hva skal jeg si til mine barn om den vonde oppveksten min?

[Anonym bruker]

Vokste opp isolert fra resten av samfunnet, lite kontakt med omverden. Mine foreldre var voldelige og huser ble aldri vasket så var fult av søppel og dritt som stinka. Jeg og mine søsken ble til slutt tatt av barnevernet. Sønnen min på 6 år vet ingenting av dette selvfølgelig! Men han spør om hvor pappan min er og spør masse spørsmål om oppveksten min. Noen har allerede røpet noe om at foreldrene mine har vært i fengsel men fikk snakket det bort. Dette er utrolig vanskelig og jeg vet ikke hva jeg skal svare når han spør etter pappan min eller om når jeg var liten, hva svarer jeg?

 

Anonymous poster hash: efc4d...9e8

[Anonym bruker]

Barna dine trenger ikke å vite alle detaljer, men du kan fortelle dem, som sant er, at det er ikke alle mammer og pappaer som kan eller vil være gode mammaer og pappaer. Dine foreldre var ikke flinke eller gode. De passet ikke på dere og de var ikke snille. Og det kan du si noe om.

 

Anonymous poster hash: 5c559...34a

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Siden han spør så må du jo nesten gi han noen svar. Tenker at jeg kanskje ville sagt at "min mamma og pappa var ikke helt som man skal være som mamma og pappa, så de fikk ikke ha meg mer og jeg ble flyttet til et annet hjem. Dette er ikke noe som kommer til å skje med deg/dere, for mamma og pappa er mer glad i dere enn noe annet og vi hører på dere og ser hva dere trenger", mer enn det trenger ikke en seksåring å vite tenker jeg!? Du kan også ta kontakt med familievernkontoret for en time alene hvor du kan få veldig gode råd om hvordan du skal takle dette, det hjalp meg veldig da samme spm dukket opp fra åtteåringen her i fjor

 

Sender deg en god klem!

[Anonym bruker]

Vær ærlig og si at du ikke hadde det bra alltid som barn, og at de skal få høre når de er gamle nok til og forstå. Når er de gamle nok, tja, når de begynner på skolen kanskje?  eller sånn 2.-3. trinn? Alt etter som. Om de får barn i klassen som bor på barnehjem eller i fosterhjem, så vil det kanskje dukke opp helt naturlig og fortelle din historie?

 

 

man trenger ikke hemmeligholde eller fortelle alle detaljer. Man kan fortelle sannheten uten utbrodering, også kan detaljer komme etter hvert,- hvis det blir naturlig eller passer sånn eller behov for det. Lykke til, "løvetannen"

 

Anonymous poster hash: b99e6...ce3

[Anonym bruker]

Må du si så mye, da? For hvem sin skyld skal du gjøre det? Det han trenger å vite er da kun en promille av hva som faktsik foregikk.

 

Anonymous poster hash: a780a...d2e

[Anonym bruker]

Må du si så mye, da? For hvem sin skyld skal du gjøre det? Det han trenger å vite er da kun en promille av hva som faktsik foregikk.Anonymous poster hash: a780a...d2e

Føler jeg må gi han svar på hvor hvor min far er, og om folk røper ting for han... men jeg vil jo fortelle minst mulig og vil heller ikke lyve for han. Dette er jo fortid og det vil jeg det skal fortsette å være, han er jo ikke del av den historien heller.

 

Anonymous poster hash: efc4d...9e8

[klg,2 boys now:)]

Da sier du som sant er at pappaen din ikke var helt frisk og kunne derfor ikke ta seg av deg og at han fortsatt er for syk til at du/dere kan ha noe med han å gjøre.og hvis han sitter i fengsel så sier du at han gjør det

[Anonym bruker]

Fortell om at ikke alle voksne er flinke med barn, slik var dine foreldre. Du var heldig og fikk bo hos xxx. De tok seg av deg og lærte deg å bli et godt menneske slik at du kan være en god mor for din sønn.

 

Min far var i fengsel fordi han gjorde noe som ikke var lov. I fengselet lærer man forskjell på rett og galt. Osv...

 

Ikke si hva som hendte med deg, men fortell på barnets nivå hvorfor dine foreldre ikke er en del av deres liv.

 

Anonymous poster hash: 963de...e0e

[Anonym bruker]

Du kan fortelle om det, men utelate detaljene til han blir større og kan forstå det. 

Anonymous poster hash: 98fb1...589