Er han ustabil?

[Anonym bruker]

Jeg har en mann som kan bli veldig oppfarende og sint, ofte over bagateller. Han tåler f.eks ikke alltid å høre at han ikke kan ta på barna tøysko i øsende regnvær (det at han ikke tenker på været er i utgangspunktet et tegn på at han er stressa). Noen ganger er han bare irritabel og høres ofte enda mer irritert ut enn han er.

 

Han har gått til psykolog og adferden har også bedret seg når jeg har klart å ta det opp med ham på en god dag. Det har vært et par episoder der han har benyttet seg av å være større og sterkere enn meg, ved å skulle tvinge meg til å gå bort. Ikke direkte vold, men jeg syns det var på grensen. Dette er lenge siden nå, han tok det til seg da jeg forklarte hvordan det er for meg.

 

Jeg syns han er i overkant fysisk med barna til tider. Der jeg ville tatt dem i armen og ledet dem når de ikke vil, dytter han dem i ryggen. Han bjeffer da til dem hva de skal gjøre, men ikke hvorfor og ser ikke når de ikke forstår Et par ganger har de slått seg litt som følge av det. Jeg syns ikke det er greit, og jeg ser at han jobber med seg selv.

 

Problemet er at han nekter å ta inn over seg hva han gjør når han er sint. Etterpå ser han det, og ikke på den klassiske psykopatmåten der han lover gull og grønne skoger og så ikke holder det.

 

Barna har tatt avstand fra ham i perioder der han har vært lett å fyre opp, nå som han er roligere er de kjærlige og kan fint velge ham foran meg.

 

Ting blir jo bedre, påsken har f.eks vært fin. Før hadde han vært rimelig "high strung" mot slutten.

 

VI har det generellt bra, er likestillte og glade i hverandre. Han er også svært glad i barna våre. Likevel er dette tøft til tider, spesielt med tanke på det eldste barnet som jeg syns han kunne taklet en del bedre til tider.

 

Er dette innenfor normalen? Og ville dere gjort noe mer enn å følge opp og veilede når han blir frustrert. Jeg ser jo som sagt bedring, men frykter mørkere perioder igjen.

Anonymous poster hash: 58a9a...b4e

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men jeg følger tråden din for å se hva andre svarer. Det samme gjelder nemlig hos meg, men foreløpig er det bare meg det går utover. Og jeg bet meg særlig merke i det du sier om at han ikke reagerer på den typiske psykopatmåten og lover bot og bedring, det gjør nemlig ikke mannen min heller. Han vet at det han gjør er på grensa og at han vil endre seg, men han vet ikke hvordan han gjøre det og det sier han rett ut.

Sender deg en klem, det er vanskelig å vite når man står sånn og vipper mellom ok og over grensa.

 

Anonymous poster hash: e8a61...ac4

[Anonym bruker]

Det er utenfor normalen. Barna har allerede begynt å tilpasse seg fars humør og oppførsel. Barna lager seg strategier rundt far og når far er grei velger de selvsagt ham for å passe på at han ikke blir sint igjen. Det er dysfunksjonelt og ikke bra for ungene.

Anonymous poster hash: 7d956...034