Er deres 6åringer slik som min? 😱

[Anonym bruker]

Har en 6åring som virkelig har humørsvigninger! Kommer ofte med slik som: jeg bryr meg ikke.. Kan bli sint for ingenting, springer på rommet å smeller att døra. Viser veldig klart at han vil bestemme. Er endel trass ute å går ja.. Som regel veldig snill, grei og flink gutt. Men wow! For en vilje han har. Jeg får bakoversveis noen ganger..

 

Er vel kanskje på tide for mamma å se at guttungen begynner å bli stor, og mye mer selvstendig. (Selv om det er veldig godt at mamma og pappa ligger litt ilamme og leser bok og snakker om kvelden)

 

Har virkelig fått kjenne på at min veldig glade medgjørlige 5åring har blitt en selvstendig 6åring med mange følelser og mange egne meninger!

Det har vært litt av et år så langt! Dette var jeg IKKE forberedt på 😱

 

Anonymous poster hash: 098f3...9b5

[Anonym bruker]

Vet du, min er helt lik! Kjenner han nesten ikke igjen om dagen. Sint, oppfarende og utprøvende. Føler det blir mye kjefting. Ikke noe gøy:(

Han blir seks til sommeren... har hørt rykter om en såkalt prepubertal fase i denne alderen. Ser ut til å stemme bra det.

 

Anonymous poster hash: 6aa7a...664

[Anonym bruker]

Oi!!! Min var akkurat sånn på den alderen!! Har er 7,5 nå og har veldig lite sånne "anfall", men plutselig har jeg sagt en litttten ting feil og han stormer på rommet og river ned alle plakatene sine!

 

Anonymous poster hash: d69bf...ed6

[Anonym bruker]

Nei, sånn oppførsel er ikke greit og barna har heldigvis oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: facce...c8a

[Anonym bruker]

Nei, sånn oppførsel er ikke greit og barna har heldigvis oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: facce...c8a

Så bra

Vår gutt har faktisk også veldig god oppdragelse. Slik oppførsel er helt greit til en viss grad. En del av oppdragelsen vår er at barna skal få lære hvordan alle følelser virker på en. Han skal få være så sint som han bare vil, fordi det er faktisk lov å være sint. Men han må lære hvordan han er sint, han får feks ikke slå når han et sint. Å det vet han, det lærte han da han var 3år. Så hos oss har han lov å springe på rommet når han er sint. Han har lov å si at han vi være i fred. Å han har lov å bli lei seg hvis noe virker urettferdig, da snakker vi om det etterpå.

Det er viktig at han blir kjent med seg selv, og hvordan han reagerer.

 

 

Han er i både fysisk og psykisk forandring, så det er vel ikke så rart at ting kan være litt vanskelig for et lite menneske på 6år?

 

 

Anonymous poster hash: 098f3...9b5

[Mamma_til_2]

Nei, sånn oppførsel er ikke greit og barna har heldigvis oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: facce...c8a

Så din fantastiske oppdragelse trumfer hormoner, egne følelser og den psykiske utviklingen til barnet ditt?

 

Denne fasen er en del av det og bli stor, barna kjenner på følelser som plutselig bobler opp, det man ser i denne alderen er en liten titt inn i tenårene, man kan velge og kjefte og gi konsekvenser og ende opp med ett av to senarioer:

1. barnet ditt blir mer og mer sint for det aldri får utløp for følelsene sine .

2. barnet blir innesluttet og kuer sine egnene følelser, noe som slettes ikke er bra for selvbildet og nekter og dele noe som har med følelser ( gode og dårlige) og gjøre.

 

Det jeg gjør med min jente er at jeg snakker med henne, når hun har hatt ett anfall så gir jeg henne noen minutter alene så gåt jeg inn til henne og setter meg ned og snakker, hun får lov til og bli sint, frustrert og lei seg, men hun får og vite når hun under denne samtalen at av og til så har hun ikke noe valg.

 

Jeg vill ha barn som er trygge på meg som person, mor og venn, de skal vite at de alltid kan komme til meg, ringe meg og jeg vill stille opp uten og lekse opp for dem om de har tatt en dårlig beslutning, denne tillitten skapes nå.

 

Man må ikke glemme at man selv har vært ung!

[Anonym bruker]

Ja, samme her, lurer av og til på om han er 6 år eller 16 år.

 

Det går bedre nå som vi har gitt han både mer ansvar for egne ting og noe mer frihet, samtidig som vi har hatt diskusjoner rundt middagsbordet om hva de absolutte reglene er og konsekvensene for å bryte de.

 

Det er en overgang for alle parter.

 

Anonymous poster hash: 0eb60...71d

[Anonym bruker]

Har en 6åring som virkelig har humørsvigninger! Kommer ofte med slik som: jeg bryr meg ikke.. Kan bli sint for ingenting, springer på rommet å smeller att døra. Viser veldig klart at han vil bestemme. Er endel trass ute å går ja.. Som regel veldig snill, grei og flink gutt. Men wow! For en vilje han har. Jeg får bakoversveis noen ganger..

 

Er vel kanskje på tide for mamma å se at guttungen begynner å bli stor, og mye mer selvstendig. (Selv om det er veldig godt at mamma og pappa ligger litt ilamme og leser bok og snakker om kvelden)

 

Har virkelig fått kjenne på at min veldig glade medgjørlige 5åring har blitt en selvstendig 6åring med mange følelser og mange egne meninger!

Det har vært litt av et år så langt! Dette var jeg IKKE forberedt på

 

Anonymous poster hash: 098f3...9b5

 

Jepp, 6 årstrass!! Har ei likens ei  

 

Anonymous poster hash: 6c116...5db

[Anonym bruker]

Nei, sånn oppførsel er ikke greit og barna har heldigvis oppdragelse.

 

Anonymous poster hash: facce...c8a

Jeg er en voksen dame som hadde en slik "god oppdragelse" som du her viser til. Min mor var meget streng (les;tyrannisk) som ikke godtok noen form for utagering. Da vanket det straff som gjorde at vi barn egentlig ikke tenkte tanken på å vise sinne eller andre følelser....

 

Som voksen strever jeg veldig med dette, og fungerer derfor dårlig i nære forhold.

 

Oppdragelse er bra, men det at barn får bli kjent med hele følelsesspekteret er også helt nødvendig!

 

 

Anonymous poster hash: a16d5...7cc

[Anonym bruker]

Og jeg som trodde at jobben er over etter qt barna blir 5. Gutten min er 5år.

 

Anonymous poster hash: a78c7...cd0