Slankeoperasjon! Hvorfor velger noen det?

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke heller få hjelp til å slutte og bruke mat som trøst, og trene, spise sunt som andre som vil ned i vekt!

Unnskyldningen jeg hører er: Det er ingen lett løsning!

Neivel, men hvorfor skjære bort magesekken så du ikke orker å dytte i deg mat da?

Hvis det ikke er enkelt så tren og spis sunt istedet!?

 

Anonymous poster hash: eb506...25d

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 30d2a...9a5

[Anonym bruker]

Helt enig.

 

Anonymous poster hash: f45f3...e2e

[Anonym bruker]

Lurer du virkelig på hvorfor?

 

Tror du det er "bare bare", når man veier 350 kg og ikke kan gå?

 

Anonymous poster hash: d9b2d...d0b

[Anonym bruker]

Nja, av de jeg kjenner som har operert seg, så er ingen i 200 kg + kategorien. Alle har vært i 100-140 kilo kategorien. Og da KAN man slanke seg ned uten operasjon.

 

Men pengene rår, og private klinikker selger sjela for å tjene noen slanter på usikre overvektige som er lei av å prøve.

 

Men, ikke mitt liv,ikke mitt problem. Andres valg påvirker ikke meg og bryr meg fint lite.

 

Anonymous poster hash: d9f24...13b

[Anonym bruker]

En på 350 kg vil tvilsomt få operasjon da det er for risikofylt. De fleste må ned en del kilo før de får slankeoperasjon. Det kan jo være en ekstra motivasjon for dem.

 

Anonymous poster hash: 55dc8...4b3

 

Anonymous poster hash: 55dc8...4b3

[Anonym bruker]

Akk und ve....

 

Slankeoperasjon er ikke beregnet for de som vil gå ned 10-15 kg. Det er strenge krav og ofte lange ventelister. Det er beregnet for de som av en eller annen grunn ikke klarer å gå ned bare "ved å skjerpe seg og slutte å dytte i seg mat". Mat og psykisk helse henger ofte sammen, og mange har reelle problemer med mat. Det er ikke bare å ta seg sammen for dem. Tror du virkelig at folk veier 200 kg+ fordi de vil det?

 

Kan ikke narkotikamisbrukere bare slutte å ta narkotika da? Eller røykere bare slutte å røyke? Eller spilleavhengige bare slutte å spille? Eller deprimerte bare ta seg sammen? Eller de som er utbrente/har utmattelsessyndrom bare ta seg sammen og få ræva i gir?

 

Jeg synes det er bra de selv tar grep og ser at vekta faktisk er et helseproblem som de vil gjøre noe med. Etter en slankeoperasjon må man følge en streng diett da magesekken lett kan utvide seg igjen hvis man stapper innpå. Så det er ikke en magisk operasjon som uten innsats gjør deg tynn og som folk tar fordi de ikke gidder å ta seg sammen.

Anonymous poster hash: f15b8...f14

[Anonym bruker]

Nå er de fleste som opererer gastric bypass/sleeve mellom 100 og 150kg.

Men... De som opereres har som regel gått opp og ned i vekt i årevis uten å klare å få en varig vektnedgang. De har også gjerne en tilleggssykdom som en følge av overvekten. For eksempel diabetes eller søvnapne.

 

Det er nyere forskning som viser at personer med sykelig overvekt har svært liten mulighet for å klare å få en varig vektnedgang ved konservativ behandling alene. Kroppen vil alltid ønske å komme tilbake til den høye vekten, og det er noe man må jobbe mot hele livet.

Dersom man opererer en gastric bypass er sannsynligheten for at man får en varig vektnedgang mye større.

 

Jeg har den forskningsartikkelen på min jobbpc. Lot den ligge på jobb i påska, men kan linke til den i morgen.

 

Anonymous poster hash: 9a6fd...54e

[Anonym bruker]

Fordi kroppen jobber på høygir for å legge på seg igjen. Derfor vil en tidligere overvektig alltid måtte spise mindre og passe bedre på enn en som alltid har vært normalvektig. Det er for veldig mange snakk om et helt liv med konstant sultfølelse.

 

Med operasjon er suksessraten veldig mye større. En vet ikke hvorfor, men det ser ut som om majoriteten får nullstillt hormonene i kroppen og derfor ikke må kjempe med det samme som de fleste som har slanket seg på vanlig måte.

 

Så sånn egentlig: Man opererer seg fordi operasjon er den sikreste måten en kan få den sosiale statusen sin oppgradert fra bæsj til menneske. Fedme genererer ekstremt mye forakt fra samfunnet, det er vondt å leve med. En ser det jo også her, når dere bare regner med at operasjon er en løsning for folk som alt har bevist at de er late og håpløse ved å bli tykke, så hvorfor ikke ta en "enkel" latmannsløsning på det problemet også?

Anonymous poster hash: f02fa...bd8

Anonymous poster hash: f02fa...bd8

[Anonym bruker]

De tar en operasjon fordi de trenger den.

Dine "løsninger" virker ikke for dem.

 

 

Anonymous poster hash: 72671...619

[Anonym bruker]

Men feilen er jo at mange overvektige tror de som er tynne kan spise hva som helst. Vel, det gjelder for noen, men mange av oss må tenke over hva vi putter i oss. Vi må trene og være i aktivitet, vi må avstå fra fristelser og ikke spise store mengder usunn mat.

Om du er fysisk aktiv, spiser sunt og koser deg innimellom så vil du neppe komme opp i 100kg klassen.

Og grunnen til at fedmeopererte klarer å holde vekten etter en tid er jo nettopp på grunn av mindre kcal inntak!

 

De vil neppe gå rundt å føle sult om de tar grep selv istedet. Årsaken til overvekten ligger jo som regel i hodet og ikke i magesekken.

Jeg tror ofte tørsten i mat genereres over til andre ting som alkohol osv. At avhengigheten bytter form.

 

Det er ikke unormalt å bruke hverdagen til å overveie hva du putter i deg, det gjør jeg også det, og jeg veier 55 kg.

Jeg må trene og jeg må spise sunn mat.

 

Anonymous poster hash: eb506...25d

[Anonym bruker]

Jeg er slankeoperert, og har ikke d minste behov for å forsvare meg!

Jeg gjorde d som var riktig for MEG! Og er utrolig glad for valget jeg tok

 

Og du, HI, spesielt gjennomtenkt er du IKKE!....

 

Anonymous poster hash: 767ce...985

 

Anonymous poster hash: 767ce...985

[Isola&Lille+julegave]

Hvorfor ikke heller få hjelp til å slutte og bruke mat som trøst, og trene, spise sunt som andre som vil ned i vekt!

Unnskyldningen jeg hører er: Det er ingen lett løsning!

Neivel, men hvorfor skjære bort magesekken så du ikke orker å dytte i deg mat da?

Hvis det ikke er enkelt så tren og spis sunt istedet!?

 

Anonymous poster hash: eb506...25d

Du får ikke hjelp så lenge du ikke har bulemi eller anoreksi. Overspising er ikke en diagnose i Norge. Jeg spurte legen min om hjelp. Og fikk beskjed om at det baaaaare var å trene mer og spise mindre!

Vurderer operasjon selv. Har rast ned og opp i vekt i 20 år.

[Anonym bruker]

Men feilen er jo at mange overvektige tror de som er tynne kan spise hva som helst. Vel, det gjelder for noen, men mange av oss må tenke over hva vi putter i oss. Vi må trene og være i aktivitet, vi må avstå fra fristelser og ikke spise store mengder usunn mat.
Om du er fysisk aktiv, spiser sunt og koser deg innimellom så vil du neppe komme opp i 100kg klassen.
Og grunnen til at fedmeopererte klarer å holde vekten etter en tid er jo nettopp på grunn av mindre kcal inntak!

De vil neppe gå rundt å føle sult om de tar grep selv istedet. Årsaken til overvekten ligger jo som regel i hodet og ikke i magesekken.
Jeg tror ofte tørsten i mat genereres over til andre ting som alkohol osv. At avhengigheten bytter form.

Det er ikke unormalt å bruke hverdagen til å overveie hva du putter i deg, det gjør jeg også det, og jeg veier 55 kg.
Jeg må trene og jeg må spise sunn mat.

Anonymous poster hash: eb506...25d

 

 

 

Dette er jo bare basert på gamle "sannheter" og fordommer. At normalvektige ikke kan putte i seg hva som helst (med noen unntak), er en selvfølge for de av oss som har satt oss inn i dette. Vi er ikke dumme, vi er bare tjukke. Det er forsket mye på dette de senere år, å holde normalvekt for en tidligere overvektig er MYE vanskeligere enn for en som stort sett har hatt normalvekt. Det handler ikke om å tro at en skal kunne spise alt en har lyst på, men at kroppen motarbeider det å holde vekten. Forbrenningen går ned og vil være lavere enn hos deg, sultfølelsen går vesentlig opp, det samme gjør lykkefølelsen en kjenner ved å spise.

 

 

Det er klart at fedmeopererte sin vekt reguleres av mindre inntak, men det er også hormonbalansen og at apparatet jeg beskriver over ikke slår inn. Det er mulig å utvide magesekken etter operasjon, det skjer hos noen og de går opp igjen. Det er fordi de ikke oppnår denne nullstillingen av kroppens ønskede vekt.

 

Kroppen er egentlig eldig god på å holde vekten når den er i balanse. Om noen har hatt en vekt på 55 kg over mange år, så vil en kunne legge på seg om en fråtser mer i en periode. Det er likevel veldig sansynlig at kroppen vil gå ned av selv så snart en ikke fråtser lenger. Det skjer ikke for en tidligere overvektig, da er det mer sansynlig at vekten vil fortsette å stige.

 

Jeg er ikke veldig stor. Ligger mellom ti og 15 kg for mye. Det klarer jeg å holde fordi jeg spiser sunt og trener akkurat som deg. Jeg ble overvektig som barn og har selv kjempet mot vekten hele voksenlivet. Jeg kan antagelig veldig mye mer enn de fleste normalvektige om vekt og kosthold og det er med meg til hvert eneste måltid. Forskjellen for meg og ei snelle på 55 kg er i tillegg til at det er vanskeligere å holde vekten at jeg også har med meg alle fordommene jeg har møtt til måltidene. Alle kommentarene som er blitt slengt etter meg som barn og tenåring. I tillegg til vissheten om at folk nekter å ta inn over seg at overvekten kan skyldes noe annet enn ren latskap og lav IQ.

 

Selv om funnene i nyere forskning er nedslående for overvektige med tanke på mulighetene for å bli slank, så er det viktig å vite. Om en vet hva som skjer i kroppen er det lettere å ikke gå opp til max-vekt og mer, men å holde 55 kg er tilnærmet umulig om en har veid vesentlig mer enn det over lengre tid.

Anonymous poster hash: f02fa...bd8

[Anonym bruker]

Gud hjelpe meg,du er enfoldig! Les deg opp på temaet, og du vil finne svar! Du er virkelig ikke av de skarpeste knivene, du HI!

 

Anonymous poster hash: 77b2e...fff

[Anonym bruker]

Jeg har da klart å holde vekten på 55 kg med trening og endring av matvaner.

Jeg personlig har sett og erfart mange som er overvektige ( sykelig ), at de ikke er bevisst sitt enorme matinntak!

Om et menneske spiser normal sunn frokost, sunn lunsj, middag og kvelds og i tillegg er fysisk aktiv, så vil du ikke komme opp i en vekt med en bmi på over 30!

 

Det kan forsvares så mye det er ønskelig og forskningen spriker i begge retninger.

Jeg tror ikke på noen måte at majoriteten av de som veier 100+ har kommet dit de er med et sunt og normalt kosthold.

Ja, om en sammenligner ulike respondenter så ville nok noen ha en vekt i 50 siktet, andre på 60, noen på 70, men at du veier såpass at du er en kandidat for fedmeoperasjon tror jeg aldri i verden.

 

 

 

Anonymous poster hash: eb506...25d

[Anonym bruker]

Jeg tenker og samme tanken om flere. Og nå blir det mer og mer normalt at folk betaler selv for å ta slankeoperasjon, og da kommer plutselig de som bare skal gå ned 30 kilo inn. Har full forståelse for de som har strevd halve livet, er sykelig overvektige og har sykdommer grunnet overvekten, eller er i ferd med å få.

 

Aleris har en bmi kalkulator på facebook. Jeg som er 161 cm høy, og veier 80 kg, får beskjed om å ta kontakt med de. For det kan være lurt for meg å ta en operasjon. Synes det er helt sykt. Går jeg ned 16 kg er jeg normalvektig. Man kan ikke starte å operere mennesker som er 16 kg overvektige.

 

Jeg kjenner selv veldig mange som er operert, og der har vi alt fra de som virkelig trenger det, til de som veldig fint kunne klare å gå ned de få kiloene selv, men de gidder ikke. De fleste gikk opp igjen i vekt. Men en av de som trengte det mest, har klart det faktisk. Og for mange sitter det i hodet, og det hjelper ikke å bli operert i lengden. Men for de som virkelig trenger det, er det supert at de har denne muligheten.

 

Kan legge til at jeg selv går opp og ned i vekt som en jojo. Har veid alt fra 50-90 kg i mitt voksne liv. Så jeg vet hvor kjedelig det er og være overvektig. Og i tenårene hadde jeg anrexi og bulimi. Så forbrenninga mi er virkelig ødelagt. Skal jeg ned i vekt, så tar det en evighet. For bare det å holde vekten er som å være på en streng diett. Men jeg skal aldri ta en operasjon, jeg er ikke farlig overvektig.

Anonymous poster hash: 901cb...943

[mamma_til_gutt]

Det var flaks du sa! De har sikkert ikke tenkt på det selv!

[Anonym bruker]

Jeg har slankeoperert meg, gått ned 50 kg. Flott det.. Men jeg angrer som en hund! Jeg er langt sykere nå enn jeg noen gang var før operasjonen. Før var jeg feit men full av liv å røre, nå er jeg slank, pen å se på men orker ikke leve mer enn noen timer om dagen. Jeg har null energi, masse komplikasjoner og fremtidsutsiktene er dass. Jeg fraråder operasjon til hvem som helst på det sterkeste!!

 

IKKE GJØR DET!!! Det er ikke verdt det.....

 

 

Skulle ønske jeg kunne reversere hele dritten, men på grunn av risiko er det ingen som vil ta i meg, og jeg vil ikke dø heller.

 

Bruk huet! Mye bedre å være feit å levende, enn et tomt livløst skall av seg selv...

Anonymous poster hash: 53a9e...458

[Anonym bruker]

Jeg har da klart å holde vekten på 55 kg med trening og endring av matvaner.
Jeg personlig har sett og erfart mange som er overvektige ( sykelig ), at de ikke er bevisst sitt enorme matinntak!
Om et menneske spiser normal sunn frokost, sunn lunsj, middag og kvelds og i tillegg er fysisk aktiv, så vil du ikke komme opp i en vekt med en bmi på over 30!

Det kan forsvares så mye det er ønskelig og forskningen spriker i begge retninger.
Jeg tror ikke på noen måte at majoriteten av de som veier 100+ har kommet dit de er med et sunt og normalt kosthold.
Ja, om en sammenligner ulike respondenter så ville nok noen ha en vekt i 50 siktet, andre på 60, noen på 70, men at du veier såpass at du er en kandidat for fedmeoperasjon tror jeg aldri i verden.

 

 

Seriøst: Nei, forskningen spriker ikke. Den spriker på ting som om kroppen permanent vil prøve å komme seg opp i vekt, eller om det er noe som går over om en klarer å holde vekten over noen år.

 

Jeg har heller ikke nevnt noe om hvordan en i utgangspunktet blir overvektig, altså går fra normalvektig til overvektig. Jeg har fokusert på hva som skjer når en går ned mange kilo i vekt. En risikerer altså å bli "straffet" for livet om en blir overvektig som barn, eller blir det som ung voksen. Å gå fra normalvektig til sykelig overvektig på normal kost og mengde, skjer nok ikke så ofte. Men gå gå opp igjen til sykelig overvekt med normal kost og mengde om en har vært overvektig over tid før, det er godt dokumentert at skjer med veldig mange. En del resignerer nok på veien når de ser at trening og diett ikke er nok.

 

Når det gjelder veldig overvektige så har mange av dem utviklet insulinreisstens. Da lagrer kroppen en viss del av det de spiser som fett nesten uansett. De har også en veldig stor kropp som trenger mer energi bare for å eksistere. Det er en ond sirkel, den er vanskeligere å bryte enn det er for en narkoman å slutte med heroin.

 

Spørsmålet i denne tråden var hvorfor folk velger operasjon, ikke hvorfor JEG gjør det. Jeg velger ikke operasjon, jeg vil heller ha lett til moderat overvekt og anser meg selv som heldig som får det til med en del jobb. Veldig mange som har vært overvektige i barndommen får ikke det til. Om en i fremtiden vil klare å utvikle medikamenter uten alvorlige bi-virkninger som regulerer hormonbalansen, vil jeg nok ta i mot.

 

Problemet her er vel at din forståelse for dette er så enkel at du bare regner med at min forståelse er like enkel.

 

Anonymous poster hash: f02fa...bd8

[Anonym bruker]

Men feilen er jo at mange overvektige tror de som er tynne kan spise hva som helst. Vel, det gjelder for noen, men mange av oss må tenke over hva vi putter i oss. Vi må trene og være i aktivitet, vi må avstå fra fristelser og ikke spise store mengder usunn mat.Om du er fysisk aktiv, spiser sunt og koser deg innimellom så vil du neppe komme opp i 100kg klassen.Og grunnen til at fedmeopererte klarer å holde vekten etter en tid er jo nettopp på grunn av mindre kcal inntak!De vil neppe gå rundt å føle sult om de tar grep selv istedet. Årsaken til overvekten ligger jo som regel i hodet og ikke i magesekken.Jeg tror ofte tørsten i mat genereres over til andre ting som alkohol osv. At avhengigheten bytter form.Det er ikke unormalt å bruke hverdagen til å overveie hva du putter i deg, det gjør jeg også det, og jeg veier 55 kg.Jeg må trene og jeg må spise sunn mat.Anonymous poster hash: eb506...25d    Dette er jo bare basert på gamle "sannheter" og fordommer. At normalvektige ikke kan putte i seg hva som helst (med noen unntak), er en selvfølge for de av oss som har satt oss inn i dette. Vi er ikke dumme, vi er bare tjukke. Det er forsket mye på dette de senere år, å holde normalvekt for en tidligere overvektig er MYE vanskeligere enn for en som stort sett har hatt normalvekt. Det handler ikke om å tro at en skal kunne spise alt en har lyst på, men at kroppen motarbeider det å holde vekten. Forbrenningen går ned og vil være lavere enn hos deg, sultfølelsen går vesentlig opp, det samme gjør lykkefølelsen en kjenner ved å spise.  Det er klart at fedmeopererte sin vekt reguleres av mindre inntak, men det er også hormonbalansen og at apparatet jeg beskriver over ikke slår inn. Det er mulig å utvide magesekken etter operasjon, det skjer hos noen og de går opp igjen. Det er fordi de ikke oppnår denne nullstillingen av kroppens ønskede vekt. Kroppen er egentlig eldig god på å holde vekten når den er i balanse. Om noen har hatt en vekt på 55 kg over mange år, så vil en kunne legge på seg om en fråtser mer i en periode. Det er likevel veldig sansynlig at kroppen vil gå ned av selv så snart en ikke fråtser lenger. Det skjer ikke for en tidligere overvektig, da er det mer sansynlig at vekten vil fortsette å stige. Jeg er ikke veldig stor. Ligger mellom ti og 15 kg for mye. Det klarer jeg å holde fordi jeg spiser sunt og trener akkurat som deg. Jeg ble overvektig som barn og har selv kjempet mot vekten hele voksenlivet. Jeg kan antagelig veldig mye mer enn de fleste normalvektige om vekt og kosthold og det er med meg til hvert eneste måltid. Forskjellen for meg og ei snelle på 55 kg er i tillegg til at det er vanskeligere å holde vekten at jeg også har med meg alle fordommene jeg har møtt til måltidene. Alle kommentarene som er blitt slengt etter meg som barn og tenåring. I tillegg til vissheten om at folk nekter å ta inn over seg at overvekten kan skyldes noe annet enn ren latskap og lav IQ. Selv om funnene i nyere forskning er nedslående for overvektige med tanke på mulighetene for å bli slank, så er det viktig å vite. Om en vet hva som skjer i kroppen er det lettere å ikke gå opp til max-vekt og mer, men å holde 55 kg er tilnærmet umulig om en har veid vesentlig mer enn det over lengre tid. Anonymous poster hash: f02fa...bd8

Bare til det med lykkefølelsen man kan få av å spise. Det er vell ikke sånn at den går opp for dem som spiser alt for mye. Problemet er at den går ned. Der en normalvektig kan få denne lykkefølelsen av å spise et kakesytkke må den som over tid har spist for mye spise kanskje 5 kakestykker for å få samme følelse.

 

Anonymous poster hash: 49e6b...155

[Anonym bruker]

 

Men feilen er jo at mange overvektige tror de som er tynne kan spise hva som helst. Vel, det gjelder for noen, men mange av oss må tenke over hva vi putter i oss. Vi må trene og være i aktivitet, vi må avstå fra fristelser og ikke spise store mengder usunn mat.Om du er fysisk aktiv, spiser sunt og koser deg innimellom så vil du neppe komme opp i 100kg klassen.Og grunnen til at fedmeopererte klarer å holde vekten etter en tid er jo nettopp på grunn av mindre kcal inntak!De vil neppe gå rundt å føle sult om de tar grep selv istedet. Årsaken til overvekten ligger jo som regel i hodet og ikke i magesekken.Jeg tror ofte tørsten i mat genereres over til andre ting som alkohol osv. At avhengigheten bytter form.Det er ikke unormalt å bruke hverdagen til å overveie hva du putter i deg, det gjør jeg også det, og jeg veier 55 kg.Jeg må trene og jeg må spise sunn mat.Anonymous poster hash: eb506...25d    Dette er jo bare basert på gamle "sannheter" og fordommer. At normalvektige ikke kan putte i seg hva som helst (med noen unntak), er en selvfølge for de av oss som har satt oss inn i dette. Vi er ikke dumme, vi er bare tjukke. Det er forsket mye på dette de senere år, å holde normalvekt for en tidligere overvektig er MYE vanskeligere enn for en som stort sett har hatt normalvekt. Det handler ikke om å tro at en skal kunne spise alt en har lyst på, men at kroppen motarbeider det å holde vekten. Forbrenningen går ned og vil være lavere enn hos deg, sultfølelsen går vesentlig opp, det samme gjør lykkefølelsen en kjenner ved å spise.  Det er klart at fedmeopererte sin vekt reguleres av mindre inntak, men det er også hormonbalansen og at apparatet jeg beskriver over ikke slår inn. Det er mulig å utvide magesekken etter operasjon, det skjer hos noen og de går opp igjen. Det er fordi de ikke oppnår denne nullstillingen av kroppens ønskede vekt. Kroppen er egentlig eldig god på å holde vekten når den er i balanse. Om noen har hatt en vekt på 55 kg over mange år, så vil en kunne legge på seg om en fråtser mer i en periode. Det er likevel veldig sansynlig at kroppen vil gå ned av selv så snart en ikke fråtser lenger. Det skjer ikke for en tidligere overvektig, da er det mer sansynlig at vekten vil fortsette å stige. Jeg er ikke veldig stor. Ligger mellom ti og 15 kg for mye. Det klarer jeg å holde fordi jeg spiser sunt og trener akkurat som deg. Jeg ble overvektig som barn og har selv kjempet mot vekten hele voksenlivet. Jeg kan antagelig veldig mye mer enn de fleste normalvektige om vekt og kosthold og det er med meg til hvert eneste måltid. Forskjellen for meg og ei snelle på 55 kg er i tillegg til at det er vanskeligere å holde vekten at jeg også har med meg alle fordommene jeg har møtt til måltidene. Alle kommentarene som er blitt slengt etter meg som barn og tenåring. I tillegg til vissheten om at folk nekter å ta inn over seg at overvekten kan skyldes noe annet enn ren latskap og lav IQ. Selv om funnene i nyere forskning er nedslående for overvektige med tanke på mulighetene for å bli slank, så er det viktig å vite. Om en vet hva som skjer i kroppen er det lettere å ikke gå opp til max-vekt og mer, men å holde 55 kg er tilnærmet umulig om en har veid vesentlig mer enn det over lengre tid. Anonymous poster hash: f02fa...bd8

Bare til det med lykkefølelsen man kan få av å spise. Det er vell ikke sånn at den går opp for dem som spiser alt for mye. Problemet er at den går ned. Der en normalvektig kan få denne lykkefølelsen av å spise et kakesytkke må den som over tid har spist for mye spise kanskje 5 kakestykker for å få samme følelse.

 

Anonymous poster hash: 49e6b...155

 

Men igjen så er dette ETTER vektnedgang, når kroppen jobber for å bli stor igjen.

 

Anonymous poster hash: f02fa...bd8

[Anonym bruker]

 

Jeg har slankeoperert meg, gått ned 50 kg. Flott det.. Men jeg angrer som en hund! Jeg er langt sykere nå enn jeg noen gang var før operasjonen. Før var jeg feit men full av liv å røre, nå er jeg slank, pen å se på men orker ikke leve mer enn noen timer om dagen. Jeg har null energi, masse komplikasjoner og fremtidsutsiktene er dass. Jeg fraråder operasjon til hvem som helst på det sterkeste!!

 

IKKE GJØR DET!!! Det er ikke verdt det.....

 

 

Skulle ønske jeg kunne reversere hele dritten, men på grunn av risiko er det ingen som vil ta i meg, og jeg vil ikke dø heller.

 

Bruk huet! Mye bedre å være feit å levende, enn et tomt livløst skall av seg selv...

 

Anonymous poster hash: 53a9e...458

Kjæresten min har gjort det og gått ned nesten 100 kg. Han er full i liv,jobber fullt,trener ca 5 ganger i uken, og er ellers full vigør Han angrer ikke, han har fått et nytt liv

 

Det som bekymrer meg er at han ikke egentlig har lagt om kosten, han spiser fremdeles drittmat, bare mye mindre..

 

Anonymous poster hash: a3c33...c05