Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #1 Skrevet 3. april 2015 Vi treffer ikke svigerfar så ofte, selv om han bor like i nærheten. Han er mest opptatt av å være med kjæresten og hennes familie. Så om vi tar kontakt for å treffes er det sjelden han har mulighet. Han inviterer oss på middag i høytider, altså påske og jul. Var hos han her om dagen, og da kommenterte de et bilde av gutten vår som han fikk i julegave, og mente at det ikke kunne være han, men et annet barn lengre ut i familien. Farfar kjente altså ikke igjen barnebarnet sitt.. Han er heller ikke veldig flink til å ha kontakt med barnebarnet sitt når vi er der. Tror han ikke helt vet hvordan han skal kommunisere og forholde seg til barn. Synes det er veldig trist, spesielt for mannen min og gutten vår, men mannen min har ikke sagt så mye om det, så er litt usikker på hva han tenker.. Litt usikker på hvor jeg vil med dette, vil vel mest bare lufte ut litt selv.. Anonymous poster hash: a7071...e2f
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #2 Skrevet 3. april 2015 Kan svigerfar begynne å bli dement? Hvis han roter sammen barn i familien? Hvis ikke så virker han veldig lite opptatt av sin sønn og barnebarn. Anonymous poster hash: 85974...490
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #3 Skrevet 3. april 2015 Hvor gammel er han? Kan han surre som i tidlig demens? Eller kanskje uoppdaget sykdom? Eller var dette kanskej ett stikk til dere om dere ikke er der nok.. man vet jo aldri.. Anonymous poster hash: 61ec8...ee7
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #4 Skrevet 3. april 2015 Virker dement eller totalt uinteressert... Anonymous poster hash: 9702e...5b8
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #5 Skrevet 3. april 2015 Jeg synes ikke det virker som demens,set er nok dessverre interesse det går på.. Eller at han rett og slett ikke vet hvordan han skal forholde seg til barn. Veldig synd at det er sånn. Kanskje bør vi bare prøve å "mase" oss til å treffe han oftere. Takk for svarene, jenter! Anonymous poster hash: a7071...e2f
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #6 Skrevet 3. april 2015 Det er ikke alle som er like flinke til å gjenkjenne ansikter. Jeg selv stolte ikke på at jeg ville kjenne igjen mine egne barn før de var ca 4 år når jeg hentet i barnehagen ol. Anonymous poster hash: 8b0e3...f97
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #7 Skrevet 3. april 2015 Det er ikke alle som er like flinke til å gjenkjenne ansikter. Jeg selv stolte ikke på at jeg ville kjenne igjen mine egne barn før de var ca 4 år når jeg hentet i barnehagen ol. Anonymous poster hash: 8b0e3...f97 Samme her. Jeg går etter farge på dressen når jeg henter i bhg. Kjenner faktisk ikke igjen ansiktene deres blant mange andre barn. Anonymous poster hash: 2038d...2f0
Anonym bruker Skrevet 3. april 2015 #8 Skrevet 3. april 2015 Jeg har problemer med å kjenne igjen ansikt. Noen ganger tenker jeg på hvor fælt det hadde vært om jeg ikke hadde kjent igjen et nært familiemedlem dersom jeg møtte de utenfor en vanlig setting, si at pappa plutselig var å handla på butikken her hvor jeg bor... Skummelt å tenke på! Anonymous poster hash: 38f8b...f4e
Anonym bruker Skrevet 4. april 2015 #9 Skrevet 4. april 2015 Ja, jeg kan også ha det litt sånn med ansikter, men her har han fått et bilde i julegave fra oss og visste ikke at det var gutten vår. Han fikk ingen andre bilder, så jeg bare syns det er så rart... Han viser ingen andre tegn på demens, men jeg begynner nesten å spekulere likevel. Anonymous poster hash: a7071...e2f
Gjest Sekretøsa Skrevet 4. april 2015 #10 Skrevet 4. april 2015 Faren min hadde ikke kjent igjen mine barn på gata heller.og det handler kun om manglende interesse
Anonym bruker Skrevet 4. april 2015 #11 Skrevet 4. april 2015 Jeg flyttet veldig ofte som barn og mange nye ansikter ble til slutt til at jeg har problemer til å kjenne igjen folk. Det er veldig pinlig når noen kjenner meg men ikke jeg henne. Anonymous poster hash: ed86d...0f2
Anonym bruker Skrevet 4. april 2015 #12 Skrevet 4. april 2015 En ting er å ikke kjenne igjen på gata e.l., men når du får bilde i julegave så må man da være oppegående nok til å skjønne hvem som er på bildet (dere hadde da ikke gitt bilde av et annet barn enn deres eget), og iallfall ikke kverulere på hvem som er på bildet! Vil heller tippe det er en "talemåte", som å si at han ikke likner seg selv på det bildet. Og poengtere likhetstrekk med øvrig familie. Men en lite sosial intelligent måte å gjøre dette på av bestefaren. Anonymous poster hash: 1d74e...f58
Anonym bruker Skrevet 4. april 2015 #13 Skrevet 4. april 2015 Kjenner meg litt igjen i bestefaren. Jeg så et bilde av ei lita jente jeg kjenner på face istad, og hadde det ikke vært for at navnet hennes sto under, hadde jeg ikke kjent henne igjen. "Silje? Er det Silje? No way!" Anonymous poster hash: 631af...fa3 Anonymous poster hash: 631af...fa3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå