Er du Sammen med barnefar selv om...

[Anonym bruker]

Du syntes at han egentlig ikke er noe god pappa, itillegg valgt å få flere barn med samme fyren fordi du ønsker at barna skal ha samme far...?

 

Anonymous poster hash: 46fd4...da5

[Anonym bruker]

Jeg har et barn foreløpig. Men kjenner det slik som du beskriver ja. Han er ikke slem eller noe sånn, bare selvsentrert og lite opplyst om barn. I tillegg IKKE særlig lærevillig.

 

Anonymous poster hash: 94025...f5c

[Anonym bruker]

Hva gjør at du velger å bli? Hi

 

Anonymous poster hash: 46fd4...da5

[Anonym bruker]

Jeg er sammen med ham fordi han er en super far. Han er en ræva kjip kjæreste men det er en annen sak.

 

Anonymous poster hash: 588fb...95d

[Anonym bruker]

Er også sammen med en som er en god far, men en kjip og selvsentrert kjæreste. Klarer ikke "get my shit toghether" og gå fra ham. Vet ikke om jeg noensinne kommer til å orke..

 

Anonymous poster hash: 0f166...76a

[Anonym bruker]

Vi hadde store problemer da jenta vår ble født. Tror han ikke var helt forberedt på den store omveltningen livet plutselig tar. Han ble selvsentrert, lite respekt for meg +++ viser seg i etterkant at han ikke hadde det bra, han beskriver det som en depresjon. Han har etter 2 år kommet over dette og er en totalt annen person. Verdens beste pappa og en omsorgsfull og snill kjærste. Når man får barn er det mye som skjer, mange forandringer og folk takler det forskjellig. Det er ikke sikkert det er slik for dere, men ville fortelle hvordan jeg/vi har hatt det. Jeg var på næææære nippet med å dra, men er evig takknemlig for at jeg holdt ut litt til... Man skal selvfølgelig ikke godta alt- hva er problemet hjemme hos dere?

 

Anonymous poster hash: d1ed1...b68

[Anonym bruker]

Han syntes bare at det storsett er ett pes å ha barn. Han har sine øyenblikk hvor han glimter til å er en dedikert pappa, men seinest i dag sa han at han var lei av barnet. Kan vel ikke skryte av at han er verdens beste kjæreste heller.. Hi

 

Anonymous poster hash: 46fd4...da5

[Anonym bruker]

Samboeren min er rævva samboer, men ekstremt god pappa. Blir i forholdet for at ungene skal ha mest mulig med han å gjøre, vet det blir betydelig mindre om jeg går fra han, pga jobben hans (borte 4 dager i uka, kun hjemme på helg, av og til bare hver 2-3 helg)
Skulle jeg ønske jeg var sammen med en som forventet mer enn "sex og hushjelp" fra meg? En som faktisk var KJÆREST med meg? Ja. Ønsker jeg å gå fra han, og la ungene miste det meste av tiden med sin far, samt risikere å gi de en rævva stefar? Nei.
Valget om å bli er lett for nå, så får en se med årene.

Anonymous poster hash: 36545...952

[Anonym bruker]

Så bra at de fleste har en god pappa. Men hva bør man gjøre om han ikke er det? Ikke snakk om fysisk mishandling eller noe. Bare ingen dedikert pappa. Stay or go?

 

Anonymous poster hash: 46fd4...da5

[Anonym bruker]

Så bra at de fleste har en god pappa. Men hva bør man gjøre om han ikke er det? Ikke snakk om fysisk mishandling eller noe. Bare ingen dedikert pappa. Stay or go? Anonymous poster hash: 46fd4...da5

Go.

 

Anonymous poster hash: 9ae88...fcf

[Anonym bruker]

Jeg blir, foreløpig, fordi jeg tror barnet vil ha det bedre med oss sammen, med meg som støtdemper, enn med oss fra hverandre, kranglende og hatende. Som sagt, mannen skjønner ikke de mest elementære tingene, deriblant at 50/50 ikke er en god løsning for en under 2 år. Og hvis han ikke får det, vil han lage et helvete. Derfor blir jeg, og håper på et mirakel. Vi har det godt deler av tiden, så lenge jeg lar han være den store ungen han er.

 

Anonymous poster hash: 94025...f5c

[Anonym bruker]

Noen flere?

 

Anonymous poster hash: 94025...f5c