Seksåring - frekk i munnen.

[Anonym bruker]

Hun somler mye om morgenen med påkledning, og kan svare frekt når jeg be henne kle på seg ditt og datt og finner frem klær: NEI, IKKE DEN dressen!! Jeg sa den blå dressen, er du tunghørt eller?!". Hun svarer generelt mye frekt og spydig og går siste året i barnehage.. herregud, gleder meg til tenårene allerede! Er deres barn slik? 

Anonymous poster hash: a1644...bed

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke normalt.

Du har feilet!

 

Anonymous poster hash: b4819...6c2

[Anonym bruker]

Nei, absolutt ikke normalt.

Du har feilet!

 

Anonymous poster hash: b4819...6c2

 

 

Anonymous poster hash: a1644...bed

[Anonym bruker]

Jeg har en femåring som har begynt å svare frekt i det siste. Venter spent og håper du får noen gode råd, HI!

Anonymous poster hash: 60d83...000

[LivetErEnLek]

At 6 - åringer prøvet seg er absolutt ikke unormalt. Hvilke konsekvenser en slik adder får, er avgjørende for om han/hun fortsetter med dette eller ikke.

[Anonym bruker]

Usikker på hva jeg skal si til henne!! Men jeg ber henne selvsagt slutte og prate sånn. Ender opp med å bli ganske irritert når hun svarer meg så frekt. 

Anonymous poster hash: a1644...bed

[Anonym bruker]

Min eldste, som er 7 år, var (og er) ikke frekk i munnen. Min 5-åring derimot, har slike tendenser. Hvis han sier slike ting, stopper jeg helt opp og sier at "slik prater vi ikke til hverandre, man skal prate pent til hverandre. Nå kan du få spørre på nytt." da sier han: "Kan jeg være så snill å få den blå dressen?" Mitt håp er at han en dag skal bli lei av å måtte si alt flere ganger Han kan komme flere timer senere og si "Unnskyld mamma for at jeg snakket stygt", så jeg tror det nytter. 

Anonymous poster hash: 09f6d...207

Anonymous poster hash: 09f6d...207

[MJ<3]

Dette vil bare utvikle seg om man ikke setter en stopper for det, og sier at det ikke er akseptert oppførsel. Hadde samme problemet med min sønn og jeg tenkte at det bare ville blåse over og valgte å ignorere han.

 

Det skulle jeg ikke gjort. Har måttet ta kampen nå etter han startet skolen, og det har vært tøft, men vi har klart det. Ta den nå du før det eskalerer!

 

Prøv med et belønningssystem med noen punkter man skal klare per dag, og ros mye når det er bra oppførsel.

[LivetErEnLek]

Å snakke, uten å være frekk, skal etter min oppfatning ikke belønnes, det skal være en selvfølge. Når noen snakker sånn til meg, det kan være egne barn, andres barn (jobber i bhg), eller voksne, blir de møtt på samme måte. Jeg stopper helt opp, får blikk kontakt og sier med store bokstaver; Hei! Sånn snakker ikke du til meg, sånn snakker ingen til meg!

Ingen store utredninger om at jeg blir lei meg osv. Så store barn, og voksne for den saks skyld VET at dette ikke er greit og jeg gir ikke mer oppmerksomhet enn absolutt nødvendig på slik adder.

[MJ<3]

Å snakke, uten å være frekk, skal etter min oppfatning ikke belønnes, det skal være en selvfølge. Når noen snakker sånn til meg, det kan være egne barn, andres barn (jobber i bhg), eller voksne, blir de møtt på samme måte. Jeg stopper helt opp, får blikk kontakt og sier med store bokstaver; Hei! Sånn snakker ikke du til meg, sånn snakker ingen til meg!

Ingen store utredninger om at jeg blir lei meg osv. Så store barn, og voksne for den saks skyld VET at dette ikke er greit og jeg gir ikke mer oppmerksomhet enn absolutt nødvendig på slik adder.

Funker sikkert bra på noen det, men det er forskjell på barn også. Og noen er litt mer "vanskelig" enn andre.

[Anonym bruker]

De få gangene de har prøvd seg har jeg bare sakt at når de snakker sån til dem gidder jeg ikke være sammen med dem og så har jeg snudd ryggen til og gått. De hater det. Da har det aldri tatt lang tid før de har bedt om unskyldning.

Anonymous poster hash: 5be24...9cc

[Anonym bruker]

Her prøver man seg av og til, gjerne med uttrykk plukket på skolegården. Han sier det gjerne ikke for å såre, men for å teste effekten eller fordi han synes det er morsomt. Vi bor dessuten i utlandet, hans kontroll over lokalspråket er ikke helt 100%; ikke alt han lukker fra kompisene er like heldig.

 

Det blikket jeg gir han pleier å fjerne enhver tvil om hvorvidt det er morsomt eller ikke å kalle mamma for en "dumme Kuh".

 

Om han ikke skjønner tegningen med "blikket", får han klar beskjed om å ikke være frekk. Jeg er egentlig overrasket over at han ikkke prøver seg oftere i grunn, han er som regel ikke av den. medgjørlige typen. Men vi har alltid vært veldig opptatt av å være høflige med hverandre også når vi er uenige, jeg tror at han skjønner at frekkhet ikke er nødvendig for å markere motstand.

 

Anonymous poster hash: c6ca5...a79