Hvordan løse familieproblem?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Min far giftet seg på nytt når jeg var 22 år gammel. Faren min har masse penger og flere hus både i Norge og utenfor Norge. Denne damen til faren min er fryktelig materialistisk og slår ring rundt han på alle mulige vis. Damen han giftet seg med har en datter. Datteren er et par år yngre enn meg.

 

Dama til faren min har i bunn og grunn vært veldig hyggelig med meg, mine barn og mann bestandig. Datteren er sjalu og ønsker meg og mine langt vekk. Nå har denne datteren spredt rundt til alle mine fars venner at jeg hater min pappa. Dette er virkelig ikke sant! Situasjonen var fryktelig ubehagelig og jeg så meg nødt til å konfrontere datteren hennes mtp dette (fordi jeg fikk høre det av min pappa, som fikk høre det av dama si, som fikk høre det av... Fikser ikke slikt opplegg personlig). Reaksjonen hennes var som tatt ut av en film hvor karakteren var gal! Hun ropte og skrek og sjalusien virkelig lyste lang vei...

 

Det ente ikke hyggelig. Moren vet at datteren har spredt løgner om meg og støtter datteren, men er like overfladisk hyggelig mot meg, men nå med en snert av tilbakeholdenhet og kjølighet. Om et par dager skal jeg møte min far og hans dame. Jeg gruer meg som en gal. Jeg vet at det er jeg som har grunn til å være kjølig og sur, men jeg orker ikke være det. Det er bare fordi jeg ønsker å ha kontakt med faren min, som jeg sjelden ser. Disse damene betyr ingenting for meg i det større bilde og er bare en del av livet mitt fordi dem er en del av faren mitt sitt liv.

 

Mannen min er så sint på dem, spesielt pga denne episoden hvor datteren opererte bak min rygg, nå i sommer. Hun lagde en høne ut av ei fjær, og vridde situasjoner til noe de ikke var.

 

Mitt problem er hvordan jeg skal håndtere dette?

 

På den ene siden ønsker jeg å ha kontakt med faren min, og med det følger det at jeg "later som ingenting har skjedd". På den andre siden har jeg lyst å si i fra hva jeg synes om slik smålig oppførsel.

 

 

Jeg tror disse damene ønsker å få tak i verdiene til min far. Jeg har ingen forhåpninger om at vi står på arvelisten noe utover "pliktarven". Noe jeg synes er helt greit siden jeg vet hva disse verdiene har kostet. Jeg ønsker bare at det som har vært i familien skal videreføres og å ha kontakt med min far.

 

Noen gode tips til denne kjedelige situasjonen??

 

Klart bilde jeg skriver her er virkelig veldig forenklet, ligger masse mer bak dette, men tror likevel at det gir et lite innblikk i en ganske betent situasjon hvor stikkordet penger og høyt forbruk er essensielt for disse damene.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9e3b0...d63

[Anonym bruker]

Ingen gode tips til hva som vil være en god framgangsmetode for meg i denne situasjonen?

 

Er så fortvilet

Anonymous poster hash: 9e3b0...d63

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er i en situasjon som kanskje kan sammenlignes litt. Min far giftet seg på nytt da jeg var 18 år med ei dame som hadde en sønn fra før. Jeg merket med en gang at hun ikke brydde seg en døyt om meg, men latet som om hun gjorde det foran familien. Hun har til dags dato aldri spurt meg om hvordan jeg har det eller hvordan det går med skole/jobb/barna mine osv.

 

Etter hvert som årene gikk ble hun mer og mer ufin. Skjelte ut min far foran meg og ungen hennes og mine. Hvis min far skulle treffe meg lagde hun alltid drama eller ringte og skjelte han ut. De siste årene ble hun med han om han skulle treffe meg, kun for å lage dårlig stemning.

 

Til min bursdag i fjor fikk jeg en ganske dyr gave av mamma og pappa, noe de hadde blitt enige seg imellom for å gi meg. Da stemora mi fant ut av dette skjelte hun ut både mamma og pappa, for jeg hadde jo allerede fått nok og mer til, dessuten var jeg ikke gift og fortjente ikke gaver. Jeg har aldri vært frekk eller ufin mot henne så jeg skjønner ikke helt denne oppførselen.

 

Jeg har nå sagt til min far at ikke jeg kan treffe han med henne tilstede. Jeg blir psykisk og fysisk syk av det og sover i mange dager i strekk etter vi har truffet hverandre. Han sniker seg til å treffe meg innimellom og jeg vet at han lyver og sier han skal andre ting kun for å unngå bråk.

 

Jeg kommer aldri til å se noe til noe arv fra han, det er jeg 100% sikker på. Jeg jobber enda med å akseptere at jeg ikke kommer til å ha noe igjen etter min far (blant annet hytte med stor affeksjonsverdi for meg), annet enn gode minner fra barndommen. Jeg tar de små møtene vi får noen ganger i året som en bonus. Kall meg gjerne gjerrig, men det vil bli en trist dag når familiehytta som vi har bygget sammen blir solgt.

 

Vet ikke helt om jeg kan gi noen råd, men kanskje du kan treffe din far alene uten de to? Kanskje bestille time på familievernkontoret og prate ut der? Det prøvde vi, men det endre bare i brutte løfter, så funket ikke for oss. 

Anonymous poster hash: 2f87f...0ea

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemelding! 

 

Synes absolutt at din historie kan sammenlignes med min, og jeg føler virkelig med deg mtp familiehytta med stor affeksjonsverdi. Vi har en lignende hytte som er bygd av min bestefar som jeg gjerne skulle ha hatt med videre i familien, men tror nok disse damene har sikret seg og sitt, og at jeg ikke kan forvente å få noe av min far.

 

Synes bare det er så trist at min far ikke kan stå mere opp for sin datter enn som så. Han vet at alt bråker stammer i fra dem og han har sagt at det er meg han tror på, men likevel blir det slik, Nå er vi ikke lengre invitert til å besøke dem mere, iaf ikke når dem er i utlandet, og jeg synes det er så trist.

 

Jeg trøster meg iaf med at jeg og hans barnebarn får truffet han i fra tid til annet når han drar forbi der vi bor.

 

Jeg sørger over den faren jeg hadde og må nok innse at denne personen er borte. Jeg kan nok bestille meg time til familievernkontoret, iaf for å få luftet mine tanker. Min far og hans dame kommer aldri til å stille opp. Dette er ikke en prioritet for dem.

 

Nå er det 1 år siden jeg har møtt og snakket med dama til faren min, og jeg kjenner jeg gruer meg. Etter de siste møtene vi har hatt har jeg slitt med å sove. Ser for meg alle mulige senarioer som er helt urealistiske. Det plager meg og jeg kan til og med drømme om det.

 

Mannen er som sagt sint på både min far som "ikke er mannnok" og denne damen som sniker seg rundt ryggene til folk i en noe mer usynlig grad enn datteren. Datteren er selvfølgelig morens øyensten og gjør aldri noe galt. Selv ikke når det er innlysende. I tillegg har denne moren bruk masse penger fra min far for å rette opp på utseende til datteren sin. Moren har ordnet nye lepper. kinnbein, hake, pupper og nese. Forferdelig trasig!

Anonymous poster hash: 9e3b0...d63

[Gjest Antarctica]

Så trist å lese. Kan ikke si annet enn at jeg er glad for at pappa er samboer med en hyggelig dame med en hyggelig og høflig familie som oppfører seg fint og flott mot alle.

Hva med å be deres fedre tre i karakter, grow some balls og si til Cruella de Ville og stebarn at de ikke bestemmer hva slags forhold han skal ha til sin egen datter?

[Anonym bruker]

Hehe, det samme sier mannen min  

 

Bare synd at det ikke er så enkelt. Stiller jeg et slikt ultimatum så risikerer jeg å ikke få noe forhold til min egen far. Faren min vil aldri velge meg fremfor sin kone. Det vil være en kamp jeg kommer til å tape, desverre.

Anonymous poster hash: 9e3b0...d63

[Anonym bruker]

Så trist å lese. Kan ikke si annet enn at jeg er glad for at pappa er samboer med en hyggelig dame med en hyggelig og høflig familie som oppfører seg fint og flott mot alle.

Hva med å be deres fedre tre i karakter, grow some balls og si til Cruella de Ville og stebarn at de ikke bestemmer hva slags forhold han skal ha til sin egen datter?

Tro meg, jeg har fortalt han i klartekst hva jeg mener om hele saken, men han er så under hælen på den heksa at det er flaut å se på. Alle i familien går og snakker dritt om de to, men ingen tør å si noe utenom meg.

 

HI, jeg inviterte kun min far med på samtale hos familievernkontoret. Dere trenger ikke ha med stemora di. 

 

Anonymous poster hash: 2f87f...0ea

[Anonym bruker]

Synes synd på dere, både trådstarter og du med historie nr to. Spesielt du siste, jeg kan ikke forstå at din egen far lar sin partner behandle deg slik!! At han ønsker å være sammen med en slik personlighet er merkelig!

 

Jeg hadde blitt så lei meg av å bli nedgradert på dette viset at jeg sakte men sikkert hadde trukket meg unna. All ære til dere som klarer dette. Ble et merkelig innlegg fra meg, men jeg sitter sjokkert her og synes synd på dere.

 

Anonymous poster hash: b2d88...b37

[Anonym bruker]

 Nr to her igjen.

 

Blir så sint på dine vegne, HI! Jeg sa til min far at hadde noen behandlet mine barn bare en brøkdel av hva min stemor har gjort, så hadde jeg tuppa dem på hue og ræva ut av huset for lenge siden. Han ble helt stille så jeg vet jo at han vet at jeg har rett. 

 

Takk for sympati, du som svarte sist. Jeg fatter det ikke jeg heller, men det tror jeg bare jeg skal være glad for!

Anonymous poster hash: 2f87f...0ea

[Gjest Antarctica]

 

Så trist å lese. Kan ikke si annet enn at jeg er glad for at pappa er samboer med en hyggelig dame med en hyggelig og høflig familie som oppfører seg fint og flott mot alle.Hva med å be deres fedre tre i karakter, grow some balls og si til Cruella de Ville og stebarn at de ikke bestemmer hva slags forhold han skal ha til sin egen datter?

Tro meg, jeg har fortalt han i klartekst hva jeg mener om hele saken, men han er så under hælen på den heksa at det er flaut å se på. Alle i familien går og snakker dritt om de to, men ingen tør å si noe utenom meg. HI, jeg inviterte kun min far med på samtale hos familievernkontoret. Dere trenger ikke ha med stemora di.  Anonymous poster hash: 2f87f...0ea

Huff og atter huff... og det som er ille, er jo at de selv, voksne menn, faktisk tar det valget.