Enkelte virker litt "høy" på A4 livet sitt

[Anonym bruker]

Stort hus, stakittgjerde, hund, to komma fire barn, friluftsaktiviteter, kakelotteri, idrettslag, ordnet økonomi, strikte rutiner...

 

Når jeg prater med mange skoleforeldre slår det meg.. De slenger så avslappet ut selvfølgeligheter som at

 

"ja, selvfølgelig er alle helger opptatt ned fotballen"

 

" denne oppussingen tar aldri slutt, og når vi er ferdig må vi begynne på nytt" "

 

"selvsagt gjør barna leksene rett etter skolen - det har aaaaldri vært noe problem hos oss"

 

Gardininteressen og normaliteten kveler meg litt. Er det virkelig så friskt og ordnet hjemme hos alle? Er alle så like? Er det bare vi som sliter med å få endene til å møtes, som har problemer med å følge rutinene til fingerspissene, som ikke har et barn som "løper fra hus til hus"- og som heller aldri får besøk uten at vi avtaler på forhånd ( førsteklasse)

 

Er vi SÅ lite velfungerende som jeg får følelsen av når jeg hører hva andre tar helt for gitt?

 

Et lite, usammenhengende hjertesukk fra en som er langt fra perfekt i en perfekt verden..

 

 

 

Anonymous poster hash: da7b5...d9e

[Anonym bruker]

Litt usikker på hvor du vil hen, da overskriften kritiserer de som lever A4-livet, mens du i innlegget viser at du er sjalu på dette livet...?

 

Ingen er perfekte, men det er nok mye fasade rundt omkring. Ting er ikke nødvendigvis så bra som det kan se ut til.

 

Anonymous poster hash: f1fec...777

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva du skriver og hva du spør om.

Ser ingen sammenheng med overskrift og tekst heller.

 

Anonymous poster hash: 15c24...79d

[Anonym bruker]

Vi er ikke sånn. Ikke at det er noe galt i å være A4 og å like å være A4, men for oss passer det ikke.

Rutiner er kjedelig. Spontanitet er bra. Det er vårt motto

Anonymous poster hash: 8aa85...3b2

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener og er helt enig. Sånne mennesker er gjerne utrolig selvsentrert og snakker mest om seg og sitt.

 

Anonymous poster hash: a83d2...304

[Anonym bruker]

Litt usikker på hvor du vil hen, da overskriften kritiserer de som lever A4-livet, mens du i innlegget viser at du er sjalu på dette livet...?

 

Ingen er perfekte, men det er nok mye fasade rundt omkring. Ting er ikke nødvendigvis så bra som det kan se ut til.

 

Anonymous poster hash: f1fec...777

Jeg kritiserer ikke A4 og jeg er ikke sjalu.

 

Jeg mener at mange KUN snakker om hus og hjem og hage og idrett og perfekte barn osv. Alt virker så veldig perfekt. Nå mener jeg ikke at man skal begynne å diskutere tunge temaer med foreldre på skolen, men en liiiiten ripe i lakken eller slack i rutiner kunne da vel komme frem en gang i blant

 

Jeg er selv vant til A5 livet. Har veldig avslappede venner og ting kan være litt på halv åtte uten at det gjør noe. Jeg er ikke sjalu på denne tilsynelatende perfeksjonen, men føler meg litt malplassert. Bor langt fra mitt opprinnelige nettverk

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 826b8...98c

[Gjest Antarctica]

Tror mange juger litt, eller slenger ut det de tror er forventet av dem.

Og en del er sikkert ikke så interessante, du får nok mest snakk om gardiner og overflatiske ting. Men velg deg noen andre å være sammen med, du. Du MÅ ikke være venninne med noen selv om barnet ditt tilfeldigvis leker med deres barn i noen år av barndommen...

[Anonym bruker]

Tror mange juger litt, eller slenger ut det de tror er forventet av dem.

Og en del er sikkert ikke så interessante, du får nok mest snakk om gardiner og overflatiske ting. Men velg deg noen andre å være sammen med, du. Du MÅ ikke være venninne med noen selv om barnet ditt tilfeldigvis leker med deres barn i noen år av barndommen...

Enig med deg.

 

Det eneste jeg er litt bekymret for er at det går utover barnet vårt hvis vi blir sett på som de litt sære foreldrene i klassen Det er nyttig å ha god kjemi med andre foreldre når det kommer til det sosiale for barnet.

 

Heldigvis har vi gode venner blant foreldrene også. De har det også perfekt, men snakker ikke så mye om det

 

HI

 

Anonymous poster hash: 826b8...98c

[Anonym bruker]

Stort hus, stakittgjerde, hund, to komma fire barn, friluftsaktiviteter, kakelotteri, idrettslag, ordnet økonomi, strikte rutiner...

 

Når jeg prater med mange skoleforeldre slår det meg.. De slenger så avslappet ut selvfølgeligheter som at

 

"ja, selvfølgelig er alle helger opptatt ned fotballen"

 

" denne oppussingen tar aldri slutt, og når vi er ferdig må vi begynne på nytt" "

 

"selvsagt gjør barna leksene rett etter skolen - det har aaaaldri vært noe problem hos oss"

 

Gardininteressen og normaliteten kveler meg litt. Er det virkelig så friskt og ordnet hjemme hos alle? Er alle så like? Er det bare vi som sliter med å få endene til å møtes, som har problemer med å følge rutinene til fingerspissene, som ikke har et barn som "løper fra hus til hus"- og som heller aldri får besøk uten at vi avtaler på forhånd ( førsteklasse)

 

Er vi SÅ lite velfungerende som jeg får følelsen av når jeg hører hva andre tar helt for gitt?

 

Et lite, usammenhengende hjertesukk fra en som er langt fra perfekt i en perfekt verden..

 

 

 

Anonymous poster hash: da7b5...d9e

Skjønner godt hva du mener Sitter å kjenner på det selv. Vi pusser opp og pusser opp, jeg vil spy av det. Så må vi begynne på nytt når vi tror vi er ferdig for vi har brukt så lang tid at det vi begynte med nå er utslitt. Kjenner at det overhode ikke er min kopp te. Vi har også et barn som ikke er A4. Den oppdragelsen vi brukte på eldste fungerer ikke på henne. Lekser får vi ikke gjort hver dag, ikke alle kamper er verdt å kjempe til "the bitter end". Vi klarer ikke engang å få tid til middag hver eneste dag.

Helgene er derfor ganske hellige hos oss der vi koser oss ilag.

 

Men egentlig er jeg selv fornøyd med det livet jeg lever tross alt. Men jeg er ganske bevisst på å ikke skape et glansbilde av livet vårt utad. Vi har det som vi har det

 

Anonymous poster hash: 05306...eb5

[Anonym bruker]

Vi lever ikke ett a4 liv, men veldig mye av tiden vår er satt da vi ahr barn i korps og idrett. Slik at de helgene vi har helt fri, så prøver vi å skjerme disse så mye som mulig slik at vi ikke får noen planer. Vi som familie trenger noen helger innimellom der vi ikke har noen planer, og kan finne på ting OM vi har lyst. Vil vi ligge på sofaen den helgen og bare se på tv så kan vi gjøre det, også uten dårlig samvittighet siden ellers av tiden så er det mye som skjer.

 

Ukedagene er ganske satte. Man til fredag er det minst en unge som har en aktivitet hver dag. Slik at middagen må tilpasses når flest mulig er hjemme, ikke når alle er hjemme osv. Så ingen fast middagstid noen dager.

 

Helger er det også mye som skjer, slik er det og det får vi bare leve med. Derfor vi verner om de få frihelgene vi har. Vi har jo fri selv om det er fotballcuper osv, men det blir mye styr til tider. Både meg og min mann jobber helger i ulik grad, så noen ganger er det en skikkelig kabal som må legges for å få til mest mulig. Heldigvis har ungene gode venner med foreldre, slik at vi kan be om hjelp og vi hjelper de. Totaltsett går det opp i opp.

 

Venner har ungene som går ut og inn av huset her, ungene går også til venner når de vil. Dette har vi vært veldig beviste på. Vi ønsker at ungene skal få oppleve at vi har åpene dører for deres venner. Vi mener det er noe vi får igjen for når de blir større. Vi ser på eldstebarnet i huset at det har hatt noe for seg. Hun blir 18år i år, og hun tar ofte med seg venner hjem her i helgene. De har ofte kommet hit istede for å dra på en fest de skulle på, de vil hellerr være her hjemme. Bråkete og litt styr blir det jo, men heller det enn at de farter rundt på fester og drikker syns jeg. Og at de faktisk setter seg i stua med småsøsken og ser på barnefilmer, sier vel litt om hvor greit de syns det er å ha venner her og hvordan de trives.

 

Huset er ett evig oppussings prosjekt. Vi har ett hus som trenger mye kjærlighet, det vet vi. Vi valgte det pga beliggenheten iforhold til skole og fritidsinteresser. Så vi får heller bo trang og ikke like fint, mot at vi drar andre positive ting ut av det. Siden vi bor så nære skolen kan ungene ha med seg venner hjem fra skolen uten at de må avtale noe med oss.

 

Anonymous poster hash: 6c4e8...fad

[Gjest Antarctica]

 

Tror mange juger litt, eller slenger ut det de tror er forventet av dem.

Og en del er sikkert ikke så interessante, du får nok mest snakk om gardiner og overflatiske ting. Men velg deg noen andre å være sammen med, du. Du MÅ ikke være venninne med noen selv om barnet ditt tilfeldigvis leker med deres barn i noen år av barndommen...

Enig med deg.

Det eneste jeg er litt bekymret for er at det går utover barnet vårt hvis vi blir sett på som de litt sære foreldrene i klassen Det er nyttig å ha god kjemi med andre foreldre når det kommer til det sosiale for barnet.

Heldigvis har vi gode venner blant foreldrene også. De har det også perfekt, men snakker ikke så mye om det

HIAnonymous poster hash: 826b8...98c

Hvis man ser på det i et "livsperspektiv" - hvor mange av foreldrene i klassen vil følge dere over mange år og være "viktige" i livet deres? Vi hadde noen gode naboer om var reserveforeldre for meg da jeg vokste opp, og deres datter var venninna min som barn. De øvrige jeg lekte med kjente jeg jo, og jeg kjente foreldrene, men det er ikke folk som spiller en stor rolle (eller spilte det den gang). Dem var det flest av - ekte venner er det færre av. Og som voksen har jeg ikke mye med ho jenta å gjøre lenger, heller, men jeg har vært glad i foreldrene hennes hele livet. Sånne vokser ikke på trær. Du trenger ikke omgås alle privat. Mht foreldrene i klassen til barna mine tenker jeg at å smile, og innimellom samarbeide med dem, er det som trengs.

[Anonym bruker]

Tenker at det bare er litt overfladisk prat man har med andre foreldre. Vi kan også snakke om huskjøp, oppussing, hytteferier osv. Men står ikke å snakker med folk jeg egentlig ikke kjenner om at det vi har helt frem til sist måned ikke kan ha så mye som sett på et hus pga skyhøy gjeld, eller at oppussingen var på huseierens regning, eller at det er på langt nær vår hytte, det er noen snille venner som har forbarmet seg over oss (gir ikke utrykk for at det er vår hytte altså, men det kan jo tenkes at noen antar det).

 

Anonymous poster hash: b2080...5b9

[Anonym bruker]

jeg tror folk opphøyer A4 livene sine for eller ville de kjedet seg til døde     Jeg finner det faktisk provoserende at folk innbiller seg at jeg synes det er spennende å høre om deres valg av sluk på vaskerommet de pusser opp! Tidstyveri er det slike folk bedriver!

Anonymous poster hash: fbf52...dab

[magica fra tryll]

Derfor jeg trives så godt på Steinerskolen;) Der er det en hel del sånne raringer som meg..hehe. Gardiner og stakittgjerde er ikke noe samtaletema som passer for meg og mannen....

[Anonym bruker]

Stort hus, stakittgjerde, hund, to komma fire barn, friluftsaktiviteter, kakelotteri, idrettslag, ordnet økonomi, strikte rutiner...

 

Når jeg prater med mange skoleforeldre slår det meg.. De slenger så avslappet ut selvfølgeligheter som at

 

"ja, selvfølgelig er alle helger opptatt ned fotballen"

 

" denne oppussingen tar aldri slutt, og når vi er ferdig må vi begynne på nytt" "

 

"selvsagt gjør barna leksene rett etter skolen - det har aaaaldri vært noe problem hos oss"

 

Gardininteressen og normaliteten kveler meg litt. Er det virkelig så friskt og ordnet hjemme hos alle? Er alle så like? Er det bare vi som sliter med å få endene til å møtes, som har problemer med å følge rutinene til fingerspissene, som ikke har et barn som "løper fra hus til hus"- og som heller aldri får besøk uten at vi avtaler på forhånd ( førsteklasse)

 

Er vi SÅ lite velfungerende som jeg får følelsen av når jeg hører hva andre tar helt for gitt?

 

Et lite, usammenhengende hjertesukk fra en som er langt fra perfekt i en perfekt verden..

 

 

 

Anonymous poster hash: da7b5...d9e

Folk som sier "denne oppussingen tar aldri slutt, har jo ikke ting "på stell". Setter "på stell" i anførselstegn fordi hvis du virkelig ikke har ting på stell så er det snakk om drøye ting som å alkis og banke kona si.

 

Hilsen en som alltid pusser opp og har følelsen av at ting ikke er "på stell" 😉

 

Anonymous poster hash: 653ac...ce2

[Anonym bruker]

 

jeg tror folk opphøyer A4 livene sine for eller ville de kjedet seg til døde     Jeg finner det faktisk provoserende at folk innbiller seg at jeg synes det er spennende å høre om deres valg av sluk på vaskerommet de pusser opp! Tidstyveri er det slike folk bedriver!

 

Anonymous poster hash: fbf52...dab

 

Hva spennende er det du snakker om?

 

 

 

Anonymous poster hash: 352aa...c8f

[Gjest thricane]

Det blir jo fort en del av å være med i samfunnet da. Ikke nødvendigvis gardinene og gjerdet, men idrett og kakelotteri. Er jo såpass bundet med jobb og skole, da er det naturlig å bruke tiden på å ordne det fint I huset der en tross alt oppholder seg mye.

[FML]

✔️Stort hus

✔️ stakittgjerde

✔️ hund

✔️ 2 barn

✔️ faste jobber begge to 8-16

✔️ ordnet økonomi

 

Resten du beskriver kjenner jeg meg ikke igjen i, baker hvis jeg må men melder meg ikke frivillig til skole/bhg vare hvis jeg MÅ! Barna får bare ha en aktivitet hver, fordi vi orker ikke bruke hver ettermiddag på å kjøre t/R eller hver helg... Helgene er som regel fyllt opp av et eller annet, men ikke slik at vi gjør noe hele tiden. Jeg bruker somregel helga på husarbeid, siden det fra søndag-fredag ser bomba ut uansett....

 

Ønsker meg mindre hus (mindre å rydde) glad i hunden men av og til så ser jeg frem til dagen hunden ikke er her lengere,jobber i bra jobb som krever mye og betalte bra -men føler jeg ikke lever, visner bort og skulle ønske jeg kunne jobbe redusert (men har ikke råd, huset, studielånet, barna, hunden, bilen osv)

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvor du vil med innlegget.

 

Hos oss har vi ordnet økonomi, et barn som har faste rutiner og max to fritidsaktiviteter.

Et stort hus som ihvertfall en gang i uka er rent (renholder).

 

VI er nok av de som blir litt "rakket" ned på fordi vi er så aktive i fritiden.

(friluftsliv) - (ja det er faktisk viktig for min helse i tillegg til at vi liker det).

 

Jeg bil også "rakket" ned på i mediene fordi jeg er delvis ufør.

 

Ingen som kjenner oss kaller oss A4 fordi vi har så aktiv livsstil. (det hadde vi nok hatt enten jeg hadde vært skadet eller ei)

VI er fysj og føy de som kommer hjem fra skogstur før andre har rukket å tråkke ut av pysjen på lørdager og søndager (dvs vi spiser frokost ca 8 - da har vi vært våkne en times tid - deretter går vi på tur med matpakke og det hele - spiser lunsj i det fri og gå så hjem.) Selvsagt ikke hver lørdag og søndag, men ganske ofte.

 

 

 

Anonymous poster hash: 42184...727

[Superdolly]

Stort hus, stakittgjerde, hund, to komma fire barn, friluftsaktiviteter, kakelotteri, idrettslag, ordnet økonomi, strikte rutiner...

Når jeg prater med mange skoleforeldre slår det meg.. De slenger så avslappet ut selvfølgeligheter som at

"ja, selvfølgelig er alle helger opptatt ned fotballen"

" denne oppussingen tar aldri slutt, og når vi er ferdig må vi begynne på nytt" "

"selvsagt gjør barna leksene rett etter skolen - det har aaaaldri vært noe problem hos oss"

Gardininteressen og normaliteten kveler meg litt. Er det virkelig så friskt og ordnet hjemme hos alle? Er alle så like? Er det bare vi som sliter med å få endene til å møtes, som har problemer med å følge rutinene til fingerspissene, som ikke har et barn som "løper fra hus til hus"- og som heller aldri får besøk uten at vi avtaler på forhånd ( førsteklasse)

Er vi SÅ lite velfungerende som jeg får følelsen av når jeg hører hva andre tar helt for gitt?

Et lite, usammenhengende hjertesukk fra en som er langt fra perfekt i en perfekt verden..Anonymous poster hash: da7b5...d9e

Det er vel mer smalltalk-genet som slår inn, tror du ikke?

 

Jeg snakker også sånn med folk jeg bare kjenner helt overfladisk, for eksempel en del av foreldrene i mine barns klasser. Det er omtrent like meningsfylt og dypt som å snakke om været. Jeg tar ikke opp med disse overfladiske bekjente problemer eller ting vi ikke har på stell. Ikke vil jeg diskutere politikk, religion og verdensproblemer heller. Jeg reserverer de interessante samtaleemnene til folk jeg kjenner godt og som jeg omgås med på et annet nivå enn å møte dem i to minutter ved henting i barnehagen eller sitte ved siden av dem på et foreldremøte. Og jeg legger i hvert fall ikke ut om eventuelle problemer mine barn har, til folk jeg bare er på hils med.

 

Likevel vil man jo gjerne prate litt, eller man føler at man må prate litt, og da velger man jo gjerne nøytrale og ufarlige emner.

[Anonym bruker]

...og noen har det rett og slett helt topp med livet sitt. Jeg kan nesten ikke vente på stakkittgjerdet! Og jeg skjønner godt at noen har det helt nydelig når de får det til. Om jeg får veloppdratte, snille barn, lykkelig kone og mulighet til å kose meg med familien min og holde meg sunn og frisk, ja da skal jeg være kjempestolt og kjempeglad!

 

Jeg kommer til å bli en sånn som er "høy på A4 livet" 😉

 

Kanskje fordi vi gjør en så voldsom innsats for å klare å lage vårt første barn..? Ikke godt å si

 

Anonymous poster hash: eed18...431

[Anonym bruker]

...og noen har det rett og slett helt topp med livet sitt. Jeg kan nesten ikke vente på stakkittgjerdet! Og jeg skjønner godt at noen har det helt nydelig når de får det til. Om jeg får veloppdratte, snille barn, lykkelig kone og mulighet til å kose meg med familien min og holde meg sunn og frisk, ja da skal jeg være kjempestolt og kjempeglad!

 

Jeg kommer til å bli en sånn som er "høy på A4 livet" 😉

 

Kanskje fordi vi gjør en så voldsom innsats for å klare å lage vårt første barn..? Ikke godt å si

 

Anonymous poster hash: eed18...431

He he, enig med deg 😊 Vi holder på å pusse opp, har hus, hage, to barn og ordnet økonomi, og jeg synes det er kjempestas 😊 Jeg vet ikke om andre ser på oss som A4, men vi fyller jo alle "kriteriene". De fleste vennene våre gjør også det, og jeg kjenner meg ikke helt igjen i det at et sånt liv skal være kjedelig. Jeg synes vi har det så mye morro og jeg vil gjerne høre om hvilke gardiner vennene mine vil ha 😊 De fleste jeg kjenner er rett og slett ganske glad for de livene de har valgt å leve tror jeg. Det er jo en grunn til at man har valgt å leve sånn... Det betyr jo ikke at alt er bare fryd og gammen hele tiden, men at man er ganske lykkelig likevel ☺️ Vi hører forresten også til Steinerskolen. Ikke helt A4 det, men vi er forbausende normale 😉

 

Anonymous poster hash: 653ac...ce2

[Anonym bruker]

...og noen har det rett og slett helt topp med livet sitt. Jeg kan nesten ikke vente på stakkittgjerdet! Og jeg skjønner godt at noen har det helt nydelig når de får det til. Om jeg får veloppdratte, snille barn, lykkelig kone og mulighet til å kose meg med familien min og holde meg sunn og frisk, ja da skal jeg være kjempestolt og kjempeglad!

 

Jeg kommer til å bli en sånn som er "høy på A4 livet" 😉

 

Kanskje fordi vi gjør en så voldsom innsats for å klare å lage vårt første barn..? Ikke godt å si

 

Anonymous poster hash: eed18...431

Lykke til med prøvinga forresten 😊 Krysser fingrene for dere 😊👍

 

Anonymous poster hash: 653ac...ce2

[Anonym bruker]

 

...og noen har det rett og slett helt topp med livet sitt. Jeg kan nesten ikke vente på stakkittgjerdet! Og jeg skjønner godt at noen har det helt nydelig når de får det til. Om jeg får veloppdratte, snille barn, lykkelig kone og mulighet til å kose meg med familien min og holde meg sunn og frisk, ja da skal jeg være kjempestolt og kjempeglad!

 

Jeg kommer til å bli en sånn som er "høy på A4 livet"

 

Kanskje fordi vi gjør en så voldsom innsats for å klare å lage vårt første barn..? Ikke godt å si

 

Anonymous poster hash: eed18...431

Lykke til med prøvinga forresten Krysser fingrene for dere

 

Anonymous poster hash: 653ac...ce2

 

Takk for det

 

Anonymous poster hash: eed18...431