Hvem skal ha barna om vi dør?

[Anonym bruker]

Vi har egentlig ingen til å ta seg av de to barna våre om vi dør i en ulykke i morgen.

Min søster er en kandidat, men hun har en mann vi ikke liker. De har også sine egne barn.

Det kan ikke være greit å vokse opp med følelsen av å være en byrde på de andre sin familie lykke, det vil i alle fall ikke være å bokse opp som likestilt.

 

Å komme i fosterhjem, kanskje til og med delt opp er ikke et bra alternativ. Det er som regel økonomi som får folk til å bli fosterhjem, skjeldent er det fordi fosterforeldre har nok kjærlighet å gi. Mitt inntrykk der er at jo mer vellykket fosterhjemmet ser ut, dvs jo mer kostbart ting ser ut, jo sterkere er de økonomiske hensyn. Så det vil jeg ikke for våre barn.

 

Jeg vil de skal til en enslig mann/dame i 40 årene som har plass til de i livene sie, og mye kjærlighet å gi. Noen de kan berike livet til. Jeg har en liten liste med aktuelle kandidater.

 

Bør vi skrive dette ned, så det ikke hersker noe tvil om hva og hvem vi ønsker for dem om uhellet brått skjer?

 

Fy søren hvor morbid jeg er i kveld 😥

 

Anonymous poster hash: fbe5e...13e

[Anonym bruker]

Tenkte faktisk på akkurat det samme i går.. Jeg vil ikke de skal til svigermor, hun er veldig snill og grei. Men hun har vel aldri vært så bra mamma, roper og kjefter ekstremt mye, drikker og røyker mye. Da vil jeg heller de skal være sammen med mine foreldre, men de e'ær jo ikke så unge lengre, selv om de er veldig spreke pr dags dato.. Min manns søsken er uaktuelt, de er alt for unge og umodne.

Min søster har mann og fire barn selv..

 

Det er et vanskelig tema, det er ikke bare vanskelig å snakke om, men vanskelig å tenke på... 😳😥

 

Anonymous poster hash: 7e6d2...6e3

[Anonym bruker]

Vi har egentlig ingen til å ta seg av de to barna våre om vi dør i en ulykke i morgen.

Min søster er en kandidat, men hun har en mann vi ikke liker. De har også sine egne barn.

Det kan ikke være greit å vokse opp med følelsen av å være en byrde på de andre sin familie lykke, det vil i alle fall ikke være å bokse opp som likestilt.

 

Å komme i fosterhjem, kanskje til og med delt opp er ikke et bra alternativ. Det er som regel økonomi som får folk til å bli fosterhjem, skjeldent er det fordi fosterforeldre har nok kjærlighet å gi. Mitt inntrykk der er at jo mer vellykket fosterhjemmet ser ut, dvs jo mer kostbart ting ser ut, jo sterkere er de økonomiske hensyn. Så det vil jeg ikke for våre barn.

 

Jeg vil de skal til en enslig mann/dame i 40 årene som har plass til de i livene sie, og mye kjærlighet å gi. Noen de kan berike livet til. Jeg har en liten liste med aktuelle kandidater.

 

Bør vi skrive dette ned, så det ikke hersker noe tvil om hva og hvem vi ønsker for dem om uhellet brått skjer?

 

Fy søren hvor morbid jeg er i kveld

 

Anonymous poster hash: fbe5e...13e

 

hmm, har tenkt samme tanke av og til :´( Nå har jeg en datter fra før av som har en pappa som har henne annenhver helg. Tror ikke han kunne klart og hatt henne på fulltid, også ville hun blitt skilt fra sin lillesøster som jeg har nå med min samboer. Hadde ønsket at de hadde vokst opp sammen her hvor vi bor. Men slik hadde det vel ikke blitt?! Lurt med et testamente, ingen lever evig... 

 

Anonymous poster hash: 062ab...743

[Anonym bruker]

Det har jeg snakket med min beste venninne om. Hun har selv mann og to barn, men hadde tatt våre fire uten å blunke...

Har ikke skrevet noe, burde kanskje det.

Barna skal ihvertfall ikke til min svigerfamilie.

Mamma ville sikkert tatt de også, men hun er jo ingen ungfole lengre...

Så det blir min venninne, som barna forguder.

 

Anonymous poster hash: 6da94...600

[Anonym bruker]

Det er lurt å skrive en viljeserklæring der det står hvem man ønsker at barna bor hos. Har forstått at det bør stå om relasjonen til den/de man vil ungen(e) skal bo, hvor mye og hva slags kontakt man har osv.

Har tenkt å skrive en selv, dette var en påminnelse om å få det gjort:-) Har også tenkt å legge inn at vi ønsker at ungene skal vokse opp sammen, de er tett i alder og er nært knyttet til hverandre.

Anonymous poster hash: 28fca...ae4

[Anonym bruker]

Vi har utsatt å skrive viljeserklæring fordi vi er så usikre på hva som skulle stått der. Den eneste i vår familie som vi anser som egnet er mannens søster. Jeg har bare mindreårige søsken, mine foreldre har gjort og gjør altfor mye feil overfor egne barn i våre øyne, og mannens foreldre er gamle og syke.

 

Vi ønsket i utgangspunktet at datteren vår skulle bli i familien hvis noe skjedde med oss, men etter hvert som hun vokser opp ser vi at venner og nærmiljø blir viktigere og viktigere, og mannens søster bor på den andre kanten av landet. Vi er usikre på både om det å være hos noen i familien (som hun ikke kjenner så godt) er viktigere enn å bli i nærmiljøet, og om hun får bli her hvis det blir sånn at barnevernet må finne et fosterhjem til henne.

Anonymous poster hash: 88af3...917

[Mamma_til_2]

Min søster får våre om vi skulle falle fra, dette er skrevet ned og underskrevet på av alle parter.

[Anonym bruker]

Den eldste datteren min, som er i 20-årene. Jeg har sagt at hun må vær så snill å ta seg av dem om noe skulle skje, og det ville hun uten tvil. Hun er helt fantastisk på alle måter, passe streng, full av kjærlighet og omsorg, fornuftig med økonomi og gir mye av seg selv. Og barna forguder henne! Vi har det ikke skriftlig, men hun har sagt hun vil kjempe om det hvis jeg skulle havne utfor en ulykke... Grøss!

 

Anonymous poster hash: 0500f...95a

[Anonym bruker]

Hvorfor antar du at dere begge vil dø?

 

Anonymous poster hash: edf8f...4c5

[Anonym bruker]

Du har feil inntrykk av fosterhjem. Dette er leit. Jeg har jobbet med opplæring og oppfølging av fosterhjemsforeldre i snart 9 år. Mennesker stort sett er genuint interessert i barna.

 

Det som er et problem er at det er mangel på fosterhjem.

 

Men ikke gå rundt å fosterhjem for du har et ganske forvrengt bilde når du ser slik på det at " de fleste etc..."

 

Anonymous poster hash: 831a9...8e8

[Anonym bruker]

Har avtalt med et yngre søskenbarn og hans samboer at de skal ta min datter dersom noe skjer med meg. Det avtalte vi for mange år siden. Har skrevet en viljeerklæring, som de også har signert på, og så er det bare å krysse fingrene for at fylkesmannen godkjenner det dersom noe skulle skje.

Anonymous poster hash: 29748...e06

[Anonym bruker]

I min familie er heldigvis alle skikket til å overta barna. Alle besteforeldre og alle våre søsken. Så dette bekymrer ikke meg.

 

Anonymous poster hash: fd32a...d86