når eksen får ny kjæreste

[Anonym bruker]

Jeg vet at jeg ikke kan si noe om når han møter en ny, men jeg synes situasjonen er så vanskelig fordi de velger å introdusere hverandre på det jeg synes er en veldig uvettig måte. Og jeg er helt låst for jeg har ikke "rett" til å si noe. Jeg prøvde å hinte om at jeg synes dette kanskje er litt ugjennomtenkt i forhold til barna, men har fått tilbake at jeg måtte slutte å være sjalu, og at de prioriterte barna...

 

Kanskje jeg overdriver, men etter 8 uker med dating bestemte de seg for å innvolvere barna. Samme dag barna hennes og våre møtte hverandre sov de over i hennes leilighet... det er ikke snakk om at de bor langt unna hverandre, så det ble jo litt unaturlig, og voldsom introduksjon i mine øyne. Han bedyrer at barna ikke forsto at de var kjærester, og det stemmer sikkert, men det virker så ugjennomtenkt i mine øyne. 

 

Nå driver han og finner på ting med hennes barn når han ikke har sine egne, og jeg tenker jo at dette blir veldig sårende for våre barn. når de får høre at pappa var på kino med andre barn uten å spørre om hans egne vil være med, så kan det være veldig sårende. han har jo aldri vært interessert i ha sine egne barn en time mer enn samværsavtalen tilsier. jeg har spurt han mange ganger om han kan hjelpe til litt ekstra i hektiske perioder, men det har han aldri villet. han tar opp at han vil ha mer samvær i perioder, men vil jo ikke stille opp en time mer enn han må ellers. jeg har alltid sagt til han at dersom han ønsker å finne på noe med barna utenom avtalt samvær så må han bare si fra... 

 

kanskje jeg overdriver. jeg har selv møtt en mann som også har barn, og vi har vært sammen i et halvt år, og hygger oss sammen uten å innvolvere barna i det hele tatt. Jeg tenker jo at det kan være lurt å ta ting helt rolig for å være hundre prosent sikker på at dette er riktig. vi har møttes "tilfeldigvis" sammen med ungene en times tid på en lekeplass, men ikke noe mer enn det. kjæresten min og jeg er veldig enig i å ta det rolig og prioritere barna på en annen måte.

 

Jeg er klar over at "min måte" å gå fram på ikke nødvendigvis er den eneste rette, men jeg sliter med å se at dette er lurt ovenfor barna, og er redd for at mine barn blir såret. Jeg forstår at eksen min er veldig forelsket og vil at ting skal gå fort fram, men jeg kan ikke se at dette er så gjennomtenkt. kanskje jeg overdriver den andre veien? kanskje det er jeg som reagerer mer enn det barna kommer til og krisemaksimerer? eksen har en historie med ustabilitet og har tatt mange valg etter han ble far som ikke er forenelig med familieliv, og jeg føler vel egentlig at dette er enda ett av de ustabile valgene han tar på impuls og ikke tenker på konsekvensene... 

 

hva er det som egentlig er vanlig? jeg kan jo ikke gjøre annet enn å stå på sidelinjen og se på dette, men har en dårlig følelse... hva er deres erfaringer med introduksjon av nye partnere? og hvordan har det gått i ettertid? hva er det som er lurt å gjøre i slike situasjoner? vi har jo i samværsavtalen at begge skal avvente å introdusere nye partnere før man vet at dette holder. og jeg har jo tenkt at da burde man vente til den største stormforelskelsen har lagt seg, men denne avtalen leser vel vi litt forskjellig. jeg synes dette er så vanskelig å forholde meg til. og jeg føler at jeg blir litt moraliserende i tankegangen min, og jeg prøver virkelig å ha et åpent sinn selvom jeg merker jeg bare blir forbanna på hele situasjonen. 

 

Anonymous poster hash: 08b63...4a2

[Anonym bruker]

Eks'en din er en egoist!!

 

Lykke til med kjæresten din Fornuftig!

 

Anonymous poster hash: 8b003...704

[Anonym bruker]

takk for svar:) prøver så godt jeg kan å ta hensyn til barna, men redd for at jeg overdriver... HI

Anonymous poster hash: 08b63...4a2

[Anonym bruker]

Eks'en din får du jo dessverre ikke gjort noe med, men du, bare vær glad for d

 

Jeg tror at dersom ungene har et godt, stabilt hjem hos deg, så vil de ikke "trenge" pappaen sin, selv om de er glad i han. D går seg nok til...

 

(tenker forøvrig at han og den nye kjæresten kommer til å møte hverandre kraftig i døra når de rosa brillene blir klare.... )

 

Anonymous poster hash: 8b003...704

[Anonym bruker]

Skjønner at det er vanskelig, hvis det er noen trøst så kan det være dette går bra også. Jeg møtte datteren til min kjæreste bare 5 uker etter at vi ble sammen. Jeg syntes det var altfor tidlig, men han presset på fordi han var sikker på det kom til å bli oss. Datteren var bare 1 år den gangen så det var nok litt lettere siden hun var for liten til å forstå, men vi er iallefall sammen nå 3 år etter og venter nå vårt første felles barn sammen og skal gifte oss. Jeg er for å vente med å involvere barna til man er "sikker" i den grad det er mulig, men kan også forstå at noen føler seg sikre tidligere enn andre på godt og vondt. Og jeg tenker at jo eldre barna er jo lenger bør man egentlig vente, for en 1-åring utgjør ikke forskjellen så mye, men for en 5-åring vil det være en helt annen opplevelse. Håper ungene takler det bra og at det går bra for dere begge på hver deres kant  

Anonymous poster hash: d2aec...65b

[Anonym bruker]

Jeg ser ikke problemet. Du blander nok følelser og fornuft nå, kanskje. Muligens er ikke dette helt etter boken, minst det skal være noe problematisk over det ser jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 62498...f43

[Anonym bruker]

Har en nesten voksen sønn hvor faren har vært som din eks. Bare at han byttet dame ofte. Og var like forelsket hver gang.

 

Jeg var passe sur over oppførselen, men fikk aldri gjort noe med det.

 

Det har gått veldig bra med sønnen min. Han har et svært godt forhold til faren som har vært alene lenge.

 

Jeg som ventet i årevis før jeg introduserte en kjæreste for sønnen min, har trådt grundig feil. Min mann og han har et elendig forhold, og hadde det ikke vært for våre felles barn, så hadde dette endt forholdet vårt.

 

Så, man vet aldri hvordan det vil gå...

 

Anonymous poster hash: 94f57...e48

[Anonym bruker]

Jeg håper jo at det går bra for de og at deres forhold blir godt og langt, og at barna ikke blir såret i det hele. Det er jo de jeg er bekymret for. En av barna er en liten grubler og reagerer fort på nye situasjoner... 

 

Så hyggelig at det gikk godt for du anonyme som møtte din partner når du hadde ei lita tulle og innvolverte han raskt, og jeg tror du har et godt poeng i at alderen på barna er viktig:)

 

du som hadde eks med mange nye damer hele tiden... håper at min eks finner roen med en dame, og det må gjerne være denne damen. det har jeg ikke noe med. godt å høre at det ikke påvirket barnas forhold til faren sin. og jeg vet man ikke har noen garantier... trist å høre at kjemien mellom ditt barn og din nye barn var dårlig. det er jo en virkelig vanskelig situasjon.....

 

tusen takk, setter veldig pris på innspill:)

 

HI

Anonymous poster hash: 08b63...4a2

[Anonym bruker]

Du blander nok følelser og fornuft nå, kanskje.

 

Anonymous poster hash: 62498...f43

Min eks er som hi sin, og her er det ikke snakk om at jeg ikke klarer å skille på følelser og fornuft, men at han ikke klarer å skille på rollene som far og kjæreste.

 

Min eks har barna 6 netter i måneden. Så hvordan har det seg at jeg, som har barna i 24 netter pr måned, klarte å ha en kjæreste i et år som barna aldri møtte, mens han som kun har dem 6 netter i måneden måtte involvere barna etter to uker? Klarer de ikke å være ifra hverandre i 6 netter i måneden? Og hvorfor ikke la barna få alenetid med far de få dagene de faktisk ser han?

 

Jeg forstår bare ikke hvorfor folk har slik hastverk. Er det meningen at det skal være de to så overlever nok forholdet at de ikke haster inn i noe også..

 

Anonymous poster hash: fc9c9...d11

[Anonym bruker]

 

Du blander nok følelser og fornuft nå, kanskje.

 

Anonymous poster hash: 62498...f43

Min eks er som hi sin, og her er det ikke snakk om at jeg ikke klarer å skille på følelser og fornuft, men at han ikke klarer å skille på rollene som far og kjæreste.

 

Min eks har barna 6 netter i måneden. Så hvordan har det seg at jeg, som har barna i 24 netter pr måned, klarte å ha en kjæreste i et år som barna aldri møtte, mens han som kun har dem 6 netter i måneden måtte involvere barna etter to uker? Klarer de ikke å være ifra hverandre i 6 netter i måneden? Og hvorfor ikke la barna få alenetid med far de få dagene de faktisk ser han?

 

Jeg forstår bare ikke hvorfor folk har slik hastverk. Er det meningen at det skal være de to så overlever nok forholdet at de ikke haster inn i noe også..

 

Anonymous poster hash: fc9c9...d11

 

det er jo det jeg sliter med å forstå! hvorfor innvolvere så raskt. hyggelig om det varer, men barna ser jo ikke pappaen sin så ofte og elsker å være med han (han er en veldig aktiv og flink far), men hvorfor hastverket? jeg synes prioriteringen er merkelig...  HI

 

Anonymous poster hash: 08b63...4a2

[Anonym bruker]

Her har også eksen involvert barna i ny dame og hennes barn, bare uker etter bruddet. Det er ikke noe jeg får gjort med det, utenom å snakke med ungene mine og ta vare på dem.

 

Anonymous poster hash: 083c5...70e