Mann som vegrer seg for å være hjemme.

[Anonym bruker]

Vi fikk verdens nydeligste datter for en uke siden. Mannen skulle så ha 14 dager permisjon sammen med oss. Tre dager sist uke dro han allikevel på jobb, de to andre sov han til 14, før han stod opp, spiste og dro på trening. På kveldene sitter han stort sett ved pc'n eller sovner tidlig. I helgen hadde vi besøk. I dag har han reist opp til foreldrene sine som bor 20 min unna, og er fortsatt der nå.

Jeg har kraftig brystbetennelse med feber og er skikkelig forkjølet. Veslejenta har også antydning til forkjølelse, så vi kommer oss ingen steder. Jeg tar alt av nattevåk, stell, bæring og kos, men prøver å gi henne til ham når hun er mett og fornøyd. Jenta er rolig og snill, ingen gråting. Jeg lager mat og tar husarbeidet og klager ikke i det hele tatt, men det sårer meg at han ikke vil være sammen med oss. Hun er så utrolig nydelig og snill, skulle ønske han var mer interessert i å bli kjent med henne😔 Jeg tror ikke han gjør det bevisst. Hva ville dere gjort? Skal jeg ta det opp med ham, eller blir det bare masete?

 

Anonymous poster hash: 016a5...a8f

[Anonym bruker]

Åååå herregud. jeg har så lyst å riste slike mannfolk. Sett dere ned og snakk om hva slags forventninger dere har til disse dagene og hverandre. Det burde du ha gjort før fødselen egentlig, men gjort er gjort.

Jeg hadde vært forbanna hadde jeg vært deg og det helt uten brystbetennelse.

 

Anonymous poster hash: 4128b...503

[Anonym bruker]

Du må jo ta det opp med ham. Kanskje han føler seg hjelpesløs, i veien og ikke helt vet hva som forventes av ham? Mange menn blir litt sånn når baby kommer i hus. De vet ikke helt hva de skal ta seg til.

Han er ingen tankeleser. Kanskje han bare er litt forvirret? Dette må dere snakke om. Ta det opp med ham. Ikke anklag ham, men snakk om dette.

Anonymous poster hash: 3e3e4...92a

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt det opp med han. Du skriver du ikke tror han gjør det bevist, så husk å fortell hvordan du har det og føler det istedenfor å gå til angrep eller beskylde. Kan være vanskelig å bli foreldre, kanskje han ikke vet hvordan han skal forholde seg til ting, og kanskje han ikke vet hvor mye du trenger han? Ta en pprat med han!

 

Anonymous poster hash: b8dc5...3df

[Anonym bruker]

Jeg har absolutt ikke tenkt å angripe ham eller anklage ham for noe. Mulig han bare ser på disse dagene som ferie, og frihet og muligheter for å gjøre det han vil, mens jeg hadde sett for meg at vi skulle finne sammen som familie, og sammen bli kjent med den lille jenta vår. Han er en god og snill mann. I utgangspunktet hadde vi planer om å gjøre litt enkelt arbeid her hjemme, og slappe av og kose oss med vesla, men så ble vi begge syke, og da gikk de planene i vasken (han er ikke sykere enn at han trener og går på jobb, men han holder stort sett senga når han er hjemme). Jeg sa fra før helgen at det hadde vært hyggelig om vi fikk se ham litt mer. Han føler nok ikke han er stort til hjelp, siden jeg uansett ammer og datteren vår er avhengig av meg, men det er mye god hjelp i godt selskap også.

HI

 

Anonymous poster hash: 016a5...a8f

[mimlen]

Jeg har absolutt ikke tenkt å angripe ham eller anklage ham for noe. Mulig han bare ser på disse dagene som ferie, og frihet og muligheter for å gjøre det han vil, mens jeg hadde sett for meg at vi skulle finne sammen som familie, og sammen bli kjent med den lille jenta vår. Han er en god og snill mann. I utgangspunktet hadde vi planer om å gjøre litt enkelt arbeid her hjemme, og slappe av og kose oss med vesla, men så ble vi begge syke, og da gikk de planene i vasken (han er ikke sykere enn at han trener og går på jobb, men han holder stort sett senga når han er hjemme). Jeg sa fra før helgen at det hadde vært hyggelig om vi fikk se ham litt mer. Han føler nok ikke han er stort til hjelp, siden jeg uansett ammer og datteren vår er avhengig av meg, men det er mye god hjelp i godt selskap også.

HIAnonymous poster hash: 016a5...a8f

Ble vist anonym jeg.. jeg mente det er lurt å tenke over hvordan man tar det opp. Far kan trøste og bære og kose, kan kan skifte pleier, bade og kle på barnet. Faktisk kan han gjøre alt utenom amming. Og dessuten er det en ting han kan gjøre som ingen andre kan gjøre, støtte moren til datteren sin og være der når jentene han strenger han. Det er bare han og deg som nettopp har blitt foreldre til lille prinsessa deres:)

[Gjest Antarctica]

Huff. Han er en dust, og du lar ham være det. Tok han permisjon for å besøke morra si?? Himmel og hav, altså.

Jeg ville ikke ha "tatt det opp", som du sier, hvis jeg hadde brystverk, gjorde alt husarbeidet og fødte for en uke siden. Jeg ville ha kjefta ham stiv og forlangt at han tok det ansvaret han hadde påtatt seg ved å få familie!

 

Ham der får du trøbbel med. Sann mine ord.

[Lammelåret]

Snakk med han! Det er sikkert vanskelig for han med den nye situasjonen, kanskje han føler seg tilsidesatt og overflødig, usikker. Det er ikke så lett når du og babyen (antakelig) er veldig tette og han står litt utenfor. Noen menn kan bli sjalu på det dere har sammen. Kanskje du skulle fortelle han hvordan du har det og hvordan du opplever at han trekker seg vekk. Viktig å ikke være anklagende, men åpen for hans virkelighet og opplevelse. 

 

Kanskje han trenger å treffe en venn som er far? 

 

Tror du må være tydelig på at du trenger han og at ungen hans trenger pappaen sin. 

 

Ps! Gratulerer med baby!

[Anonym bruker]

Snakk med han, eneste måten å finne ut av dette.. Kan jo være så mange grunner til at han er slik nå.

Anonymous poster hash: 060ea...d28

[Anonym bruker]

Møkkamann!

 

Gratulerer med den lille, kos deg som best du kan.

 

Anonymous poster hash: 9505e...abc

[Anonym bruker]

Ta det opp med han og og begynn å still krav NÅ før det er for sent. Fortsetter det slik uten at du stiller krav så kommer han til å fortsette og før du vet ordet av det er du blitt "tobarnsmor"

 

Anonymous poster hash: cedd9...434

[Anonym bruker]

For meg så høres det ut som at han har fått en skikkelig depressiv reaksjon ("fødselsdepresjon"). Dere bør helt klart begge to få hjelp til å håndtere situasjonen og hans følelser (fastlege/helsestasjonen). Dette høres ikke ut som noen god start, fare på ferde hvis dere ikke tar skikkelig tak...

Lykke til og gratulerer!!

 

Anonymous poster hash: 4b148...9ef