Bør man fortelle?

[Anonym bruker]

Hvis man har vært utro, bør man være ærlig og fortelle det til partneren?

Har noen av dere vært utro og fortalt det til mannen? Hvordan gikk det?

Og dere som har vært utro og ikke fortalt det, hvorfor valgte dere å tie?

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Anonym bruker]

Ja man bør fortelle! Da får den som har blitt bedratt bestemme hva som skjer videre. Jeg hadde aldri tilgitt om mannen hadde vert utro for så å holde det skjult.

 

Anonymous poster hash: 6e5b6...02b

[Anonym bruker]

Jeg synes man burde fortelle det. Hadde jeg hatt en mann, og han kom selv og fortalte om utroskap, så hadde det vært lettere å tilgi, enn om jeg fant det ut gjennom andre.

Anonymous poster hash: 50d35...4aa

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med dere, men mange velger å holde det skjult for å spare den andre for sorgen og fortvilelsen. Det du ikke vet har du ikke vondt av og så videre. Noen som mener man bør holde det skjult av egen erfaring eller ikke?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Hengebuksvinet]

Jeg tror vel alle er enige om at man burde fortelle det. Var selv utro mot eksen, helt i starten av forholdet, og han valgte å tilgi (for deretter å bruke det mot meg i flere år etterpå). Men synes uansett at det riktige var å si det til han, slik at han selv fikk bestemme om han ville gi forholdet en sjanse til.

 

Når enkelt sier at det er mer riktig å ikke si noe, av hensyn til partneren, tror jeg det innerst inne bunner i feighet. De gjør det av hensyn til seg selv, fordi de ikke vil sette forholdet i fare. Men det burde de vel ha tenkt på før? Og min erfaring er at de da prøver å tette over et hull, som de heller burde ha gravd opp av og tettet skikkelig, og at de oftest ender med å falle i dette hullet senere. Ikke nødvendigvis ved at partneren finner det ut, men kanskje heller ved at de ikke bruker anledningen til å rydde opp skikkelig i hva som var grunnen til utroskapen. Og at de senere vil slite med tilliten, eller at den andre vil føle at det er noe som ikke stemmer.

 

Jeg ville i hvertfall likt at min mann var ærlig, om han hadde gjort en slik feil. Da kunne vi kanskje ha fikset det

[Anonym bruker]

Jeg var utro i nåværende forhold, i begynnelsen av forholdet. Var hodestups forelsket i kjæresten, men han var i en krevende jobbsituasjon og tidvis fraværende ( både fysisk og psykisk) og jeg møtte en fyr som opplevdes da som en sjelevenn og vi fikk umiddelbar kjemi. Jeg ble riktignok aldri forelsket i han, men han fascinerte meg voldsomt og var til stede for meg da kjæresten ikke var det. ( ble bla voldtatt i denne perioden og da var det vennen min som stilte opp)

 

Det hele endte meg at jeg innså at jeg kunne miste kjæresten og kuttet kontakten med vennen og det angrer jeg ikke på! Kjæresten min er en fantastisk mann og han fortjener egentlig bedre, men vi har bygget opp et liv sammen og det er uaktuelt å fortelle nå mange mange år etter.

 

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

[Anonym bruker]

Jeg var utro i nåværende forhold, i begynnelsen av forholdet. Var hodestups forelsket i kjæresten, men han var i en krevende jobbsituasjon og tidvis fraværende ( både fysisk og psykisk) og jeg møtte en fyr som opplevdes da som en sjelevenn og vi fikk umiddelbar kjemi. Jeg ble riktignok aldri forelsket i han, men han fascinerte meg voldsomt og var til stede for meg da kjæresten ikke var det. ( ble bla voldtatt i denne perioden og da var det vennen min som stilte opp)

 

Det hele endte meg at jeg innså at jeg kunne miste kjæresten og kuttet kontakten med vennen og det angrer jeg ikke på! Kjæresten min er en fantastisk mann og han fortjener egentlig bedre, men vi har bygget opp et liv sammen og det er uaktuelt å fortelle nå mange mange år etter.

 

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

Skjønner godt at du var i en sårbar situasjon. Du valgte å ikke fortelle mannen din om det. Hva om han får vite om det nå lenge etter at det skjedde? Jeg tror ikke han kan tilgi det. Kanskje kan han klare å leve med det, men ikke tilgi. Hvis du hadde fortalt med en gang kunne han valgt å avslutte eller tilgi. Min erfaring er at slikt kommer frem før eller siden så lenge noen vet om det. Noen forsnakker seg før eller siden

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Anonym bruker]

Samboeren min var utro, vært sammen 2 år når det hendte. Han fortalte det hele som det var, måten han fremla det hele på, som utgjorde at jeg valgte å bli. Han spilte aldri uskyldig i det, han innså at det var hans feil, enda jeg hadde vært en del avvisende de siste 4 mnd, fordi han aldri hadde prøvd å faktisk snakke funksjonelt med meg, han bare klaget og klaget, helt til han gikk og var utro (hadde ei på si i 1 mnd)
Etter dette har vi begge jobbet for forholdet, og det gikk fint for oss, har fått to barn etter dette

Jeg er glad han sa det som det var, enda jeg var knust og såret i god tid etter, så var det bedre at han var ærlig med meg, enn å holde tett om det. Hadde jeg funnet ut om det den dag i dag, hadde jeg kanskje ikke blitt i forholdet.

Anonymous poster hash: 8b357...4da

[Anonym bruker]

Tja, både og. Vist det blir sagt for og lette egen samvittighet syns jeg det er dårlig gjort.

 

Anonymous poster hash: 4301d...2ed

[Anonym bruker]

 

Jeg var utro i nåværende forhold, i begynnelsen av forholdet. Var hodestups forelsket i kjæresten, men han var i en krevende jobbsituasjon og tidvis fraværende ( både fysisk og psykisk) og jeg møtte en fyr som opplevdes da som en sjelevenn og vi fikk umiddelbar kjemi. Jeg ble riktignok aldri forelsket i han, men han fascinerte meg voldsomt og var til stede for meg da kjæresten ikke var det. ( ble bla voldtatt i denne perioden og da var det vennen min som stilte opp)

 

Det hele endte meg at jeg innså at jeg kunne miste kjæresten og kuttet kontakten med vennen og det angrer jeg ikke på! Kjæresten min er en fantastisk mann og han fortjener egentlig bedre, men vi har bygget opp et liv sammen og det er uaktuelt å fortelle nå mange mange år etter.

 

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

Skjønner godt at du var i en sårbar situasjon. Du valgte å ikke fortelle mannen din om det. Hva om han får vite om det nå lenge etter at det skjedde? Jeg tror ikke han kan tilgi det. Kanskje kan han klare å leve med det, men ikke tilgi. Hvis du hadde fortalt med en gang kunne han valgt å avslutte eller tilgi. Min erfaring er at slikt kommer frem før eller siden så lenge noen vet om det. Noen forsnakker seg før eller siden

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

Ingen andre enn jeg og vennen vet det . Og vennen har jeg ingen kontakt med lenger. Men skjønner hva du mener. Og jeg er i grunnen helt enig. Men jeg er så egoistisk at jeg ikke vil risikere familien for en feil jeg gjorde mange år før barna var et faktum. Jeg vet at mannen min fortjener bedre, han er som sagt fantastisk! Men jeg er ikke villig til å ta sjansen. Jeg lever med vissheten om hva jeg har gjort, og vet at jeg aldri kommer til å svikte han igjen.

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

[Anonym bruker]

Tja, både og. Vist det blir sagt for og lette egen samvittighet syns jeg det er dårlig gjort.

 

Anonymous poster hash: 4301d...2ed

Selvfølgelig hvis motivasjonen er å lette egen samvittighet. Et forhold må bygges på tillit og hvis man velger å tie så er jo grunnlaget for tilliten borte.

Feil kan alle gjøre og noen feil blir ikke tilgitt, men det forsvarer ikke å basere forholdet videre på løgn.

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg var utro i nåværende forhold, i begynnelsen av forholdet. Var hodestups forelsket i kjæresten, men han var i en krevende jobbsituasjon og tidvis fraværende ( både fysisk og psykisk) og jeg møtte en fyr som opplevdes da som en sjelevenn og vi fikk umiddelbar kjemi. Jeg ble riktignok aldri forelsket i han, men han fascinerte meg voldsomt og var til stede for meg da kjæresten ikke var det. ( ble bla voldtatt i denne perioden og da var det vennen min som stilte opp)

 

Det hele endte meg at jeg innså at jeg kunne miste kjæresten og kuttet kontakten med vennen og det angrer jeg ikke på! Kjæresten min er en fantastisk mann og han fortjener egentlig bedre, men vi har bygget opp et liv sammen og det er uaktuelt å fortelle nå mange mange år etter.

 

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

Skjønner godt at du var i en sårbar situasjon. Du valgte å ikke fortelle mannen din om det. Hva om han får vite om det nå lenge etter at det skjedde? Jeg tror ikke han kan tilgi det. Kanskje kan han klare å leve med det, men ikke tilgi. Hvis du hadde fortalt med en gang kunne han valgt å avslutte eller tilgi. Min erfaring er at slikt kommer frem før eller siden så lenge noen vet om det. Noen forsnakker seg før eller siden

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

Ingen andre enn jeg og vennen vet det . Og vennen har jeg ingen kontakt med lenger. Men skjønner hva du mener. Og jeg er i grunnen helt enig. Men jeg er så egoistisk at jeg ikke vil risikere familien for en feil jeg gjorde mange år før barna var et faktum. Jeg vet at mannen min fortjener bedre, han er som sagt fantastisk! Men jeg er ikke villig til å ta sjansen. Jeg lever med vissheten om hva jeg har gjort, og vet at jeg aldri kommer til å svikte han igjen.

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

Bra for deg, synd for mannen din.

Jeg har en venninne som traff drømmemannen for mange år siden. Hun hadde flyttet fra eksen lenge før hun innledet et forhold til sin nye flamme. Likevel klarte den dumme dama det kunststykket å reise til eksen som ikke viste at hun hadde truffet en annen, for å feire bursdagen hans kun 2 måneder ut i det nye forholdet. Det ble strålende reunion med eksen. Flere år senere etter barn, hus, bil, lån osv. klarte en venn å slenge med leppa i festlig lag så mannen hennes skjønte tegningen. Han holdt maska og ble i ekteskapet for barnas skyld, men når barna flytter ut vet jeg at det gjør han også. Jeg vet at de ikke har noe godt forhold, men det ser greit ut på overflaten.

Poenger er at karma kan komme og bite deg i rumpa når du minst venter det.

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Anonym bruker]

Takk for den historien.

 

 

Jeg skal passe på å oppdatere her den dagen det evt. skjer!

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

[Anonym bruker]

Takk for den historien.

 

 

Jeg skal passe på å oppdatere her den dagen det evt. skjer!

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

Værsågod. Du er sikkert trygg med løgnen din så lenge den bedratte mannen ikke tilfeldigvis dumper borti vennen din

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Anonym bruker]

 

Takk for den historien.

 

 

Jeg skal passe på å oppdatere her den dagen det evt. skjer!

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

Værsågod. Du er sikkert trygg med løgnen din så lenge den bedratte mannen ikke tilfeldigvis dumper borti vennen din

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

Jepp!

 

 

 

Anonymous poster hash: e3cfe...a6e

[Anonym bruker]

 

Samboeren min var utro, vært sammen 2 år når det hendte. Han fortalte det hele som det var, måten han fremla det hele på, som utgjorde at jeg valgte å bli. Han spilte aldri uskyldig i det, han innså at det var hans feil, enda jeg hadde vært en del avvisende de siste 4 mnd, fordi han aldri hadde prøvd å faktisk snakke funksjonelt med meg, han bare klaget og klaget, helt til han gikk og var utro (hadde ei på si i 1 mnd)

Etter dette har vi begge jobbet for forholdet, og det gikk fint for oss, har fått to barn etter dette

 

Jeg er glad han sa det som det var, enda jeg var knust og såret i god tid etter, så var det bedre at han var ærlig med meg, enn å holde tett om det. Hadde jeg funnet ut om det den dag i dag, hadde jeg kanskje ikke blitt i forholdet.

 

Anonymous poster hash: 8b357...4da

Her er jo et godt eksempel på at det er best å være ærlig. Du hadde sikkert ikke vært villig til eller i stand til å akseptere og tilgi hvis du hadde fått vite om det via andre senere.

 

Anonymous poster hash: 0322d...88f

[Tulla99]

Det er klart man skal fortelle om slikt. Den bedratte parten har rett til å vurdere forholdet på nytt når slikt skjer. Tror som mange over her at tilgivelse blir nærmest umulig hvis man får vite om det senere. Dobbelt bedrag hvis du holder slikt skjult for partneren i lang tid. Og som eksempelet litt over her viser så kommer ofte slikt frem i lyset før eller siden.