Anonym bruker Skrevet 7. april 2015 #1 Skrevet 7. april 2015 (Uten at dere er altfor slem?) Vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette..Noen av dere mener vel bare at jeg er en slabbedask som gjør det jeg kan for å slippe og jobbe, og dere får mene hva dere vil.. Men nå er det altså sånn. Jeg er 24 uker på vei med mitt andre barn, og har hatt en trøblete start på svangerskapet med blødninger osv. Var 100 % sykemeldt til uke 15.Det stabiliserte seg til slutt heldigvis, men har fremdeles jobbet redusert pga ekstremt mye kvalme og vektnedgang.Dette har heldigvis begynt å roe seg også men har avtale med legen nå at jeg kun skal jobbe 60 % ut tiden, da dette virkelig har tatt på kroppen.. Frem til nå har vi hatt en vikar som har hjulpet meg med jobben (Er kun jeg som driver med det jeg gjør, ordreregistrerting for spesifikke regioner osv) så det har vært kjempe fint.Nå kuttes denne vikaren, og jeg ender med en 100 % jobb fordelt på 60 % av tiden.De andre på arbeidsplassen har ikke kapasitet til å ta på seg noe særlig mer, så dette blir på mine skuldre.Enda det ikke er mitt ”problem” at de kutter vikaren kjenner jeg på det.. er en som jobber hardt og ikke klarer å ha ting liggende lenge.. merker det går mye utover formen og hvordan jeg gruer meg til stresset som venter meg hver dag.. Mer og mer kynnere som plager meg, smerter i rompa, og føler at bare kroppen forfaller.. en 2åring å ta vare på hjemme .. og ja.. føler ingenting er på stell nå og hele meg faller sammen. Vikaren er her en uke til, og jeg har en legetime før dette.. Frister å få redusert tiden enda mer slik at arbeidsgiver nesten blir tvunget til å ha vikar her lenger slik at jeg fremdeles får avlastning..Men det er kanskje dårlig gjort? Bare føler meg litt stressa over dette nå… men jeg vet ikke om jeg bare er pinglete.. Anonymous poster hash: 116a4...e53
Vårfrue Skrevet 7. april 2015 #2 Skrevet 7. april 2015 Hør på kroppen din, og ikke la deg presse til å jobbe mer enn du klarer. Er du 40% sm, så er det vurdert av en lege at du har en arbeidsevne på 60%, altså at du klarer å gjøre 60% av arbeidet du ellers ville ha gjort. Det er ikke automatisk at man skal gå fra jobb tidligere, selv om det ofte er slik det blir praktisert, men at du er sm fra 40% av din arbeidsoppgaver/-mengder. Vet at min arbeidsgiver har søkt på tilskudd for tilrettelegging, slik at min arbeidsgiver får tilbake de utgiftene de har for min tilrettelegging. Så arbeidsgiver har ikke noen ekstra utgifter fordi jeg er gravid. Kontakt din tillitsvalgte/fagforening for råd? Det er jo regler arb.giver må følge. Eller spør legen din om hjelp, du er nok ikke den første som står oppi noe slikt.
Anonym bruker Skrevet 7. april 2015 #3 Skrevet 7. april 2015 Huff, jeg tror jeg vet hvordan du har det! Det er tilsvarende i min jobb. Jeg er eneste ansatt i den stillingen og har ansvaret for 800 ansatte, samt jeg har en 1 åring hjemme som krever mye. Jeg ble sykemeldt i uke 22, pga av svangerskapsmigrene og generelt dårlig form (spyr hver eneste dag og har konstant hodepine), jeg fungerte verken på jobb eller hjemme. Ble først sm 100 % for å sette press på jobben min for å få inn en som kunne avlaste meg. Etter 1 mnd fikk jeg endelig et navn. Begynte å jobbe 60 %, men det viser seg at den personen som skulle hjelpe for det første skal resie vekk halve april og halve mai, samt at hun ikke er frigjort i den stillingen hun har. Så nå har jeg i tre uker hatt 100 % jobb (egentlig mer enn det, da stilingen min utgjør mer og at det var ikke gjort noen itng i den mnd jeg gikk sm) selv om jeg er 40 % sm. Så nå er jeg så sliten som jeg aldri har vært.. Har ikke mulighet til å gå 100 % sm igjen, fordi det er en del veldig viktige ting som jeg MÅ gjøre før perm starter, men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal overleve. Så har vel ingen gode råd, men jeg kan si jeg forstår deg. Jeg lurer på om jeg øker sm til 60 % ut april og så går siste mnd 100 % sm. Fordi jeg kan ikke være utbrent når fødselen starter.. Anonymous poster hash: e2d45...98b
Anonym bruker Skrevet 7. april 2015 #4 Skrevet 7. april 2015 Hør på kroppen din, og ikke la deg presse til å jobbe mer enn du klarer. Er du 40% sm, så er det vurdert av en lege at du har en arbeidsevne på 60%, altså at du klarer å gjøre 60% av arbeidet du ellers ville ha gjort. Det er ikke automatisk at man skal gå fra jobb tidligere, selv om det ofte er slik det blir praktisert, men at du er sm fra 40% av din arbeidsoppgaver/-mengder. Vet at min arbeidsgiver har søkt på tilskudd for tilrettelegging, slik at min arbeidsgiver får tilbake de utgiftene de har for min tilrettelegging. Så arbeidsgiver har ikke noen ekstra utgifter fordi jeg er gravid. Kontakt din tillitsvalgte/fagforening for råd? Det er jo regler arb.giver må følge. Eller spør legen din om hjelp, du er nok ikke den første som står oppi noe slikt. Henspiller med sykemeldingen jeg har nå (ifølge legen) er at jeg skal jobbe kortere dager slik at formen min holder seg bedre.Har lang reisevei og trenger derfor bedre tid på morningen samt å slippe stresset etter jobb.. Hi Anonymous poster hash: 116a4...e53
Vårfrue Skrevet 7. april 2015 #5 Skrevet 7. april 2015 Hør på kroppen din, og ikke la deg presse til å jobbe mer enn du klarer. Er du 40% sm, så er det vurdert av en lege at du har en arbeidsevne på 60%, altså at du klarer å gjøre 60% av arbeidet du ellers ville ha gjort. Det er ikke automatisk at man skal gå fra jobb tidligere, selv om det ofte er slik det blir praktisert, men at du er sm fra 40% av din arbeidsoppgaver/-mengder. Vet at min arbeidsgiver har søkt på tilskudd for tilrettelegging, slik at min arbeidsgiver får tilbake de utgiftene de har for min tilrettelegging. Så arbeidsgiver har ikke noen ekstra utgifter fordi jeg er gravid. Kontakt din tillitsvalgte/fagforening for råd? Det er jo regler arb.giver må følge. Eller spør legen din om hjelp, du er nok ikke den første som står oppi noe slikt. Henspiller med sykemeldingen jeg har nå (ifølge legen) er at jeg skal jobbe kortere dager slik at formen min holder seg bedre.Har lang reisevei og trenger derfor bedre tid på morningen samt å slippe stresset etter jobb.. Hi Anonymous poster hash: 116a4...e53 Det er jo helt greit det. Mange som gjør det sånn. Men du skal fortsatt ikke gjøre 100% arbeid på 60% tid. Arb.giver er jo pålagt ved lov å tilrettelegge eller omplassere så langt som mulig, og hvis det ikke lenger er mulig, har du krav på svangerskapspenger. Se på nav sine nettsider. De har en ganske grei oversikt over hvem som har rett til svangerskapspenger og sykepenger. Arbeid med stressbelasting og psykosoiale forhold som kan føre til skader på fosteret gir rett til svangerskapspenger, så slipper du å bruke opp sykemeldingsperioden din under graviditeten hvis du ikke er syk. Det er lege eller jordmor som skal gjøre den medisinske vurderingen om fosteret kan få skader eller ikke. Så, stå på kravene, og ikke la arb.giver kjøre over deg fordi de ikke vil/klarer å få tak i en vikar.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå