Er alle med overvektige barn klar over dette?

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flere og flere barn rundt oss som må gå under kategorien lettere overvektig, eller som mange foretrekker, litt smålubben. Nå snakker jeg om barn på over 5-6 år, ikke smårollinger. De er ikke direkte tykke, men har litt mer mage og lår enn de burde hatt. Type sånn at huden ikke er helt stram lenger, men de er litt kvapsete. En del av disse barna som jeg vet om nærmer seg nå tenårene og er blitt mer lubben/overvektig med årene, og jeg er bekymret for tendensen.

 

Det jeg lurer litt på et hvordan dette følges opp. En del av dem jeg tenker på som lett overvektige har jeg venninner som ikke er enige med meg i at er overvektige. "Nei, de er jo bare litt smålubben med valpefett, det der er da ikke noe å snakke om!" er deres mening. Er det slik foreldrene også tenker lurer jeg på da? Og helsesøster? For  min erfaring så langt er at disse barna med litt ekstra valpefett som regel ender opp med enda mer fett når de blir eldre. Hvor langt må det ev. gå før foreldrene anerkjenner at det kan være lett fedme involvert og gjøre noe med det?

Anonymous poster hash: 32cea...a5e

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hva du egentlig mener med overskriften din: "Er alle med overvektige barn klar over dette?"

Er "alle" klar over "hva"??

 

Det er vel liten tvil om at gjennomsnittsvekten i befolkningen har økt. Det VET man.

mener du egentlig om alle vet det DU vet, altså at alle egentlig burde være enig med deg i at alle barn med litt ekstra vekt i barneårene automatisk blir overvektige som ungdom og voksne? VET man egentlig det statistisk sett?? Din er faring tiliser altså dette.....Hvor stor er din erfaring da? 3-4 barn? 10 barn? 50 barn? 1000 barn?

 

Jeg aner ikke altså. Jeg har sette barn med overvekt som har blitt radmagre som ungdom og jeg har sett radmagre barn som har blitt veldig overvektige voksne.......

Anonymous poster hash: 2c11d...392

[Anonym bruker]

Alle vi ungene i familien var noen boller som barn. Rundt 8. / 9. klasse skøyt vi fart, vokste og vekta ramlet på plass.

 

Når det gjelder andre sine barn så tar gjerne helsesøster tak i det dersom vekten spinner ut av kontroll.

 

Anonymous poster hash: 1eee8...83b

[Anonym bruker]

Du har rett i at det er flere overvektige barn nå enn før, statistisk sett, og at folks vurdering av hva som er slankt og hva som er lubbent er endret.

Har selv en niåring som er glad i mat, og ikke utpreget slank, og jeg passer på som en smed! Både med kosthold og aktivitet, han skal ikke bli tykkere. Det er et samfunnsproblem, men det er også et problem for dem det gjelder. Jeg unner ingen å være et overvektig barn/en overvektig ungdom. Det er IKKE morsomt. Jeg var ganske lubben til jeg fylte 12, da vokste jeg i et kjemperykk og innhentet min egen kroppsvekt. Men selvbildet var fortsatt innstilt på "jeg er den tjukke".

 

Anonymous poster hash: becd0...1dd

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke helt hva du egentlig mener med overskriften din: "Er alle med overvektige barn klar over dette?"

Er "alle" klar over "hva"??

 

Det er vel liten tvil om at gjennomsnittsvekten i befolkningen har økt. Det VET man.

mener du egentlig om alle vet det DU vet, altså at alle egentlig burde være enig med deg i at alle barn med litt ekstra vekt i barneårene automatisk blir overvektige som ungdom og voksne? VET man egentlig det statistisk sett?? Din er faring tiliser altså dette.....Hvor stor er din erfaring da? 3-4 barn? 10 barn? 50 barn? 1000 barn?

 

Jeg aner ikke altså. Jeg har sette barn med overvekt som har blitt radmagre som ungdom og jeg har sett radmagre barn som har blitt veldig overvektige voksne.......

 

Anonymous poster hash: 2c11d...392

 

Jeg mener om foreldrene til de som har lett overvektige barn innser selv at barna deres er overvektige. Jeg har nemlig dannet meg et inntrykk, gjennom samtaler til mange foreldre som har litt smålubne barn, at de ikke ser ut for å være bevisst dette selv.

 

Jeg har selv 5 barn i alderen 6-15 år som alle går i ganske store skoleklasser og med flere parallellklasser, samt mange venner med barn, mange naboer med flere barn osv, så jeg synes jeg har et ganske stort grunnlag etter hvert.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 32cea...a5e

[Gjest Antarctica]

 

Jeg skjønner ikke helt hva du egentlig mener med overskriften din: "Er alle med overvektige barn klar over dette?"Er "alle" klar over "hva"?? Det er vel liten tvil om at gjennomsnittsvekten i befolkningen har økt. Det VET man.mener du egentlig om alle vet det DU vet, altså at alle egentlig burde være enig med deg i at alle barn med litt ekstra vekt i barneårene automatisk blir overvektige som ungdom og voksne? VET man egentlig det statistisk sett?? Din er faring tiliser altså dette.....Hvor stor er din erfaring da? 3-4 barn? 10 barn? 50 barn? 1000 barn? Jeg aner ikke altså. Jeg har sette barn med overvekt som har blitt radmagre som ungdom og jeg har sett radmagre barn som har blitt veldig overvektige voksne.......Anonymous poster hash: 2c11d...392

 

Jeg mener om foreldrene til de som har lett overvektige barn innser selv at barna deres er overvektige. Jeg har nemlig dannet meg et inntrykk, gjennom samtaler til mange foreldre som har litt smålubne barn, at de ikke ser ut for å være bevisst dette selv. Jeg har selv 5 barn i alderen 6-15 år som alle går i ganske store skoleklasser og med flere parallellklasser, samt mange venner med barn, mange naboer med flere barn osv, så jeg synes jeg har et ganske stort grunnlag etter hvert. HI Anonymous poster hash: 32cea...a5e

Nei, foreldrene ser det ikke selv.

De er "in denial" eller noe. Det er forsket på det!

[Gjest Antarctica]

Her var den:

http://nhi.no/forside/foreldre-ser-ikke-barnas-overvekt-45250.html

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skjønner ikke helt hva du egentlig mener med overskriften din: "Er alle med overvektige barn klar over dette?"Er "alle" klar over "hva"?? Det er vel liten tvil om at gjennomsnittsvekten i befolkningen har økt. Det VET man.mener du egentlig om alle vet det DU vet, altså at alle egentlig burde være enig med deg i at alle barn med litt ekstra vekt i barneårene automatisk blir overvektige som ungdom og voksne? VET man egentlig det statistisk sett?? Din er faring tiliser altså dette.....Hvor stor er din erfaring da? 3-4 barn? 10 barn? 50 barn? 1000 barn? Jeg aner ikke altså. Jeg har sette barn med overvekt som har blitt radmagre som ungdom og jeg har sett radmagre barn som har blitt veldig overvektige voksne.......Anonymous poster hash: 2c11d...392

Jeg mener om foreldrene til de som har lett overvektige barn innser selv at barna deres er overvektige. Jeg har nemlig dannet meg et inntrykk, gjennom samtaler til mange foreldre som har litt smålubne barn, at de ikke ser ut for å være bevisst dette selv. Jeg har selv 5 barn i alderen 6-15 år som alle går i ganske store skoleklasser og med flere parallellklasser, samt mange venner med barn, mange naboer med flere barn osv, så jeg synes jeg har et ganske stort grunnlag etter hvert. HI Anonymous poster hash: 32cea...a5e

Nei, foreldrene ser det ikke selv.

De er "in denial" eller noe. Det er forsket på det!

 

Er det faktisk det? For det stemmer i så fall med mitt inntrykk, men hva med helsestasjonen da? De må jo nødvendigvis reagere?

 

Et av barna mine er veldig kompakt og muskuløs, så han er ganske tung i forhold til høyden sin. Ikke overvektig, men ligger 2,5 strek over på vekt i forhold til lengde på skjemaet. Likevel er huden hans helt stram og han har synlige muskler og trener mye/er veldig aktiv, så det er ikke fett. Likevel påpekte HS dette på sist kontroll, at han var litt tung, så når hun kommenterer ham, så må hun jo nesten si noe til alle dem med litt mer kvapsete og lubne barn også, som garantert er tyngre i forhold til lengde enn det min sønn er?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 32cea...a5e

[Anonym bruker]

Her var den:

http://nhi.no/forside/foreldre-ser-ikke-barnas-overvekt-45250.html

Det der var jo rett og slett både skremmende og trist å lese! Uff, jeg håper helsestasjonen i det minste prøver å snakke foreldrene til fornuft da. For det støtter jo dessverre det jeg lurte på og har dannet meg et inntrykk av.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 32cea...a5e

[Anonym bruker]

Jeg var rund som barn. Ikke tjukk men ikke slank.

Min søster var tynn som en spiker.

Vi levde i samme hus, fikk samme mat osv. Mine foreldre hadde et strengt forhold til godteri og brus og de krevde at vi gikk til idrettsaktiviteter og syklet til skolen og vennene våre.

Jeg fikk alltid høre for at jeg var den tjukke, at jeg måtte passe på, maten min ble kommentert av andre som åpenbart syntes de var i sin gode rett. Mitt selvbilde var ikke godt lenge før jeg ble tenåring. Da vokste jeg det meste av meg - men det dårlige selvbilde har fulgt meg, og betød at jeg i mange år helst ikke spiste sammen med andre mennesker f eks.

Jeg hater slike holdninger hos folk som "Jeg kan se at du/dine barn er overvektige. Mine er det ikke. Hvorfor gjør du ikke noe med det?" Tror du at barn/foreldre ikke selv ser det/forsøker å gjøre noe med de? Tro meg, barn vet utmerket hvem som er tynnest og tjukkest i klassen og de fleste foreldre ønsker ikke for deres barn at de skal bli overvektige. Det er ikke ofte man diskutere med omgangskretsen hvordan man arbeider med saken. Det er veldig skambelagt. Enkelte burde det kanskje være grepet inn over for men veldig mange får ødelagt selvbildet sitt og/eller sitt forhold til mat pga slike holdninger fra omgivelsene. Da er det lett at ting blir enda verre når man når tenårene.

Selv er jeg dypt takknemmelig for at mine barn ikke slekter fysisk på meg men tar etter faren sin. Det tror jeg vil gjøre livet deres mye enklere.

 "jeg har tynne barn og skjønner ikke at ikke alle andre barn er som mine"-tråder hjelper ingenting bortsett fra til å sementere fordommer og få enkelte til å føle seg litt bedre enn naboen.

 

Anonymous poster hash: a337f...f13

[Anonym bruker]

Rutinerte leger og helsesøstre ser forskjell på valpefett og overvekt så de setter inn tiltak der det er nødvendig.

Du derimot virker å ha mer fordommer enn kunnskap. Slike folk holder jeg meg unna.

 

Anonymous poster hash: e28ee...8e4

[ma(G)ma med to små :)]

Vi har et kvapsete barn, og tro meg, vi er fullstendig klar over det, og gjør alt vi kan for at barnet ikke skal legge på seg, men det ser ikke ut til å funke.

Ikke det at barnet blir tykkere, det tror jeg ikke det blir, men vekten øker proporsjonalt med lengden, slik at barnet ikke har blitt noe tynnere selv om det har blitt lengre.

 

Vi har i alle de år hatt et sundt kosthold, type vanlig norsk, men har de siste to årene vært enda med bevisste.

Bytter ut vanlig pasta med fullkornapasta, bruker fullkornsris, bruker en del bønner og linser, salat eller mye grønnsaker til hvert måltid, kuttet ut majones, bruker smørost istedet for smør, aldri juice, brus bare noen helger, yoghurt kun i helgene, baker veldig grove brød, bruker mye knekkebrød.

 

Vi har aldri hatt kjeks, boller e.l. til hverdags, og har det nå nesten ikke til helgen heller.

 

Bruker kjøttdeig av svin, velger grove pølsebrød o.l.

 

 

Jeg tok opp dette med vekt med helsesøster selv, og hun sa det var bra at vi fulgte godt med, og at vi gjorde alt det riktige.

 

 

Barnet vårt spiser altså nå mye sunnere enn de fleste andre barn vi kjenner, og trener mye, men er fortsatt kvapsete.

Vi prøver å kutte ned på mengden mat, men synes det er en veldig vanskelig balansegang, for vi er veldig redde for at vi skal påføre barnet vårt spisevegring eller dårlig selvbilde.

 

Har ikke fokus på vekt ovenfor barnet, da. Kun på helse og hva som gir riktig energi.

 

Dette er faktisk skikkelig vanskelig for oss, og jeg føler at andre ser ned på oss som foreldre, og tror at vi har et dårlig kosthold, siden barnet vårt ser sånn ut.

 

 

Vi andre i familien er normalvektige, og det andre barnt vårt er tynn som en strek.

 

 

 

Så hvis jeg skal svare på spørsmålet ditt ut fra meg selv: ja, vi er i aller høyeste grad klar over det, men det er jammen ikke enkelt!

[Anonym bruker]

Overvektige barn og unge har moderat økt risiko for å utvikle overvekt og fedme i voksen alder. Risikoen øker med stigende alder, og er større hvis en eller begge foreldre har fedme. Forebyggende tiltak bør rette seg mot både kosthold og fysisk aktivitet.

 

 

http://www.fhi.no/tema/overvekt-og-fedme/overvekt-hos-barn-og-unge

 

Anonymous poster hash: fb027...195

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke de ser det.

 

I vår familie er vi "tjukkaser" de fleste av oss. Det ønsker jeg ikke for min sønn. Han er enormt glad i mat, men jeg passer på så han ikke overspiser og jeg sørger for at han får sunn mat, unner han ikke å bli feit sammen med resten av slekta ! Så jeg håper jeg ville lagt merke til det om han begynte å bli overvektig.

Anonymous poster hash: 7410b...a48

[Anonym bruker]

Gutten på 6 år er helt normal størrelse, men jeg er overvektig og veldig bevisst på at han ikke skal bli det. En ting jeg har lagt merke til, er at man i Norge fokuserer veldig på å ikke begrense hvor mye barn spiser. Kanskje det er ikke så heldig særlig for barna som spiser veldig ensidig med mye brødmat?

 

Som baby fikk han så nye av alt som han ville, mens mine venninner i andre land fikk strenge mengder av ulike mattyper å forholde seg til. Etterhvert har jeg også begynnt å begrense han, for jeg merket at det alltid var de samme matvarene han var mer "sulten" for.

 

Nå får han bare grønnsaker (ekskludert poteter og mais) i ubegrensede mengder, resten får han fornuftige porsjoner av. Men ingen matvarer er forbudt og vi kjører ikke sukkerfritt. Brødmat har vi bare én gang om dagen.

 

Vennene hans som er på den lubne siden spiser gjerne veldig mye brød og har lite variery kosthold. Hos oss tenker jeg at dersom han er fremdeles sulten etter 2 skiver, kan han alltid ta et eple og evt. noen nøtter.

 

Anonymous poster hash: c1272...1ae

[Anonym bruker]

Er det noe poeng i seg selv å være fokusert på vekt? Dersom barnet har et sunt kosthold og beveger seg mye er det ikke så mye mer man får gjort uansett.

 

Anonymous poster hash: a2414...a48

[Anonym bruker]

 

Jeg var rund som barn. Ikke tjukk men ikke slank.

Min søster var tynn som en spiker.

Vi levde i samme hus, fikk samme mat osv. Mine foreldre hadde et strengt forhold til godteri og brus og de krevde at vi gikk til idrettsaktiviteter og syklet til skolen og vennene våre.

Jeg fikk alltid høre for at jeg var den tjukke, at jeg måtte passe på, maten min ble kommentert av andre som åpenbart syntes de var i sin gode rett. Mitt selvbilde var ikke godt lenge før jeg ble tenåring. Da vokste jeg det meste av meg - men det dårlige selvbilde har fulgt meg, og betød at jeg i mange år helst ikke spiste sammen med andre mennesker f eks.

Jeg hater slike holdninger hos folk som "Jeg kan se at du/dine barn er overvektige. Mine er det ikke. Hvorfor gjør du ikke noe med det?" Tror du at barn/foreldre ikke selv ser det/forsøker å gjøre noe med de? Tro meg, barn vet utmerket hvem som er tynnest og tjukkest i klassen og de fleste foreldre ønsker ikke for deres barn at de skal bli overvektige. Det er ikke ofte man diskutere med omgangskretsen hvordan man arbeider med saken. Det er veldig skambelagt. Enkelte burde det kanskje være grepet inn over for men veldig mange får ødelagt selvbildet sitt og/eller sitt forhold til mat pga slike holdninger fra omgivelsene. Da er det lett at ting blir enda verre når man når tenårene.

Selv er jeg dypt takknemmelig for at mine barn ikke slekter fysisk på meg men tar etter faren sin. Det tror jeg vil gjøre livet deres mye enklere.

 "jeg har tynne barn og skjønner ikke at ikke alle andre barn er som mine"-tråder hjelper ingenting bortsett fra til å sementere fordommer og få enkelte til å føle seg litt bedre enn naboen.

 

 

Anonymous poster hash: a337f...f13

 

Kjenner meg veldig igjen i kommentarene fra "alle" om hva jeg spiste og drakk. Det ble kommentert at jeg likte saus og smør i motsettning til spiker-søster og jeg skammet meg over at jeg ikke var kresen. Lørdagsgodteriet ble kommentert etc. Ingen kommenterte at jeg kun ble servert loff, jus og halvfabrikat, det var jo normalt. Tykk ble mann av sjokolade og smør, så jeg måtte jo spise enormt av det i smug? Forskjellen på meg og søsteren var at jeg ikke tålte så mye karbo, mens hun gjorde det.

 

Jeg er uenig i at alle prøver å gjøre noe med barns overvekt. Mine foreldre hvilte på valpefett og ventet på vekstspurten som skulle få alt på plass. Den kom aldri, jeg er 1,55 cm. Alle kommentarene gjorde at jeg vegret meg for all fysisk aktivitet og gjerne gikk hele dagen uten mat for å slippe å bli kommentert, før jeg krasjet i skapet hjemme og spiste det som var tilgjengelig, oftest kjeks etc. siden mat ikke var en priortet hos foreldrene mine etter hvert som vi ble eldre og kunne smøre mat selv. Uten alle kommentarene kunne jeg kanskje sluppet å gå gjennom hele oppveksten som overvektig, de forsterket jo alt det som gjorde meg tjukk. Hvem vet, kanskje jeg hadde vokst det av meg om jeg ikke fikk så mange velmenende kommentarer. Det verste var når folk fortalte skrekkhistorier om andre tykke barn, de som kjente en tykk jente som hadde insistert på å gå i bikini også så det såååå fælt ut. Så skulle jeg liksom skjønne at jeg ikke burde gå på stranden for mitt eget beste, uten at de var de slemme som sa at jeg ikke burde vise meg i badetøy. Det sitter i, men jeg tvinger på meg selv badetøyet så barna mine ikke skal bli påvirket.

 

Anonymous poster hash: 57e50...6cf

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 9 år (akkurat fylt) som er 144 cm og 38 kg. I farens familie er de fleste ganske så overvektige, så jeg passer på vekta hans (faren er ute av bildet). Han kan i perioder ha en umettelig apetitt som jeg må tøyle. For et par mnd siden veide han 36, så nå er det et eple + en gulrot til kvelds i stedet for brødskive/frokostblanding f.eks. 

Han har i tillegg Aspbergers og han trenger ingen flere "grunner" til å bli mobbet og sett på som udelikat...

Anonymous poster hash: fd3fa...822

[Anonym bruker]

Rutinerte leger og helsesøstre ser forskjell på valpefett og overvekt så de setter inn tiltak der det er nødvendig.

Du derimot virker å ha mer fordommer enn kunnskap. Slike folk holder jeg meg unna.

 

Anonymous poster hash: e28ee...8e4

Slik leste jeg det også. Hele innlegget ditt er litt ekkelt å lese. Førdommer mot feite barn lukter det lang vei!

Hva vil du med innlegget forresten? "Hjelpe" noen?

 

 

 

Anonymous poster hash: 2fbea...2c9

[Anonym bruker]

Jeg var selv lubben som barn og slank som tenåring.

 

Det gjorde meg ingenting godt å høre at jeg måtte spise mindre middag. Å høre at "nå er du fin" var heller ikke positivt for meg.

 

Et av barna mine er lubbent, men ikke "kvapsete". Jeg satser på å gi henne sunne vaner uten å fokusere på vekt.

 

Anonymous poster hash: f5da0...bea

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter HI som litt klønete i det hun skriver. Det er absolutt en skummel tendens til at vi flytter grensen for hva som er normalvektig og at "Litt lubben" er greit. De barna som kalles "Litt lubben" jeg kjenner til er svært overvektige og ikk vet jeg om det er "genetisk", men hele familien ser slik ut.....

 

Det er med barn som for voksne. Inntaket må justeres i forhold til "uttaket" - altså aktivitetsnivået. Det er begrenset hvor stor foskjellen er på beinstrukturens vekt og det er vel også begrenset hvor mye muskler småunger kan ha.

 

Hvis man har et barn som lever på ekstrem diett (slik jeg ser av noen ovenfor her med gulrot til kveldsmat osv), så må barnet være utrolig stillesittende eller spise ganske så mye annet eller ha en eller annen sykdom dersom det legger på seg likevel. For vanlige friske mennesker i alle aldre er dette faktisk ikke noe hokus pokus.

Anonymous poster hash: bcb04...fdd

[Anonym bruker]

Rutinerte leger og helsesøstre ser forskjell på valpefett og overvekt så de setter inn tiltak der det er nødvendig.

Du derimot virker å ha mer fordommer enn kunnskap. Slike folk holder jeg meg unna.

 

Anonymous poster hash: e28ee...8e4

Ei venninne av meg har ei lang, tynn datter. Hun veier for mye i forhold til alderen, men er slank i forhold til lengda.

 

Og tror du ikke at hun måtte inn til vektkontroll med helsesøster på skolen, selv om jenta er alt annet enn overvektig.

 

 

Anonymous poster hash: f5da0...bea

[Anonym bruker]

Vi har et kvapsete barn, og tro meg, vi er fullstendig klar over det, og gjør alt vi kan for at barnet ikke skal legge på seg, men det ser ikke ut til å funke.

Ikke det at barnet blir tykkere, det tror jeg ikke det blir, men vekten øker proporsjonalt med lengden, slik at barnet ikke har blitt noe tynnere selv om det har blitt lengre.

 

Vi har i alle de år hatt et sundt kosthold, type vanlig norsk, men har de siste to årene vært enda med bevisste.

Bytter ut vanlig pasta med fullkornapasta, bruker fullkornsris, bruker en del bønner og linser, salat eller mye grønnsaker til hvert måltid, kuttet ut majones, bruker smørost istedet for smør, aldri juice, brus bare noen helger, yoghurt kun i helgene, baker veldig grove brød, bruker mye knekkebrød.

 

Vi har aldri hatt kjeks, boller e.l. til hverdags, og har det nå nesten ikke til helgen heller.

 

Bruker kjøttdeig av svin, velger grove pølsebrød o.l.

 

 

Jeg tok opp dette med vekt med helsesøster selv, og hun sa det var bra at vi fulgte godt med, og at vi gjorde alt det riktige.

 

 

Barnet vårt spiser altså nå mye sunnere enn de fleste andre barn vi kjenner, og trener mye, men er fortsatt kvapsete.

Vi prøver å kutte ned på mengden mat, men synes det er en veldig vanskelig balansegang, for vi er veldig redde for at vi skal påføre barnet vårt spisevegring eller dårlig selvbilde.

 

Har ikke fokus på vekt ovenfor barnet, da. Kun på helse og hva som gir riktig energi.

 

Dette er faktisk skikkelig vanskelig for oss, og jeg føler at andre ser ned på oss som foreldre, og tror at vi har et dårlig kosthold, siden barnet vårt ser sånn ut.

 

 

Vi andre i familien er normalvektige, og det andre barnt vårt er tynn som en strek.

 

 

 

Så hvis jeg skal svare på spørsmålet ditt ut fra meg selv: ja, vi er i aller høyeste grad klar over det, men det er jammen ikke enkelt!

 

Bare en kommentar. Når det gjelder karbohydrater så er det noen som er såpass sensitive på dem at det ikke hjelper å kutte fra pasta til grovpaste osv. Bønner og linser kan også gi for stor økning i blodsukker hos noen.

 

Hvis man da har for mye karbohydrater (selv om de tilsynelatende er grove og sunne) og i tillegg kutter ned på fett, da blir det feil for noen.

Det at resten av familien er slanke tyder egentlig bare på at han som ikke er det ikke tåler like godt det kostholdet dere andre holder vekten med. Dette kan være veldig individuelt, og det at resten av familien fungerer på det betyr ikke at han fungerer på det.

 

Du nevner pasta, ris, bønner, linser, grovbrød og knekkebrød.... dette blir nok for mye karbohydrater for den som er overvektig.

Se om du kan kutte ned på karbohydratene, lag wok uten ris/pasta/brød, lag stappe av brokkoli i steden for poteter til middag.

 

Det finnes en del forskning på overvektige barn/ungdom som har kuttet veldig ned på karbohydrater og opp på riktig fett, og har i løpet av kort tid fått normalisert hormonstatusene sine, og vekten sin.

Gutter som går overvektige inn i puberteten kan få problemer med hormonene fordi de har for mye østrogen lagret i fettet.

 

Bare tips - det beste er å søke informasjon om det selv, og du har jo tydeligvis all vilje til å endre ting for gutten din

 

Anonymous poster hash: 7bf2f...5a3

[Anonym bruker]

Jeg kjenner et meget oppegående par som har et barn som er tydelig småtjukk. Detter er de klar over og åpne om, og de gjør sine tiltak for ungen. Det som slår meg er at det likevel alltid er mye kos i dette hjemmet, deilig bakst, vafler, potetgull osv. Jeg tror det kan bli for mye kos og boller, rett og slett.

 

Anonymous poster hash: a5af8...ee1