Moralsk dilemma : Bund og dement bestemor

[Anonym bruker]

Bestemor har en bund som hun har sydd selv. Hun har i alle år sagt at jeg skal arve den og det er noe hele familien vet. Jeg er eneste barnebarn som er jente. Bestemor har ingen døtre.

Bestemor er også veldig dement. Hun husker oss nesten ikke, hun husker ikke at jeg har barn og hun husker svært lite. Hun er i tillegg fysisk redusert. Hun bor i dag i omsorgsbolig.

 

Dette gjelder bunaden. Pappa sier at jeg bare må dra å hente bunaden sånn at jeg kan begynne å bruke den. Han sier også at jeg bør gjøre det før noen andre henter den. Bestemor har en niese som har veldig lyst på den og som er truende til å ta den.

Jeg er usikker. Jeg vil ha den, både fordi jeg har lyst på bunad og fordi det er et arvestykke som bestemor har sydd selv. Men jeg får meg liksom ikke til å hente den. Det føles så ekkelt. Hun vil aldri huske det, men hun er ikke død. Å begynne å ta ting fra henne føles så uriktig.

 

På den ene siden kan bunaden gå tapt for meg.

På den andre siden så bør dette gjøres riktig.

 

Hva hadde du gjort?

Anonymous poster hash: 31141...06f

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket med familien, hørt om alle var enige i at dette var noe bestemoren din har sagt tidligere når hun var frisk. For å unngå diskusjoner senere. Og for å ha ditt på det rene hvis bestemoren din etter hvert leter etter bunaden. Noe som ofte skjer

Og så ville jeg besøkt henne og snakket med henne om at hun har sagt dette tidligere og at du nå tenkte å hente den, slik at hun kan få se deg på 17. Mai i den vakre bunaden hennes. Det er ikke sikkert hun husker deg eller hva som ble sagt mellom dere selv fem minutter etter du har dratt, men det handler om respekt for henne og det mennesket hun er og har vært.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1f36f...bb0

[Anonym bruker]

 

Bestemor har en bund som hun har sydd selv. Hun har i alle år sagt at jeg skal arve den og det er noe hele familien vet. Jeg er eneste barnebarn som er jente. Bestemor har ingen døtre.

Bestemor er også veldig dement. Hun husker oss nesten ikke, hun husker ikke at jeg har barn og hun husker svært lite. Hun er i tillegg fysisk redusert. Hun bor i dag i omsorgsbolig.

 

Dette gjelder bunaden. Pappa sier at jeg bare må dra å hente bunaden sånn at jeg kan begynne å bruke den. Han sier også at jeg bør gjøre det før noen andre henter den. Bestemor har en niese som har veldig lyst på den og som er truende til å ta den.

Jeg er usikker. Jeg vil ha den, både fordi jeg har lyst på bunad og fordi det er et arvestykke som bestemor har sydd selv. Men jeg får meg liksom ikke til å hente den. Det føles så ekkelt. Hun vil aldri huske det, men hun er ikke død. Å begynne å ta ting fra henne føles så uriktig.

 

På den ene siden kan bunaden gå tapt for meg.

På den andre siden så bør dette gjøres riktig.

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: 31141...06f

Jeg hadde bedt min far, hennes sønn, hente den så han kunne ha den hengende hos seg til hun går bort.

 

Hadde ikke begynt bruke den, det kan fort skape vonde følelser hos familien om de tenker du tar deg til rette før hun engang er død.

 

Men henger bunaden hos din far får ingen andre tatt den og skulle noen spørre etter den kan din far si at den har jo mamma bestandig sagt at xx skal arve så den henger hos meg.

 

Anonymous poster hash: 9efdc...953

[Anonym bruker]

Både jeg og pappa bor, på hver vår kant, langt unna bestemor, men jeg er ofte å besøker henne. Ingen i familien vil se at jeg bruker den og alle vet at jeg skal arve den.

Pappa har ingen søsken. Så det blir pappa sin, og så min da, når bestemor en gang går bort. Det er også resten av familien (bestemor sine søstre, deres menn og deres barn, og barnebarn) inneforstått med. Det er bare ei søster av farmor og hennes datter som er truende til å hente den. Jeg vil ikke at den skal forsvinne ut av vår familie, om dere skjønner.

 

Men det er likevel det med å hente den. Pappa har ingen mulighet til å hente den. Jeg føler, som en skriver, at jeg tar meg til rette.

 

Huff, jeg høres så grisk ut. Jeg vet. Det er ikke sånn jeg vil fremstå altså. Jeg elsker bestemor for alt i verden. Jeg vil bare ike at den nydelige bunaden hun har sydd skal bli borte.

Anonymous poster hash: 31141...06f

[Gjest]

Jeg syns du i første omgang skal høre på din far og hente den hjem til deg og så får du se etter hvert når du begynner å bruke den.

[Serepta]

Om niesen til din bestemor tar den, så er jo det faktisk å stjele.

[Mimzy]

 

Bestemor har en bund som hun har sydd selv. Hun har i alle år sagt at jeg skal arve den og det er noe hele familien vet. Jeg er eneste barnebarn som er jente. Bestemor har ingen døtre.

Bestemor er også veldig dement. Hun husker oss nesten ikke, hun husker ikke at jeg har barn og hun husker svært lite. Hun er i tillegg fysisk redusert. Hun bor i dag i omsorgsbolig.

 

Dette gjelder bunaden. Pappa sier at jeg bare må dra å hente bunaden sånn at jeg kan begynne å bruke den. Han sier også at jeg bør gjøre det før noen andre henter den. Bestemor har en niese som har veldig lyst på den og som er truende til å ta den.

Jeg er usikker. Jeg vil ha den, både fordi jeg har lyst på bunad og fordi det er et arvestykke som bestemor har sydd selv. Men jeg får meg liksom ikke til å hente den. Det føles så ekkelt. Hun vil aldri huske det, men hun er ikke død. Å begynne å ta ting fra henne føles så uriktig.

 

På den ene siden kan bunaden gå tapt for meg.

På den andre siden så bør dette gjøres riktig.

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: 31141...06f

Jeg hadde bedt min far, hennes sønn, hente den så han kunne ha den hengende hos seg til hun går bort.

 

Hadde ikke begynt bruke den, det kan fort skape vonde følelser hos familien om de tenker du tar deg til rette før hun engang er død.

 

Men henger bunaden hos din far får ingen andre tatt den og skulle noen spørre etter den kan din far si at den har jo mamma bestandig sagt at xx skal arve så den henger hos meg.

 

Anonymous poster hash: 9efdc...953

 

Enig med dette

[Anonym bruker]

Leste ikke at  faren din ikke hadde mulighet til å hente den. Da ville jeg hentet den selv om jeg var deg. Det er jo barna hennes som skal arve henne uansett, så hindrer du uansett niesen hennes i å stjele den. Men ville nok ha ventet med å bruke den til det var avklart med fars søsken at du har den og de er inneforstått og enige i dette

Anonymous poster hash: e5d0f...e02

[amandine]

Så lenge din far ikke har søsken og din bestemor ikke har mann i live er det jo kun din far som skal arve etter henne. Gå og hent den, du.

[Førstemann]

Den hadde jeg glatt hentet. Du trenger jo ikke bruke den før du formelt har arvet den om du ikke vil, men du kan da ta vare på den for henne!

[Von Hertelhofen]

Bestemor hadde sikkert vært stolt av at du bruker bunaden hennes. Hun sydde den ikke for at den skal henge i et skap i årevis uten å se dagens lys. Hent den og bruk den med god samvittighet!

[Suzie Que]

Rund og dement bestemor, tenkte jeg, det hørtes både koselig og trist ut.

 

Men ellers er jeg enig i at du kan hente og bruke bunaden med stor glede og god samvittighet.

[Anonym bruker]

Jeg synes dette er helt uetisk, og hadde aldri tatt meg til rette slik når din bestemor ikke er død.

Selv om hun er dement, så kan hun helt sikkert bekrefte at det er greit at du tar den med deg, dersom hun har sagt hun vil du skal arve den.

 

Uansett om du ber om å få ta den med, så vil nok demensen medføre at hun innen kort tid vil spørre alle og enhver hvor bunaden hennes er og lage mye ståhei.

Anonymous poster hash: 2abcf...47f

[Anonym bruker]

Hvis din far er enebarn er det vel ikke noe å lure på engang.Det er han som skal arve henne, og så lenge hun er såpass dement er det ingen som vil lide for det. Hvis du sliter med samvittigheten så har vel din bestemor en verge iom. at hun ikke rår for seg selv? Hvis denne vergen er din far så er problemet løst! Hvis niesen hennes, på den annen side, tar den, så stjeler hun, siden hun ikke er arving (med mindre det finnes et testament som gir bunaden til henne). I teorien skal du derfor ikke behøve å bekymre deg for det, men jeg skjønner jo at du gjør det.

Konklusjon: jeg hadde tatt den. Asap.

Anonymous poster hash: 7e330...e25

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket med bestemoren og hentet den hvis hun syntes det var greit, selv om hun sikkert kommer til å glemme det senere.

 

Jeg har også en dement bestemor, hun bor på sykehjem. Her har vi fordelt de fleste tingene hennes mellom barn og barnebarn til "oppbevaring" (ettersom tingene måtte ut av leiligheten da hun skulle på sykehjem), også er det meningen at vi skal arve disse tingene senere. De er likevel tatt i bruk, ettersom hun ikke har bruk for dem lenger og har sagt det er greit. Noe hun selvfølgelig ikke husker, hun har nok ingen anelse om hvor tingene hennes er og tenker ikke over det heller.

Anonymous poster hash: 58481...019

[Anonym bruker]

Hadde selvsagt hentet den.

Anonymous poster hash: fb25d...0ac

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde snakket med bestemoren og hentet den hvis hun syntes det var greit, selv om hun sikkert kommer til å glemme det senere.

 

Jeg har også en dement bestemor, hun bor på sykehjem. Her har vi fordelt de fleste tingene hennes mellom barn og barnebarn til "oppbevaring" (ettersom tingene måtte ut av leiligheten da hun skulle på sykehjem), også er det meningen at vi skal arve disse tingene senere. De er likevel tatt i bruk, ettersom hun ikke har bruk for dem lenger og har sagt det er greit. Noe hun selvfølgelig ikke husker, hun har nok ingen anelse om hvor tingene hennes er og tenker ikke over det heller.

 

Anonymous poster hash: 58481...019

 

Problemet er vel at noen demente henger seg opp i ting som blir sagt. Om hun spør henne om å få bruke bunaden til 17.mai kan dette spørsmålet surre rundt i hodet hennes og plutselig blir hun helt opphengt i den bunaden, begynner lete etter den, spørre etter den, hvor er bunaden, jeg finner ikke bunaden, jeg vet jeg har en bunad osv. Da kan det kanskje være bedre å ikke si noe men bare stille og pyntelig ta den og henge den hjemme.

 

Jeg tror jeg hadde gjort det, bare hentet den og hengt den i skapet hjemme for å "passe på den". Jeg tror ikke jeg ville klart å bruke den før hun faktisk var borte og arven fordelt, da hadde den vært min. Regner med du vil levere den så du får den 100% tilpasset din kropp også, en bunad skal jo være skreddersydd. Ville ikke gjort det før den faktisk var min.

 

Anonymous poster hash: 9efdc...953

[HeltAnonym]

Hadde hentet den! Og Evt bedt søstra og niesen henvendt seg til din far om de blir sure for det.. Det er DIN bestemor og hun har uttrykt ønske om at du skal arve den, dermed skal det ønske følges..

 

Har vært i lignende situasjon ang noe jeg og min bestefar hadde en avtale om.. Både jeg, min far, min samboer og bestefar visste om dette, men fikk ikke ordnet det før han døde.. Da var det flere som ville ha.. Det ble en diskusjon og pappa sto på sitt og det ble som jeg og bestefar hadde avtalt.. Det er det eneste riktige!

[HvittHus]

Hadde hentet den, men jeg tror faktisk jeg hadde brukt den. Som et lån fram til eieren er borte, og så fikk jeg gjort de forandringer som trengtes etter det.

 

Som anno over tror jeg ikke det er heldig å ta en samtale med bestemor om saken. Er hun veldig dement kan dette skape reaksjoner som blir vanskelige for personalet og dere å takle i etterkant. Hent den stille og rolig og gjør det før niesen får hentet den, for da blir det straks mye verre å få den tilbake.

[Anonym bruker]

Siden din far er enebarn arver han alt med mindre hun har skrevet testamente før hun ble dement. Jeg synes det er helt innenfor å hente bunaden nå.

 

Anonymous poster hash: a169a...8dd