søknadsfristen går ut. Sett deg ned og les om de forskjellige studiene og mulighetene som finnes. Bruk google aktivt og finn noe som er gjennomførbart som mor til 3!

 

Er sykepleie fremdeles det eneste du vil? FØR du da søker/begynner på studiet så må du legge en plan om hvordan du dkal håndtere turnusarbeidet. Dette starter jo allerede i praksisperiodene, så du må ha en plan for dette før du starter på studiet. Og du må vite at planen holder.

 

Uansett, ta en utdanning. Men vær realist!

 

Anonymous poster hash: ff666...8c4

Okei, her ser det ut til at du har missforstått litt! Sykepleien er ikke det ENESTE jeg vil. Kunne gjerne vært både sosionom og vernepleier bl.anna. Men som du kanskje klarer å lese litt over her, så virker det som om NAV er skeptisk til å la meg ta et studie som innebefatter omsorgsarbeid.

Når det kommer til jobb, så er det klart at jeg måtte ordnet meg om jeg skulle jobbet turnus. Men nå er det jo sånn at NAV uansett har tatt sykepleien av lista.

Lærer kan jeg ikke bli da jeg ikke har gode nok karakterer i norsk og matte.

Er også nødt til å ta utdannelse her jeg bor da jeg har barn som også har samvær med far.

 

Men uansett, takk for råd. Selv med en irritert tone

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Synes nå det høres ut som om du har en saksbehandler som bryr seg. Hadde du kommet inn til saksbehandler og sagt: "Yess! Nå er jeg klar for å fortsette, jeg vet hvorfor jeg gikk på en smell og vet at det ikke kommer til å skje igjen." så ville det mest sannsynlig ikke vært noe problem. Sitter du der og er selv usikker så kan jeg forstå avgjørelsen. Ellers så er jeg enig med #13, tenk gjennom hva du søker på.

Anonymous poster hash: 3b0dc...7db

[Anonym bruker]

Hva i alle dager...!!! Kan du ikke få LOV til å ta den studien du VIL? Mener de, at du ikke kan ta omsorgsstudier, pga vanskelig barndom?!

 

For noe vas! Dette må du ta tak i, kanskje det er en misforståelse??

 

Anonymous poster hash: 975a8...19b

Det er helt vanlig at nav har et ord med i laget på hvilket studie en tar, de vil jo selvfølgelig ikke gi støtte til et studie man kanskje ikke kan jobbe med alikevel

 

Anonymous poster hash: 78ea0...8e3

[Anonym bruker]

 

Synes nå det høres ut som om du har en saksbehandler som bryr seg. Hadde du kommet inn til saksbehandler og sagt: "Yess! Nå er jeg klar for å fortsette, jeg vet hvorfor jeg gikk på en smell og vet at det ikke kommer til å skje igjen." så ville det mest sannsynlig ikke vært noe problem. Sitter du der og er selv usikker så kan jeg forstå avgjørelsen. Ellers så er jeg enig med #13, tenk gjennom hva du søker på.

 

Anonymous poster hash: 3b0dc...7db

 

hmm.. ja, hadde jeg bare kunne sagt det...

Hun bryr seg kanskje, men hun har ikke peil. Ikke henne som har sagt nei heller forsåvidt. Var hun som mente det var positivt å starte opp med sykepleien igjen. Det var det jo altså ikke.

Nå har det seg sånn at jeg har vokst opp under psykisk "terror".. det har nok satt sine spor, og etter å ha blitt helt alene med tre barn (faren ville ikke stille opp i beg.) ble min far arrestert pga bråk i hjemmet. Min søster hadde ringt politiet og sak ble opprettet av politiet pga vår barndom. Avhør ble tatt av hele fam og hele pakka. 6 mnd besøksforbud fikk han og hele fam var i krise.

Utenom det har BF nektet å betale meg ut en krone, og lurt meg trill rundt med å "vente" med bet. Så måtte styre en hel masse med advokater frem og tilbake pga dette.

I tillegg til alt dette var jeg allerede psykisk nedbrutt da jeg startet på skolen. Har hatt et jævla tøft liv og har det enda, men har et håp om å komme ut av dette på en verdig måte.

Ikke alle er født med en sølvskje i munnen.. Ikke at det fungerer som en unnskyldning for meg, snarere tvert imot. Nå skal altså min fortid fortelle meg at jeg da ikke er egnet til å jobbe med mennesker? For er det noe jeg faktisk kan må det være mennesker. Jeg er varmhjertet og faktisk en utrolig sterk person.

Men alt dette får meg til å tvile.. kanskje jeg aldri kan få et normalt liv? Kanskje det lureste er å gå for en uføretrygd. Da ville jeg hvertfall vært sikret økonomisk og jeg hadde hatt god anledning til å følge ungene opp.

Fikk vel ikke med at eksen min var en manipulator og en løgner... Så det er min historie. Noen som er misunnelige?

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

 

 

Synes nå det høres ut som om du har en saksbehandler som bryr seg. Hadde du kommet inn til saksbehandler og sagt: "Yess! Nå er jeg klar for å fortsette, jeg vet hvorfor jeg gikk på en smell og vet at det ikke kommer til å skje igjen." så ville det mest sannsynlig ikke vært noe problem. Sitter du der og er selv usikker så kan jeg forstå avgjørelsen. Ellers så er jeg enig med #13, tenk gjennom hva du søker på.

 

Anonymous poster hash: 3b0dc...7db

 

hmm.. ja, hadde jeg bare kunne sagt det...

Hun bryr seg kanskje, men hun har ikke peil. Ikke henne som har sagt nei heller forsåvidt. Var hun som mente det var positivt å starte opp med sykepleien igjen. Det var det jo altså ikke.

Nå har det seg sånn at jeg har vokst opp under psykisk "terror".. det har nok satt sine spor, og etter å ha blitt helt alene med tre barn (faren ville ikke stille opp i beg.) ble min far arrestert pga bråk i hjemmet. Min søster hadde ringt politiet og sak ble opprettet av politiet pga vår barndom. Avhør ble tatt av hele fam og hele pakka. 6 mnd besøksforbud fikk han og hele fam var i krise.

Utenom det har BF nektet å betale meg ut en krone, og lurt meg trill rundt med å "vente" med bet. Så måtte styre en hel masse med advokater frem og tilbake pga dette.

I tillegg til alt dette var jeg allerede psykisk nedbrutt da jeg startet på skolen. Har hatt et jævla tøft liv og har det enda, men har et håp om å komme ut av dette på en verdig måte.

Ikke alle er født med en sølvskje i munnen.. Ikke at det fungerer som en unnskyldning for meg, snarere tvert imot. Nå skal altså min fortid fortelle meg at jeg da ikke er egnet til å jobbe med mennesker? For er det noe jeg faktisk kan må det være mennesker. Jeg er varmhjertet og faktisk en utrolig sterk person.

Men alt dette får meg til å tvile.. kanskje jeg aldri kan få et normalt liv? Kanskje det lureste er å gå for en uføretrygd. Da ville jeg hvertfall vært sikret økonomisk og jeg hadde hatt god anledning til å følge ungene opp.

Fikk vel ikke med at eksen min var en manipulator og en løgner... Så det er min historie. Noen som er misunnelige?

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

 

Hvorfor tror du det handler om misunnelse?

 

Anonymous poster hash: 78ea0...8e3

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes nå det høres ut som om du har en saksbehandler som bryr seg. Hadde du kommet inn til saksbehandler og sagt: "Yess! Nå er jeg klar for å fortsette, jeg vet hvorfor jeg gikk på en smell og vet at det ikke kommer til å skje igjen." så ville det mest sannsynlig ikke vært noe problem. Sitter du der og er selv usikker så kan jeg forstå avgjørelsen. Ellers så er jeg enig med #13, tenk gjennom hva du søker på.

 

Anonymous poster hash: 3b0dc...7db

 

hmm.. ja, hadde jeg bare kunne sagt det...

Hun bryr seg kanskje, men hun har ikke peil. Ikke henne som har sagt nei heller forsåvidt. Var hun som mente det var positivt å starte opp med sykepleien igjen. Det var det jo altså ikke.

Nå har det seg sånn at jeg har vokst opp under psykisk "terror".. det har nok satt sine spor, og etter å ha blitt helt alene med tre barn (faren ville ikke stille opp i beg.) ble min far arrestert pga bråk i hjemmet. Min søster hadde ringt politiet og sak ble opprettet av politiet pga vår barndom. Avhør ble tatt av hele fam og hele pakka. 6 mnd besøksforbud fikk han og hele fam var i krise.

Utenom det har BF nektet å betale meg ut en krone, og lurt meg trill rundt med å "vente" med bet. Så måtte styre en hel masse med advokater frem og tilbake pga dette.

I tillegg til alt dette var jeg allerede psykisk nedbrutt da jeg startet på skolen. Har hatt et jævla tøft liv og har det enda, men har et håp om å komme ut av dette på en verdig måte.

Ikke alle er født med en sølvskje i munnen.. Ikke at det fungerer som en unnskyldning for meg, snarere tvert imot. Nå skal altså min fortid fortelle meg at jeg da ikke er egnet til å jobbe med mennesker? For er det noe jeg faktisk kan må det være mennesker. Jeg er varmhjertet og faktisk en utrolig sterk person.

Men alt dette får meg til å tvile.. kanskje jeg aldri kan få et normalt liv? Kanskje det lureste er å gå for en uføretrygd. Da ville jeg hvertfall vært sikret økonomisk og jeg hadde hatt god anledning til å følge ungene opp.

Fikk vel ikke med at eksen min var en manipulator og en løgner... Så det er min historie. Noen som er misunnelige?

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

 

Hvorfor tror du det handler om misunnelse?

 

Anonymous poster hash: 78ea0...8e3

 

det spm fortjener ikke et svar.

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Isola&Lille+julegave]

 

 

Velg klokt. En utdannelse du tjener godt i med barnevennlige arbeidstider!!

Du har enunik mulighet nå når du får det dekket. Bruk det for alt det er verdt!

hvem svarer du?

Har du lest innlegget?

 

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

Ja, jeg har lest innlegget. Hun får ta utdanning av NAV. Hun kan ikke velge sykepleier eller omsorgsrelaterte yrker, men hun kan velge noe annet. Derav rådene jeg gav. Ikke vits i å krangle med NAV.

[Anonym bruker]

 

 

Velg klokt. En utdannelse du tjener godt i med barnevennlige arbeidstider!!

Du har enunik mulighet nå når du får det dekket. Bruk det for alt det er verdt!

hvem svarer du?

Har du lest innlegget?

 

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

Ja, jeg har lest innlegget. Hun får ta utdanning av NAV. Hun kan ikke velge sykepleier eller omsorgsrelaterte yrker, men hun kan velge noe annet. Derav rådene jeg gav. Ikke vits i å krangle med NAV.

 

takk for råd ja..

 

hi

 

Anonymous poster hash: 4dcc9...d11

[Anonym bruker]

Alle kan ta studie lån , men noen ganger hindrer sykdom deg å jobbe i yrket du har . Jeg går selv på langtid sykdom fra helsevesenet , ser nå etter 3 år med sykdom at jeg ikke kan gå tilbake . Har betalt mye for utdanningen jeg har, og videreutdanning innen faget. NAV vurdere meg nå for omskolering. Etter å ha jobbet i over 17 år og aldri hatt noen form for støtte ( aldri vært arbeidsledig) synes jeg det er bra systemet kan hjelpe ved sykdom . Synes ikke så mye om de som snylter og Faktisk er frisk nok til å jobbe , de gidder bare ikke . Har en kompis som aldri har jobbet omtrent og ikke skjønner hvorfor NAV har stoppet pengene ....

 

Anonymous poster hash: c33ce...6a5

[tammymor]

Meg over her... Ikke sykemeldt på 3 året.. er på mnd nr 4, men slitt med fravær i perioder pga sykdom siden 2012

[Anonym bruker]

Å gå på NAV penger et år til uten noen form for fremtidsplaner er jo bare å forskjyve problemet. Da er du på sammen sted neste år og hva da om NAV sier sorry pengesekken er lukket. Da har du hvertfall ikke mulighet til å forsørge dine barn.

 

At du ikke skulle kunne jobbe i et omsorgsyrke er veldig rart ut fra de opplysningene du har gitt oss. Skjønner de ikke vil støtte sykepleien da det er et tøft studie både fysiks og psykisk. Pluss at det er vanskelig å forene med å være alenemor. Be om begrunnelse for hvorfor du ikke kan bli barnpleier, helsesøster eller andre omsorgspersoner.

 

Synes du er heldig som får sjansen til å finansiert et studie av det offentlige. De allerfleste må betale for dette selv -også alenemødre.

 

Å skulle kunne søke om uføre på bakgrunn av de opplysningene du har gitt i dine innlegg er forkasteligt. Du sier jo selv at du faktisk kan jobb når du ønsker å utdanne deg som sykepleier. Dersom du ikke ønsker å ta utdanning som NAV anbefaler så må du faktisk bare ta den jobb du kan få om det er i kassen på Rema eller som vaskehjelp.

 

Hilsen kreftoverlevende som ikke har klart å kommet tilbake i sin fulle stilling og ikke motar en krone fra NAV, men betaler sin skatt med glede slik andre som trenger hjelp kan få det.

Anonymous poster hash: 8bc42...bc4

[Anonym bruker]

Hva med å ta en praktisk utdanning? Det er ikke sikkert en høyskole eller universitetsutdanning er tingen for deg hvis du har slitt med norsk og matte.

 

Hva med å bli elektrikker, rørleger, gjørtler, hovslager, kostymesyer eller noe helt annet. Det finnes mange yrkesrettde utdanninger du kan ta.

https://utdanning.no/interesseoversikt/alle/h%C3%A5ndverk

Anonymous poster hash: c9b4c...4c4