Gruer meg sånn til helga!!!

[Anonym bruker]

Mannen skal på reise fra fredag til mandag. Har en baby på 6mnd og en gutt på 4 år. Babyen har begynt å våkne omtrent hver time i løpet av natta og eldstemann våkner et par ganger han også, spesielt pga mareritt og trenger trøst. Mannen min pleier å ta seg av han, mens jeg babyen, som sover ved siden av meg. Men alene???? Hvordan i alle dager skal jeg greie det??

 

Anonymous poster hash: 57c1e...970

[Anonym bruker]

Uff...det er litt trist å gjøre seg så avhengig av mannen... :-/

 

Anonymous poster hash: 7c40d...394

[Anonym bruker]

Ja der er godt mulig. Men nå er jeg der.

 

Anonymous poster hash: 57c1e...970

[Anonym bruker]

Jeg var alenemor med en nyfødt pluss en 2 åring og 4 åring, og mitt tips til deg er: planlegg godt og gjør det som gjør hverdagen enklest for deg. Ikke stress deg ihjel, og la husvask være husvask. Er bare snakk om en helg

 

Jeg var ikke så streng på dette med at barna måtte sove i egne senger, så jeg sparte meg for mye nattevåk siden de fikk ligge inne hos meg. De to eldste våknet også mye på natta på den tiden.

 

Jeg startet med å ta med babyen inn til de eldste, så ammet jeg henne på sengekanten mens jeg sang nattasanger for dem. Da hadde babyen sovnet innen jeg var ferdigsunget

Og våknet de på natta så kom dem inn til meg og la seg sammen med oss

Jeg hadde babysenga inntil min seng, funket som sengehest, så hvis babyen våknet la jeg henne på siden av meg mot "sengehesten", da var det ingen fare for at de andre skulle legge seg over henne etc..

Funket som gull her, kan ikke huske at jeg hadde EN våkennatt med henne

 

Om du ikke er redd for å ødelegge rutinene deres så ville jeg prøvd dette denne helgen

 

Anonymous poster hash: 1f5c7...d70

[Anonym bruker]

Takk for tips og beroligende ord!

Jeg har barnesenga inntil senga mi, og har fjerna ene sprinkelsida og festa den fast. Så hun er jo ved siden av meg alt.

Eldstemann våkner med skrik og gråt, og kommer aldri inn til oss. Mannen min går inn til han. Er redd hvis han sover inne hos meg at de to bare vil vekke hverandre hele tiden. Men det kan jo være en tanke.

 

Anonymous poster hash: 57c1e...970

[Anonym bruker]

Altså... Hvis du ikke klarer to unger alene en skarve helg, er du da klar for rto unger?

 

Anonymous poster hash: 488f9...a24

[Anonym bruker]

Blir litt paff av dere som rakker ned på henne bare fordi hun skal ha første helgen alene med begge barna. Stort sett er det man ikke er vant til skummelt. Hadde selv litt små panikk sa jeg skulle være alene med mine to for første gang over en helg slik. Er faktisk helt normalt.

 

senk skuldrene og kravene. Ikke stress og som hun ene her sier, det er bare for en helg. La husvask være husvask. Vips så ser du det går bare bra. Man finner sin rytme og dette går så bra så

 

Anonymous poster hash: 5b23a...1f6

[Firekids]

Herlighet. Det klarer du da utmerket.

[BareMas]

Mannen min skal være alene med ei på 8mnd og ei på 3år nå snart, og som han sa "ikke forvent at det er vasket og ryddet når du kommer hjem". Bestem deg ganske enkelt for at helgen skal være fylt av kos, så går det meste av seg selv.

Første gabg jeg var alene med begge små, sov begge i min seng, og det gikk kjempefint.

[Anonym bruker]

Sorry, men skjønner ikke problemet...

 

La alle ligge i di seng om natta iallfall! Da slipper du opp hver gang de våkner!

 

Anonymous poster hash: e377c...3a7

[Anonym bruker]

Dette går bra. Jeg var alene en uke med en på 3,5 og nyfødte tvillinger. Kanskje det blir dårlig nattesøvn, men se om du kan ta en hvil på dagtid mens baby sover. Bestikk eldstemann med film og godteri hvis du må. 😊😊

 

Anonymous poster hash: 6ce7e...87a

[Anonym bruker]

Senk skuldrene og ikke krisemaksimer, man klarer det man må klare.

 

Jeg har selv fått 4 barn i løpet av 7 år og har en mann som er mye borte pga jobb. Det som må gå, det går.

 

4 dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset med fjerdemann ble jeg plutselig alene med en nyfødt på 8 dager, en på 1,5 år, en på 4 år og en på 7 år, og barnet ble tatt med keisersnitt så jeg var på toppen av alt nyoperert. Det gikk det også

 

Ikke vær redd for litt raske løsninger, ta begge opp i din seng om nødvendig. Det er bare to barn, en til hver armkrok, det ordner seg.

 

Anonymous poster hash: eb291...f63

[HeltLykkelig ♥♥]

Ta 4 åringen på andre siden ac deg i senga da 😊 da får du hvertfall slappet av selv om du kanskje er mye våken. Går så fint så 😊

 

Så tar du ei rooooolig helg og senker forventningene til deg selv. Frokost foran barnetv og seint morgenstell. Ikke stress. Sleng på en film og godis til eldstemann når minsten sover og slumre i sofan.

Enkel middag.

Så luffer dere en tur utpå ettermiddagen og bare koser dere litt ute.

Så er det jo barnetv og dagen er ferdig.

 

Gjenta om nødvendig 😉

[*Miss Marple*]

Senk skuldrene og ta ting som det kommer. Et par dager med unntakstilstand klarer man. Sov når du kan, bestikk eldste med film når baby sover og hvil det du kan. Ikke tenk på å rydde og velg enkle løsninger med mat.

 

Prøv å kom ut av huset, alt er litt enklere når man får lufte seg litt.

 

Det er ganske naturlig å være nervøs for første gang alene etter fødsel og de som prøver seg på å rakke ned på deg har enten ikke vært alene med små barn eller dårlig hukommelse. Og elendig empati.

[Anonym bruker]

Ta med eldste inn i sengen din. Våkner han med ett brak er du rett i nærheten og da får du roet han raskere. Våknet minsta samtidig så ordner du det også. Slikt går seg til, men greit å gjøre det enklest mulig slik at du får mest mulig søvn, tross at du kanskje får mindre søvn enn normalt. At største barnet kanskje ikke våkner like mye om det sover hos deg tar du som en skikkelig bonus. Noen ganger kan lydene du lager når du sover berolige og gjøre at ungene ikke våkner.

 

Selv hadde jeg en baby og en unge med atopisk eksem som skrek i smerter om natta. For meg var det ikke noe problem da det bare var slik, at jeg var helt kaputt fikk så være for når mannen var tilbake kunne jeg ta mange lurer når jeg trengte det for å komme meg opp igjen.

I ni år holdt eldstebarnet på slik, etterhvert kom hun bare inn i senga vår når hun våknet og det gjorde vondt. Etterhvert våknet jeg ikke av det, jeg strøk og koste med henne i søvne sa min mann. Slik st jeg fikk søvnen jeg trengte, barnet fikk det hun trengte (å bli strøket eller kilt på ryggen var den beste medisin om natta for henne, i de værste periodene måtte det smøres, men det gikk også nesten i søvne. Pumpeflasken med krem sto på nattbordet slik at det ikke måtte ordnes noe for å gjøre dette.) så legg tilfette for mest mulig søvn, minst mulig styr om natta og ta det som det kommer.

 

Anonymous poster hash: 604ce...935