ÅÅÅÅhh, dette er så vanskelig!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har kjent en fantastisk mann i 2 mnd nå. Vi har begge barn og har valgt å vente med å introdusere disse for dette forholdet. Vi er "kjærester" og møtes så ofte vi kan, men da vi har barn på forskjellige helger og han har 50 prosent så er det ikke så ofte vi kan for eksempel overnatte hos hverandre. Det blir mer at vi møtes når han ikke har sitt barn og kommer bort til meg etter mitt barn har lagt seg.

 

Jeg føler at det er så vanskelig å innlede noe ordentlig når vi ses så sporadisk. Samtidig er jeg også på den med å vente med å introdusere barna og da må det bare bli sånn.

 

Jeg er sykt forelsket og det tror jeg han også er, men det er slitsomt å måtte være så fornuftig når man er forelsket.

 

Er det noen som har noen erfaringer med sånne typer forhold? Er redd det liksom bare skal renne ut i sanden.

 

Nå er det sånn at etter sommerferien så skal vi prøve å fikse sånn at vi har barn på like helger hvertfall, det kan jo være en fordel i det minste..... Men det går ikke før da.

Anonymous poster hash: 91c8a...2b0

[Babykilo]

Ta tiden til hjelp, dere har barn, de er viktigst. Hvis forholdet er ment å fungere, kommer det til å holde. Det er neppe dumt å ta det med ro. To måneder er ingenting. 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg, det er bare det at det er så vanskelig når man er i denne nyforelsket fasen

 

Men på en måte er det også deilig, for det holder jo piffen oppe en stund.... Jeg er også sånn som ikke vil at vi skal flytte sammen før barna er store eller at de har blitt ordentlig kjent og man vet at de fungerer sammen. Vi bor så nærme så det er ingen problemer sånn sett.

 

Og noen måneder til bør man vel holde ut uten å bli introdusert for barn osv.

 

Det er bare det at jeg vil ha HELE HAN på en måte NÅH Vet det høres barnslig ut og at jeg vil rushe ting, men innerst inne vet jeg jo at det er viktig å ha et godt og stabilt grunnlag før man utvikler noe mer.

Anonymous poster hash: 91c8a...2b0

[Babykilo]

 

Jeg er helt enig med deg, det er bare det at det er så vanskelig når man er i denne nyforelsket fasen

 

Men på en måte er det også deilig, for det holder jo piffen oppe en stund.... Jeg er også sånn som ikke vil at vi skal flytte sammen før barna er store eller at de har blitt ordentlig kjent og man vet at de fungerer sammen. Vi bor så nærme så det er ingen problemer sånn sett.

 

Og noen måneder til bør man vel holde ut uten å bli introdusert for barn osv.

 

Det er bare det at jeg vil ha HELE HAN på en måte NÅH Vet det høres barnslig ut og at jeg vil rushe ting, men innerst inne vet jeg jo at det er viktig å ha et godt og stabilt grunnlag før man utvikler noe mer.

 

Anonymous poster hash: 91c8a...2b0

 

Jeg skjønner det, og det er sikkert en deilig følelse, men det anbefales jo å vente minst ett år, og det tror jeg er lurt. Når dere får til å treffes uten barn lettere, så kanskje det hjelper. Så tar dere det derfra.