Jeg er så sint på gubben!

[Anonym bruker]

Jeg ber han flere ganger om å stå opp på morgenen med vår 1-åring i helgene eller fridager slik at jeg kan få sovet litt lenger. I løpet av dette året har han kanskje stått opp 4 ganger. Jeg er så sint og såret over at han setter sin søvn i første rekke. Jeg vil også sove litt lengre fra tid til annen og stå opp uthvilt og småen må ha frokost for han er skikkelig sulten kl.07. Skjønner han ikke at jeg mener alvor?  Føler at han er en j***** egoist!!    

Anonymous poster hash: d0bfb...713

[Anonym bruker]

Ja, han er en jævla egoist.

Og du lar han være det.

 

Anonymous poster hash: f9ff6...ed2

[Anonym bruker]

Jaja, du valgte ham som far til ditt barn. Sånn kan det gå.

 

Bedre lykke neste gang.

Anonymous poster hash: 85fc4...aa6

[Anonym bruker]

Så spark han ut av sengen når barnet våkner. Ikke stå opp rett og slett!

 

Anonymous poster hash: 58940...97d

[Anonym bruker]

Ja, han er ego!

Hva skal du gjøre med det?

 

Anonymous poster hash: c374e...39b

[Anonym bruker]

Vet dere hva.... Denne siden av han kjenner jeg ikke fra før. Vi har vært sammen lenge før vi fikk barn og han virket omsorgsfull, kjærlig, morsom, snill type. Så jeg er utrolig trist over å se denne siden - som jeg aldri hadde trodd at han har.

 

Jeg lar han være egoist - ja vel... Hjelp meg å endre dette. HVA skal jeg gjøre for å endre gubbens oppførsel???

 

Håper på hjelp av dere være så snill.. Trist hvis vårt barn må vokse opp med foreldre som bor hver for seg.

Anonymous poster hash: d0bfb...713

[*Miss Marple*]

For det første så bryter man ikke er forhold fordi man er uenige om hvem som skal stå opp! Kjære vene!

 

Og så lurer jeg på hvilke forklaring han har på at dere ikke har hver sin sovedag i helgene? Han må jo ha en tanke bak at dette er greit?

[th123]

Aaaahhhh føler så med deg!!!

Samboer er akkurat like!! Holder på å gå på veggene!

Han har en datter fra før så fikk (trodde jeg hvertfall) et godt blikk av han som far, han hoppet ut av sengen for datteren og fant på mye gøy! Det gjør gan forsovet fortsatt! Men bare for henne og ikke for vårt felles barn! Virker nesten som han driter litt i vårt barn og jeg føler meg så og si som en alene mor til tider... lite kjekt når ma så for seg en annen type far til barnet man ventet sammen... itillegg forventer han og hele familien fans at eg skal gjøre minst 50% av "arbeidet" med mitt stebarn...

[Anonym bruker]

Hvorfor står du opp da? De gangene mannen her er treig (han har sin faste sovedag på lørdag, jeg på søndag, men det er ikke alltid han våkner helt). Jeg pleier da altså å kjøre en albue i siden hans helt til han står opp. Kanskje ikke "pedagogisk", men det funker hver gang. Usikker på om jeg anbefaler det, min mann er den typen som sover så dypt at han nesten ikke vet hva som vekker ham selv når jeg kjører en albue i ham... Det var mest i starten, nå står han stort sett alltid opp av seg selv. La han bli forbannet, men du må sette foten ned, uansett hvordan du velger å gjøre det. 

Anonymous poster hash: d0965...9a8

[Anonym bruker]

Akkurat sånn var min også han mente han hadde rett til å sove i helgene siden han jobbet hver eneste dag .. Som om ikke jeg gjorde det når gutten var over året jeg svelget endel kameler dum som jeg var.. Var bedre gjøre det selv enn å mase på han. Nå blir guttungen 7 år, og vet du, de to gjør så mye sammen, pappaen jeg trodde ikke stilte opp for sønnen sin er der i alle settinger. Han som har ansvar for fritidsaktiviteter blant annet ( han har startet fotballaget så blir litt naturlig ), men han er der på lik linje som meg . Og etter jobbet turnus i over 10 år har han også vært der mer enn meg siden jeg har jobbet når det har vært tilstelninger på skoler og aktiviteter i helger . Nå jobber jeg ikke lenger turnus så nå er vi stort sett sammen alle tre. Unnskylder ikke at de ikke står opp, men blant vennegjengen min vet jeg de fleste klager på mannen sin de første par årene dessverre :/ hvis ikke støtter jeg forslaget med å ikke stå opp selv , selvom jeg vet mammahjertet står opp rimelig fort

 

Anonymous poster hash: eb4a7...7e5

[Anonym bruker]

Hva har du prøvd da?

 

Det beste (om han er en fornuftig mann) er å sette seg ned en kveld dere er alene og snakke om det. Du ønsker at dere har 1 sovedag hver i helgene, har han noen som helst fornuftig innvending mot det?

 

Deretter er det bare å følge opp avtalen i praksis. Spark ham ut av senga om du må. Han lærer etterhvert (selvom det kanskje går litt tregt i starten fordi han ønsker å trenere avtalen). Du må bare holde ut en stund.

 

Anonymous poster hash: f9ff6...ed2

[Anonym bruker]

For det første så bryter man ikke er forhold fordi man er uenige om hvem som skal stå opp! Kjære vene!

 

Og så lurer jeg på hvilke forklaring han har på at dere ikke har hver sin sovedag i helgene? Han må jo ha en tanke bak at dette er greit?

Det ligger bare såååå utrolig mye frustrasjon og sinne i meg pga dette at jeg tenker at hvis han hadde vært glad i meg så hadde han stått opp litt oftere og latt meg sove lengre. Det virker ikke som han tar mitt søvnbehov på alvor. Og da tenker jeg at han ikke er glad i meg..

 

Hans forklaring: jeg er i mammaperm og han jobber - ergo må han være uthvilt. Og så har han sagt at jeg ammer og det gjør ikke han (hva har DET med saken å gjøre???).

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0bfb...713

[Anonym bruker]

 

 

For det første så bryter man ikke er forhold fordi man er uenige om hvem som skal stå opp! Kjære vene!

 

Og så lurer jeg på hvilke forklaring han har på at dere ikke har hver sin sovedag i helgene? Han må jo ha en tanke bak at dette er greit?

Det ligger bare såååå utrolig mye frustrasjon og sinne i meg pga dette at jeg tenker at hvis han hadde vært glad i meg så hadde han stått opp litt oftere og latt meg sove lengre. Det virker ikke som han tar mitt søvnbehov på alvor. Og da tenker jeg at han ikke er glad i meg..

 

Hans forklaring: jeg er i mammaperm og han jobber - ergo må han være uthvilt. Og så har han sagt at jeg ammer og det gjør ikke han (hva har DET med saken å gjøre???).

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0bfb...713

Du jobber hjemme, han jobber borte.

 

Han jobber vel ikke i helgene? Hvorfor skal han ha fri i helgene, men ikke du?

 

Dersom du fortsatt nattammer er det jo bare enda en grunn til at han burde stå opp.

 

Anonymous poster hash: f9ff6...ed2

[Anonym bruker]

Aaaahhhh føler så med deg!!!

Samboer er akkurat like!! Holder på å gå på veggene!

Han har en datter fra før så fikk (trodde jeg hvertfall) et godt blikk av han som far, han hoppet ut av sengen for datteren og fant på mye gøy! Det gjør gan forsovet fortsatt! Men bare for henne og ikke for vårt felles barn! Virker nesten som han driter litt i vårt barn og jeg føler meg så og si som en alene mor til tider... lite kjekt når ma så for seg en annen type far til barnet man ventet sammen... itillegg forventer han og hele familien fans at eg skal gjøre minst 50% av "arbeidet" med mitt stebarn...

Godt noen føler med meg - men trist at din også er likedan. Jeg skal prøve å snakke med gubben i dag (igjen). Og ikke gi meg like fort. Ofte så har han kommet med skikkelig dårlig grunn til hvorfor han ikke står opp og så har han bare gått ut eller noe og så har jeg liksom gitt opp. Men nå er jeg fast bestemt på å finne en løsning på dette. Jeg skal i hvert fall ikke gi meg i dag. Jeg orker ikke mer!

 

Men det er liksom vanskelig å snakke med han når han ikke vil snakke noe særlig. Så blir han sint og så går han bare...   Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil snakke om det... Men som sagt, prøver på nytt i dag.. TAKK for råd dere

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0bfb...713

[*Miss Marple*]

 

Aaaahhhh føler så med deg!!!Samboer er akkurat like!! Holder på å gå på veggene!Han har en datter fra før så fikk (trodde jeg hvertfall) et godt blikk av han som far, han hoppet ut av sengen for datteren og fant på mye gøy! Det gjør gan forsovet fortsatt! Men bare for henne og ikke for vårt felles barn! Virker nesten som han driter litt i vårt barn og jeg føler meg så og si som en alene mor til tider... lite kjekt når ma så for seg en annen type far til barnet man ventet sammen... itillegg forventer han og hele familien fans at eg skal gjøre minst 50% av "arbeidet" med mitt stebarn...

Godt noen føler med meg - men trist at din også er likedan. Jeg skal prøve å snakke med gubben i dag (igjen). Og ikke gi meg like fort. Ofte så har han kommet med skikkelig dårlig grunn til hvorfor han ikke står opp og så har han bare gått ut eller noe og så har jeg liksom gitt opp. Men nå er jeg fast bestemt på å finne en løsning på dette. Jeg skal i hvert fall ikke gi meg i dag. Jeg orker ikke mer! Men det er liksom vanskelig å snakke med han når han ikke vil snakke noe særlig. Så blir han sint og så går han bare...   Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil snakke om det... Men som sagt, prøver på nytt i dag.. TAKK for råd dere  HI Anonymous poster hash: d0bfb...713

Jeg skjønner veldig godt hvorfor han han blir sint og går når du tar det opp. Jeg regner ikke med at han er idiot, så han skjønner at det er veldig urettferdig og at han ikke kan komme med en fornuftig grunn til at dere ikke skal ha like mye fri. Angrep er det beste forsvar.

 

Lykke til med praten, og husk at han har like mye ansvar for barnet som deg. Spill litt på hvor viktig det er for barnet å få alenetid sammen med pappa'n sin også, kanskje det kan hjelpe litt

[Anonym bruker]

 

 

Aaaahhhh føler så med deg!!!

Samboer er akkurat like!! Holder på å gå på veggene!

Han har en datter fra før så fikk (trodde jeg hvertfall) et godt blikk av han som far, han hoppet ut av sengen for datteren og fant på mye gøy! Det gjør gan forsovet fortsatt! Men bare for henne og ikke for vårt felles barn! Virker nesten som han driter litt i vårt barn og jeg føler meg så og si som en alene mor til tider... lite kjekt når ma så for seg en annen type far til barnet man ventet sammen... itillegg forventer han og hele familien fans at eg skal gjøre minst 50% av "arbeidet" med mitt stebarn...

Godt noen føler med meg - men trist at din også er likedan. Jeg skal prøve å snakke med gubben i dag (igjen). Og ikke gi meg like fort. Ofte så har han kommet med skikkelig dårlig grunn til hvorfor han ikke står opp og så har han bare gått ut eller noe og så har jeg liksom gitt opp. Men nå er jeg fast bestemt på å finne en løsning på dette. Jeg skal i hvert fall ikke gi meg i dag. Jeg orker ikke mer!

 

Men det er liksom vanskelig å snakke med han når han ikke vil snakke noe særlig. Så blir han sint og så går han bare... Jeg skjønner ikke hvorfor han ikke vil snakke om det... Men som sagt, prøver på nytt i dag.. TAKK for råd dere

 

HI

 

Anonymous poster hash: d0bfb...713

Selvsagt vil han ikke snakke om det! Han er antagelig strålende fornøyd med tingenes tilstand, har dårlige argumenter på lager og ønsker i hvert fall ikke å miste sine late morgener! 😄

 

Anonymous poster hash: f9ff6...ed2

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Sånn holdt min eks på også.. Til slutt fikk jeg nok og booket meg inn på hotell i nabobyen. Sa ifra to dager før at siden jeg ikke fikk avlastning hjemme så så jeg meg nødt til å dra bort for å få nok søvn! Han ble rimelig lang i maska, men innså raskt at han ikke hadde noe valg.

 

Dro fredag og kom hjem søndag, etter barna var lagt Han skjønte at dette ikke fungerte og ga et forslag om annenhver dag i helger og ferier, etter det var det ikke mer tull og jeg fikk sove lenge på lørdager og han på søndager

 

(Var mao ikke derfor det ble slutt)