Hylende 3 åring!

[Anonym bruker]

Min skjønne gutt på 3 år har over natta blitt et lite monster og hyler så det vrenger seg i folk rundt når han ikke får det som han vil! Og er blitt heeelt umulig å legge! Han har nå akkurat sovnet etter å hylt og ropt i flere timer på rommet. Prøvde å legge meg meg han,lese bok,synge sanger og prøvd å kose med han,men til ingen nytte. Han vil nemlig se mikke mus klubbhus!!

I all fortvilelse holdt jeg handa over munnen på han og sa med sint stemme at han måtte slutte og nå føler jeg at jeg har nesten misshandlet han Holdt ikke hardt og ikke over nesen samtidlig,og gjorde det noen sekunder to ganger etter hverandre. Etter dette sluttet han og sutret om mikke mus til han sovnet. var det rett eller feil å legge handa over munnen mener dere?

 

Anonymous poster hash: 3e361...b1e

[Anonym bruker]

Synes det er helt ok, så lenge du ikke hindret oksygentilgangen hans!

Anonymous poster hash: dec3f...3ef

[Anonym bruker]

Du, ta det med ro. Han har ikke lidd noen nød. I morgen er det glemt.

 

Anonymous poster hash: 62a62...5a6

[Anonym bruker]

Holdt bare lett over munnen,og hindret ikke at han fikk puste!

 

Anonymous poster hash: 3e361...b1e

[Anonym bruker]

Velkommen til trassalderen! Nå er det du må frem med all tålmodigheten din. Vi har en 3-åring i hus som har begynt å oppføre seg på samme måte, ene natten sparket hun i stykker sengen sin fordi hun ville stå opp kl. 01. Kommer med all verdens grunner til å få opp, sulten, tørst, må tisse, må bæsje, vil høre eventyr osv. Hun får gå på do, men da i stillhet og med minimalt med lys, så er det rett i seng igjen. For hver gang hun står opp følger vi henne tilbake uten å gi henne noe oppmerksomhet. Det var ett H...... de første to nettene, men nå skjønner hun at det ikke funker. For oss fungerer det overhodet ikke å gi etter å la henne få flere eventyr eller sanger, da gjør vi det bare verre for oss selv. Null oppmerksomhet på natten med mindre det er mareritt e.l bare rett tilbake i seng. Etter de to nettene med krig så har hun sovet bra, hun prøver seg en gang i blant, men gir opp når vi ikke gir annen respons enn å følge henne tilbake. 

Anonymous poster hash: 4e22b...ded

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke tro det er så lurt å belønne sånn oppførsel med lesing og andre forsøk på å finne løsninger. Her i huset får man ingenting når man skriker. Man kan snakke og forklare, men skriking og hyling kommer man ingen vei med. Ingen sure miner fra oss, bare evigheter med tålmodighet og besluttsomhet. 3-åringer skjønner mye. Snakk sammen når situasjonen roer seg, de skjønner det helt fint. Men ja, det er en prøvelse med trassing, men vel så viktig å stålsette seg og gjøre jobben med å lære de spillereglene. Det kommer ikke av seg selv, dessverre.

 

Anonymous poster hash: 6076c...059

[Anonym bruker]

Vi kommer ikke inn i rommet før hun ligger i senga og snakket med vanlig stemme.

Vi avslår som regel alt hun ber om bortsett fra vann og ren bleie.

Begynner hun å hyle fordi hun får nei stiller vi oss i døråpningen igjen og ber henne legge seg og snakke normalt.

Og den første gangen du gjør dette, IKKE gi deg fordi det tar lang tid da har du tapt.

Vi sto vel nesten en time og gjentok med jevne mellomrom, legg deg ned og snakk med vanlig stemme så skal jeg komme inn.

 

 

Anonymous poster hash: dadd1...c3c

[Anonym bruker]

Vi kommer ikke inn i rommet før hun ligger i senga og snakket med vanlig stemme.

Vi avslår som regel alt hun ber om bortsett fra vann og ren bleie.

Begynner hun å hyle fordi hun får nei stiller vi oss i døråpningen igjen og ber henne legge seg og snakke normalt.

Og den første gangen du gjør dette, IKKE gi deg fordi det tar lang tid da har du tapt.

Vi sto vel nesten en time og gjentok med jevne mellomrom, legg deg ned og snakk med vanlig stemme så skal jeg komme inn.

 

 

Anonymous poster hash: dadd1...c3c

Altså. Vi står på terskelen så hun ser oss når vi gir beskjeden.

 

Anonymous poster hash: dadd1...c3c

[Anonym bruker]

Feil. Altså, jeg forstår at du blir frustrert, jeg forstår at du føler deg desperat. Men jeg mener at å stoppe et barns gråt sånn er å gå over grensen. Tålmod er dessverre eneste metode. Han er i utvikling og det vil gå over.

Anonymous poster hash: e8124...ef9

[Lille krøll]

Helt greit. Når han har holdt på en viss tid så skriker han jo bare for å skrike. Da trenger man å gjøre noe for å komme igjennom og få kontakt.

Jeg sender min på rommet om hun vil skrike, jeg gidder ikke høre på det. Vil hun fortelle meg noe får hun gjøre det på en ordentlig måte. Etter å ha fortalt henne dette ca 2 millioner ganger så har hun skjønt tegninga. Fungerer ganske greit.

[Anonym bruker]

 

Feil. Altså, jeg forstår at du blir frustrert, jeg forstår at du føler deg desperat. Men jeg mener at å stoppe et barns gråt sånn er å gå over grensen. Tålmod er dessverre eneste metode. Han er i utvikling og det vil gå over.

 

Anonymous poster hash: e8124...ef9

Er i utgangspunktet enig med deg, men har faktisk gjort det samme i et desperat øyeblikk.

Kun for å få det stille to sekunder for å smette inn en setning..

 

 

Anonymous poster hash: b7f50...d09

[Anonym bruker]

Takk for svar lurer på om det hjalp da,har enda ikke hylt og ropt idag..første rolige dagen på noen uker her,nyter hvert sekund!! På dagtid har jeg sendt han på rommet da,får bare fortsette med det om det blir mer av denne grusomme hylingen

 

God påske!

 

Anonymous poster hash: 3e361...b1e