Flytte fra hverandre?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer krangler mye, vi er stoet sett ikke enig i noe for tiden, og det har blitt verre etter vi fikk barn. Han kommer stadig med sårende kommentarer, som "Den største tabben jeg noen gang har gjort er å få barn". Han takler absolutt ikke skriking, jenta er 1.5 år og er veldig bestemt, selvsagt blir det litt hyl og skrik når hun ikke får viljen sin:) ellers er hun en veldig rolig og snill jente, noe vi ofte får kommentarer på av både kjente og ukjente.

Sambo er glad i henne, men jeg er likevel redd hun etterhvert skal forstå hva han sier og føle seg uvelkommen. Han kommer også ofte med tomme trusler om at hvis hun ikke slutter å skrike snart smeller det/klikker det for han. Selv om jeg vet han ikke gjør noe skremmer det meg, og jeg føler meg ikke alltid trygg på å la de være alene sammen.

er jeg hjemme nekter hun å gå til pappaen, noe jeg tror er delvis fordi hun føler at han ikke vil, og delvis fordi han har latt meg ta all ansvar for henne siden fødselen. Hun var 6 mnd første gang han bytta bleie..

 

Jeg vurderer sterkt å flytte. Vi eier leilighet sammen, men jeg har ingen egenkapital så det ville bli å leie leilighet. Problemet er at jeg bare har 16000 utbetalt i mnd, pluss barnetrygd. Til nå har vi betalt like mye på mat og faste utgifter, pluss at jeg har betalt klær og mindre utstyr til barnet. Bilstol betalte han.

hvor mye kan evt regne med å få i bidrag? Han har utbetalt ca 22500 pr mnd.

vurderer å bare be han betale barnehagen og evt andre store utgifter som vil komme, og ta evt annet selv. Pga at jeg jobber et par kveldsvakter i uka, pluss annen hver helg må han ha henne litt, men blir ikke overnatting før hun blir eldre, hun er alt for avhengig av meg enda..

Jeg må ta opp lån om jeg skal flytte, både til depositum og møbler. Han må jo evt kjøpe meg ut av leiligheten. tror dere jeg da får forbrukslån i bank?

Vurderer nå å ta opp et lån uten sikkerhet, hva ville dere gjort?

 

Anonymous poster hash: f5e0d...0b9

[Anonym bruker]

Beklager rotete innlegg!

 

-HI

 

Anonymous poster hash: f5e0d...0b9

[Anonym bruker]

Han høres ung ut i sinn. Det er tøffe tider når barna er så små, og han har et uheldig reaksjonsmønster. Datteren deres skjønner hva han sier. Hent pekeboken, så skal du se at begrepsapparatet er der, selv om hun ikke klarer å si ordene selv. Anbefaler at han får opplæring i å være en ansvarlig og moden forelder, og parterapi først. Ikke gi opp så lett. Dette lar seg fikse raskt med litt hjelp.

 

Anonymous poster hash: 78a4d...9ad

[Gjest Antarctica]

Barnslig fjols. Han får ta ansvar for det han sier og gjør, og ikke minst det han selv har satt til verden! Og det skal du forlange av ham i rene ord. Å sende så mye negativ energi ut i rommet rundt seg er destruktivt for alle, og det bør han bli gjort oppmerksom på.

[Anonym bruker]

Flytt! Ville ikke latt han ha barnet alene i det hele tatt.

Du får overgangsstønad (redusert),barnebidrag,dobbel barnetrygd og stønad til barnehage.

 

Barnet merker garantert hvordan faren er,en potensiell barnemishandler.

 

Hadde flyttet på dagen var jeg deg.

 

Anonymous poster hash: 5c4ff...e57

[Anonym bruker]

Er redd han nekter noen som helst form for terapi.. Slikt er bare tull mener han. Ingen skal fortelle han hvordan han skal oppdra sin unge eller hva han skal gjøre..

Han går stadig og maser om at han ikke var klar for barn (ble gravid med et uhell) og klandrer meg.. Skjer det noe uhell hjemme er det alltid min feil pga jeg ikke følger med eller jeg ikke har rydda akkurat der. Et eksempel: lillemor holdt på å sette et kronestykke fast i halsen. Jeg var på badet, hun hadde gått inn på soverommet vårt i mens. På forhånd hadde jeg spurt om han ikke kunne være med ned, spesielt siden hun setter pris på å ha begge der når hun skal sove. Han orket ikke. Plutselig hører jeg henne hoste og forstår at hun holder på å sette noe fast i halsen, heldigvis får hun det opp på egenhånd, men blir selvsagt litt skremt. Jeg er helt skjelven og aner ikke hvor hun har fått tak i kronestykket da vi sjelden har kontanter. Han kommer løpende ned, swr hva som skjer og kjefter på meg for at hun hadde kronestykket, og går opp igjen uten en gang og spørre hvordan det går med lillemor! Lignende ting, om ikke like alvorlig, har skjedd flere ganger. Ingen interesse for hvordan det går, men gir meg skylda..

skal sies at han ringte meg i full panikk da hun var 9 mnd gammel og falt ned fra sofaen..

 

Det er slitsomt, jeg har 100% stilling, pluss at jeg har 100% ansvar for henne når jeg er hjemme. I tillegg til matlaging, handling og klesvask. Han står for det meste av ryddingen, og jobber 80%. Jeg får hele tiden mas om at jeg gjør for lite hjemme, da svarer jeg at jeg skal gjøre mer når han tar mer ansvar for den lille. Men det "ggår jo ikke" pga hun bare griner

 

Anonymous poster hash: f5e0d...0b9

[Anonym bruker]

Flytter dere fra hverandre må dere på mekling,det er ikke frivillig. Møter han ikke opp får du en attest du kan bruke i retten hvis han plutselig forlanger full omsorg osv.

Dette er noe du ikke må informere han om.Nå må du tenke taktikk.

 

Anonymous poster hash: 5c4ff...e57