Har jeg rett til å reagere når vi ikke bor sammen?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, 39+0, og utslitt om dagen. Har ei på 4,5 fra før 100%, ingen familie i nærheten og er syk.

 

Han jeg skal ha barn med bor jeg ikke sammen med. Ble slutt mellom oss for 1 mnd siden pga masse krangling hver dag. Prøver oss heller som venner for å se om det funker bedre. Han har halveis bodd hos meg mesteparten av svangerskapet, men etter at jeg ble helt utslitt av det så fikk han beskjed om at jeg ikke orka mer. Var null hjelp med noe husarbeid, matlaging, handling, hjelp med datteren min. Var heller surmuling om jeg spurte om han kunne gjøre noe også siden han så og si bodde her.

Vi krangla mye om økonomi blant annet. Jeg har leilighet, bil, fast inntekt og er gjeldsfri. Han hadde ikke leilighet (bodde hos meg og hadde gutterommet hos mamman sin), han har ikke oversikt over hva han har i gjeld før han brått får tvangstrekt fra lønna. Han jobber 100 % og har inntekt på ca 20000 i mnd, men alltid blakk etter 2 uker til tross for å ikke ha utgifter til husleie, sparing, strøm, forsikring osv. Bruker kun penger på seg sjøl bortsett fra å ha kjøpt bilsete til babyen. Jeg har kjøpt alt det andre.

Hang seg alltid opp i om jeg handla noe som barna eller jeg trenger, virka ikke som han skjønner at barn trenger klær, utstyr, sko osv...

 

Uansett, nå kom jeg helt bort fra poenget, beklager..

Jeg er som sagt 39 uker på vei, fødsel rett rundt hjørnet og utslitt. Har ikke sett barnefaren på mange dager pga han er forskjøla, stakkars..

Har nå fått høre og sett bilder på face av at han har vært ute med kompiser hver eneste kveld/natt (hjemme på gutterommet mellom 5-8 på mårran) i hele påska. Han har vært i Strømstad på

Skjærtorsdag, crusing på langfredag, ute i går og er sjåfør i kveld/natt.. Har sagt til han at dem fleste fødsler starter på natta og at det er greit å være uthvilt osv siden det kan komme når som helst nå.

 

Sånn var det når vi var sammen også. Var ute med kompiser hver helg, både fredag og lørdag natt, og sov hele dagen. Når jeg da la planer med venner og barna der så ble han sur for det, for da inkluderte ikke jeg han i planene, selv om jeg spurte om han ville være med men han skulle heller sove siden han da var utslitt etter å ha vært ute til mårrakvisten.

 

Nå er jeg redd fødselen starter og han ikke kommer til å dukke opp.. Noen ganger tenker jeg at det er like greit hvis han ikke blir med på fødselen også. Er så sliten og skuffa bare.

Vet egentlig ikke helt hva jeg skulle fram til nå..

Men en ting er blitt sikkert dem siste månedene; jeg kommer ikke til å få så mye hjelp av han med babyen med mindre noe forandrer seg veldig..

 

 

Anonymous poster hash: 8c39a...fd3

[Anonym bruker]

Fool me once; shame on you

Fool me twice; shame on me...

 

Anonymous poster hash: 55655...283

[Anonym bruker]

Beklager å si det men :

 

Ikke forvent NOE av den snørrvalpen der! Dropp alle forventninger -belag deg på at dette skal du klare alene ! For det vil sannsynligvis bli sånn om ikke et under skjer ...

Du har mer enn nok med 2 barn og skal ikke ha han i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 9866a...c0b

[Tjofsen]

Høres ikke ut som det er håp for han der. Du bør nok belage deg på å klare deg selv.

[mamma_bergen]

Les gjennom innlegget ditt en gang..

 

Jeg hadde belaget meg på å klare meg uten noen form for hjelp fra den "mannen".

[Anonym bruker]

Og btw HI, jeg var som deg. Alene gravid fordi faren er umoden som f... Ikke var vi sammen mer og jeg hadde et barn på 6 fra før. Heller ikke familie etc her, null avlastning . Men dette klarer du fint ..

Du kommer nok til å bli trøttere enn andre som får avlastning så klart, men man venner seg til det rareste .. Tvi tvi

 

Anonymous poster hash: 9866a...c0b

[Mia_73]

Er enig med de andre, dessverre. Høres ikke ut som hverken kjærestemateriale eller far. Siden du skal føde hans barn snart er det ikke så mye du får gjort med at han blir far, men begrense kontakten til et minimum, det blir nok stress med en nyfødt uten at du trenger en sånn mann mer enn nødvendig i livet ditt.

[Den perfekte mor, påan igjen]

du har selvsagt rett til å bli skuffet over oppførselen, men jeg tenker du skal være glad til for at dere ikke er i et forhold ihvertfall. Han er ikke moden for farsrollen.

[Gjest Antarctica]

Du kan reagere alt du vil, men det faller nok på stengrunn. Men kast ikke bort tid og krefter på å ergre deg over fyllekulene og russeatferden hans! I stedet ville jeg prise meg lykkelig over at jeg ikke hadde flere forpliktelser overfor ham, og prøve å nyte livet med ungene. Dere har masse fint i vente, og folk har fått barn aleine før. Det lar seg gjøre selv om det er sitsomt.

 

Lykke til med både baby og familieliv, og single-liv (på engelsk sier de "good riddance!")

[Himmel og hav]

Sats på at du klarer deg selv, og få fastsatt bidraget gjennom NAV, da får du ihvertfall penger...

[Anonym bruker]

Enig med alle de andre - ikke forvent noe som helst av ham.

Er han edru og tilgjengelig OG du føler for å ha ham der når fødselen begynner, da kontakter du ham når fødselen begynner.

 

Men belag deg på at han trolig ikke stiller opp, at han ikke kommer til å ordne opp i livet sitt og bli voksen med det første.

 

Du er mest trolig alene om dette - men det greier du!

 

Masse lykke til med fødselen og tiden fremover

Anonymous poster hash: 7738d...694

[Anonym bruker]

HI her..

 

Takk

Ja, tror nok jeg bør belage meg på å bli enda mer alene enn det jeg har forberedt meg på til nå.

Jeg syntes det er trist, for var ikke sånn her det skulle bli, men nå er jo først situasjonen blitt sånn så må bare gjøre det beste ut av det

 

Anonymous poster hash: 8c39a...fd3

[Anonym bruker]

Håper du har en venninne som kan hjelpe deg i tiden før og etter fødselen.

Hva med familien? Kan noen besøke deg de neste ukene?

 

 

 

Anonymous poster hash: 695c8...1e8

[Anonym bruker]

Ville ikke stolt på han .. Bor med barnefaren , selvom han hadde en rastløs periode når jeg gikk gravid holdt han seg i ro en mnd før termin så han visste han var der for meg

 

Anonymous poster hash: 531ab...a30

[Anonym bruker]

Ordne også med noen andre som kan være med deg under fødselen, en god venninne eller et familiemedlem. Om så han hadde dukket opp til fødselen, hadde du villet at han skal være der, det er jo så intimt for deg? Ikke noe jeg selv kunne tenkt meg å delt med en fyr jeg ikke er sammen med elller stoler på iallefall. Han kommer nok ikke til å være der for barnet i årene fremover heller.

Anonymous poster hash: dfe2d...b4c

Anonymous poster hash: dfe2d...b4c

[Anonym bruker]

HI her.

 

Har ei vennine som skal være hjemme hos meg med datteren min mens jeg er på sykehuset.

Har ingen familie som kan komme å være med eller avlaste meg, desverre.

 

Spurte han ista om ikke kompisene hans reagerer på at han er ute dag og natt når jeg er høygravid. Fikk til svar at jo, dem lurte jo, men da bare sa han at vi ikke bor sammen fordi jeg ikke vil og at jeg ikke vil ha noe med han å gjøre..

Det er jo koselig at han sier til folk som jeg også kjenner (har mange felles venner)..

 

 

 

Anonymous poster hash: 8c39a...fd3