Du som oppdaget at mannen var utro...

[Anonym bruker]

Forandret du deg etter denne opplevelsen enten fysisk eller psykisk?

Gikk ned eller opp i vekt?

Begynte å trene mer eller mindre?

Gjorde endringer med utseendet?

Eller andre ting?

Anonymous poster hash: b0345...0bb

[Anonym bruker]

Mulig du mener meg...?

 

Jeg oppdaget det. Stor omveltning i livet mitt. Jeg har blitt mindre naiv, mer kynisk. Stoler ikke på folk eller er like glad som jeg var før.

Jeg ble besatt av at uansett hva som hendte skulle jeg i hvert fall se smashing ut, så jeg gikk ned i vekt, trente mer, pyntet meg mer etc. Ironisk nok var ikke dette bare en god følelse, for mannen min så det liksom ikke uansett. Det spilte ingen rolle hva jeg gjorde, jeg kunne uansett ikke sammenlignes med ei ungjente i tjueårene som aldri har født barn. Jeg har blitt vekket. Er mer trist, grubler. Det var en stor rystelser i livet mitt, men det er for tidlig å si hva som skjer i det store og hele.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

[Anonym bruker]

Fullstendig knust i en ukes tid. Klarte så vidt å fungere. Brøt fullstendig sammen mange ganger.

Deretter roet det seg en del men var langt nede psykisk. Tålte ikke å se f eks romantiske komedier og klarte ikke å kose meg sammen med glade mennesker på en fest. Isolerte meg en del. Klarte ikke å spise normalt. Sultfornemmelse og matlyst var borte. Holdt meg i gang igjennom dagen på kjeks. Orket ikke synet av mat mange ganger.

Nå er det ca 18 mndr siden.

Jeg veier omtrent 15 kilo mer enn før. Sliter stadig med spising selv om det går mye bedre.

Jeg har ingen tro på et fremtidig nytt forhold med en annen mann.

Anonymous poster hash: 2382d...c4a

[Anonym bruker]

Tja...jeg gikk ned myyye i vekt, så syk ut på et punkt. Måtte inn til veiing hos legen hver 14 dag. Ble mer kynisk, stoler ikke på menn i det hele tatt.

I perioden etter at jeg begynte å komme meg så pynta jeg meg mer, oppdaga at menn lå langflate og det utnytta jeg (skammer meg)

Men jeg så og ser mye bedre ut enn hun han var utro med. Hun er feit, jeg er ikke bitter lengre, så sier det ikke fordi jeg hater henne. men hun har et stort vektproblem.

Jeg har ny samboer og fått et nytt barn nå

nå i ettertid så ser jeg at hun rett og slett redda meg 😉

 

 

Anonymous poster hash: 73efe...e14

[Nissefisen]

Oppdaget det i to forhold..

 

Etter jeg oppdaget det/fikk beskjed fra noen andre om at min kjære hadde bedratt meg brukte jeg godt og vell ett halvår på å komme over han. Dårlig matlyst, gikk mye ned i vekt, generelt trist og sint. Han hadde liksom yo damer på samme tid.

 

gang nr to ble jeg først veldig lei meg. Gråt ett par dager før det gikk over til at jeg ble skikkelig forbanna. Jeg visse hvem han holdt på med. De hadde begynt å rote sammen mens jeg var på ferie med veninder. Han sa det til meg den dagen jeg kom hjem. De ble sammen og jeg følte for å gjøre hevn. Jeg sendte han en sms om at han bare måtte stikke innom for litt sex hvis han ønsket, det tok vell 30min før han sto utenfor og ringte på når det var ovar overstått så var jeg på en måte kvitt han

[Anonym bruker]

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.

 

Anonymous poster hash: 5fd48...e19

[Anonym bruker]

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Hvordan har det væt mulig for deg å fortsette i forholdet hvis han ikke har innrømmet det? Da har dere ikke fått jobbet dere gjennom det heller. Har dere et sexliv, feks? Spør fordi dette er veldig vanskelig hos oss... Føler jeg kaver meg gjennom dagene... Jeg er bare trist. Og sint.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

[Anonym bruker]

 

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Hvordan har det væt mulig for deg å fortsette i forholdet hvis han ikke har innrømmet det? Da har dere ikke fått jobbet dere gjennom det heller. Har dere et sexliv, feks? Spør fordi dette er veldig vanskelig hos oss... Føler jeg kaver meg gjennom dagene... Jeg er bare trist. Og sint.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

Det er alltid litt tvil tilstede når han er så bestemt på at han er uskyldig. Vet at de fleste mener jeg har fått alle de bevis jeg trenger med noen som fortalte om det, men hva om han snakker sant?

Jeg tror ikke vi kan få det til å fungere igjen når jeg ikke får klart svar, men jeg er samtidig redd for å bryte ekteskapet på feil antakelser.

Det spiser meg fullstendig opp, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har et godt liv ellers så det frister ikke mye å bli alenemor.

 

Anonymous poster hash: 5fd48...e19

[Anonym bruker]

 

 

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Hvordan har det væt mulig for deg å fortsette i forholdet hvis han ikke har innrømmet det? Da har dere ikke fått jobbet dere gjennom det heller. Har dere et sexliv, feks? Spør fordi dette er veldig vanskelig hos oss... Føler jeg kaver meg gjennom dagene... Jeg er bare trist. Og sint.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

Det er alltid litt tvil tilstede når han er så bestemt på at han er uskyldig. Vet at de fleste mener jeg har fått alle de bevis jeg trenger med noen som fortalte om det, men hva om han snakker sant?

Jeg tror ikke vi kan få det til å fungere igjen når jeg ikke får klart svar, men jeg er samtidig redd for å bryte ekteskapet på feil antakelser.

Det spiser meg fullstendig opp, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har et godt liv ellers så det frister ikke mye å bli alenemor.

 

Anonymous poster hash: 5fd48...e19

 

Du er pokker meg tøff. Og har masse integritet!

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

[Anonym bruker]

Som de andre -ble mer kynisk, stolte mindre pp andre generelt, gikk igjennom en periode med mye angst og depresjon. Fikk hjelp - fikk det bedre. 6 år siden. Har ny samboer (som jeg stoler på - til en viss grad, vi jobber med saken), og jeg har det bedre enn noen gang. På en side er jeg glad for at jeg er mindre naiv, på den andre siden skulle jeg ønske jeg slapp å bekymre meg, for jeg tror virkelig jeg har skutt gullfuglen denne gangen.

 

Generelt klarere i hodet, mer vurderende.

 

 

 

Anonymous poster hash: f7dd0...de8

[Anonym bruker]

Jeg har aldri opplevd at en kjæreste har vert utro mot meg, så vet ikke hvordan jeg ville reagert. Men, stusser over de som sammenligner seg med den "andre kvinnen". Virker som endel tenker at; hun er jo feitere/styggere enn meg. Er kanskje en måte å beskytte seg på? For så overfladiske kan vi ikke damer være? 

Selv var jeg utro flere ganger mot min esk. (ung og dum ja) For meg var det bare nærhet/bekreftelse jeg søkte. Sexen betydde ingenting. Var nok vanskelig for min sex å skjønne, men er absolutt ingenting jeg tenkte på dagen etter. 

Anonymous poster hash: 2c5f8...103

[Anonym bruker]

 

Jeg har aldri opplevd at en kjæreste har vert utro mot meg, så vet ikke hvordan jeg ville reagert. Men, stusser over de som sammenligner seg med den "andre kvinnen". Virker som endel tenker at; hun er jo feitere/styggere enn meg. Er kanskje en måte å beskytte seg på? For så overfladiske kan vi ikke damer være? 

Selv var jeg utro flere ganger mot min esk. (ung og dum ja) For meg var det bare nærhet/bekreftelse jeg søkte. Sexen betydde ingenting. Var nok vanskelig for min sex å skjønne, men er absolutt ingenting jeg tenkte på dagen etter. 

 

Anonymous poster hash: 2c5f8...103

 

Man leter etter en grunn. Man grubler og man blir ekstremt usikker på seg selv. Det kan være sexen ikke betyr noe dagen etter men sviket og løgnene gjør.

 

Anonymous poster hash: 2382d...c4a

[Den perfekte mor, påan igjen]

Mistet matlysten, så jeg gikk noe ned i vekt. Etter at jeg omsider tok avgjørelsen og flyttet har jeg fått komplimenter på at jeg blomstrer og ser bra ut. 

 

Jeg vil ikke si jeg har forandret meg som person, jeg har tilgitt han og tror neppe han gjør det igjen mot noen andre. Jeg oppdaget at jeg kjente meg selv ganske godt. Har nok blitt enda mere kynisk mht ansvarsplassering, uansett hva det gjelder. Jeg tar ansvar for hva jeg kan, og legger ansvaret for andres liv på dem. Eks., det var mannen min som var utro, det var ikke mitt ansvar selv om vi var to om å ikke pleie forholdet. Venninna mi som han lå med sviktet meg som venninne, men det var ikke hun som ødela ekteskapet, det var mannen min og jeg.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Hvordan har det væt mulig for deg å fortsette i forholdet hvis han ikke har innrømmet det? Da har dere ikke fått jobbet dere gjennom det heller. Har dere et sexliv, feks? Spør fordi dette er veldig vanskelig hos oss... Føler jeg kaver meg gjennom dagene... Jeg er bare trist. Og sint.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

Det er alltid litt tvil tilstede når han er så bestemt på at han er uskyldig. Vet at de fleste mener jeg har fått alle de bevis jeg trenger med noen som fortalte om det, men hva om han snakker sant?

Jeg tror ikke vi kan få det til å fungere igjen når jeg ikke får klart svar, men jeg er samtidig redd for å bryte ekteskapet på feil antakelser.

Det spiser meg fullstendig opp, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har et godt liv ellers så det frister ikke mye å bli alenemor.

 

Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Du er pokker meg tøff. Og har masse integritet!

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

Jeg behøver ikke å bli påminnet hvor patetisk jeg er, men takk uansett:-(

 

Anonymous poster hash: 5fd48...e19

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Hvordan har det væt mulig for deg å fortsette i forholdet hvis han ikke har innrømmet det? Da har dere ikke fått jobbet dere gjennom det heller. Har dere et sexliv, feks? Spør fordi dette er veldig vanskelig hos oss... Føler jeg kaver meg gjennom dagene... Jeg er bare trist. Og sint.Anonymous poster hash: 96325...c83

Det er alltid litt tvil tilstede når han er så bestemt på at han er uskyldig. Vet at de fleste mener jeg har fått alle de bevis jeg trenger med noen som fortalte om det, men hva om han snakker sant?

Jeg tror ikke vi kan få det til å fungere igjen når jeg ikke får klart svar, men jeg er samtidig redd for å bryte ekteskapet på feil antakelser.

Det spiser meg fullstendig opp, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har et godt liv ellers så det frister ikke mye å bli alenemor.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Du er pokker meg tøff. Og har masse integritet!Anonymous poster hash: 96325...c83

Jeg behøver ikke å bli påminnet hvor patetisk jeg er, men takk uansett:-(Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Du er da alt annet enn patetisk... Men jeg skjønner nok hva du mener. Vi er i samme båt.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Helt knust og tom innvendig. Jeg valgte å bli for barnas skyld, men avskyr mannen og alt han står for. Er over 4 år siden jeg fant det ut, men kan aldri tilgi den dritten. Han nekter for at han var utro, men jeg fikk vite det fra noen på jobben hans. Da var det som om en masse brikker falt på plass så jeg er helt sikker i min sak.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Hvordan har det væt mulig for deg å fortsette i forholdet hvis han ikke har innrømmet det? Da har dere ikke fått jobbet dere gjennom det heller. Har dere et sexliv, feks? Spør fordi dette er veldig vanskelig hos oss... Føler jeg kaver meg gjennom dagene... Jeg er bare trist. Og sint.Anonymous poster hash: 96325...c83

Det er alltid litt tvil tilstede når han er så bestemt på at han er uskyldig. Vet at de fleste mener jeg har fått alle de bevis jeg trenger med noen som fortalte om det, men hva om han snakker sant?

Jeg tror ikke vi kan få det til å fungere igjen når jeg ikke får klart svar, men jeg er samtidig redd for å bryte ekteskapet på feil antakelser.

Det spiser meg fullstendig opp, men vet ikke hva jeg skal gjøre. Vi har et godt liv ellers så det frister ikke mye å bli alenemor.Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Du er pokker meg tøff. Og har masse integritet!Anonymous poster hash: 96325...c83

Jeg behøver ikke å bli påminnet hvor patetisk jeg er, men takk uansett:-(Anonymous poster hash: 5fd48...e19

Du er da alt annet enn patetisk... Men jeg skjønner nok hva du mener. Vi er i samme båt.

 

Anonymous poster hash: 96325...c83

Takk for det c83.

Du spør om vi har et sexliv. Vi har sex, men ganske sjelden. Det gir ikke meg noe. Jeg prøver å tenke på alt annet når vi skal ha sex, men som regel funker det ikke så jeg er lite tilstede i akten.

 

Anonymous poster hash: 5fd48...e19

[Anonym bruker]

Jeg begynte å se på alle menn som drittsekker som kun var ute etter sex å som konstant var utro.

Begynte virkelig å avsky menn!

Kanskje ikke så rart når han var utro når jeg var gravid å veldig følsom..

Jeg begynte å bare utnytte menn til å få de til å betale ting for meg,kjøre meg osv.

Jeg tenkte at de fortjente å bli utnyttet ettersom de uansett bare betalte ting for meg og gjorde meg tjenester i håp om sex til gjengjeld.

Heldigvis forandret synet mitt på menn seg når småen var 4 mnder.

Da ble jeg sammen med en helt fantastisk mann som var veldig flink med barn og som avlastet meg når jeg var sliten.

Han var også veldig omsorgsfull med meg å var der for meg når jeg trengte det.

Etter det fikk jeg troen igjen på at det fins brae menn som er flink med barn og som ikke er utro

Anonymous poster hash: 0db84...2a7

[Anonym bruker]

Hhh

 

Anonymous poster hash: 75214...8ca

[Anonym bruker]

Jeg hadde født 2 mnd tidligere. Så jeg full ammet. Var/er overvektig. Raste ned 10 kg på 3 uker og videre til 20 på De neste 4 ukene.

 

Jeg ble alene med 2 små barn. Kroppen var i sjokk. Kjente ikke sultfølelse. Klarte ikke huske ting osv.

Har nok blitt mer på vakt. Var ikke naiv fra før. Men han lurte ikke bare meg trill rundt alke vennene våre og familien. Dukket en masse annet rart opp også enn utroskap også.

selvtilliten gikk til bunns. Og er på vei opp. Men det går tregt. Møtt en ny nå men han stakkars får jo merke usikkerheten min. Han vet at jeg har vanskeligheter for å stole på han.

 

Anonymous poster hash: 75214...8ca