Hva sier jeg?

[Anonym bruker]

Svigerinnen min (kona til broren min) er en litt spesiell dame. Hun er hyggelig, men gjør akkurat som hun selv vil. Hun kommer så og si aldri på familietilstelninger hos svigerfamilien sin (min brors og min familie), og nå har barna mine på 5 og 9 år begynt å stille spørsmål om hvorfor hun aldri er med. Broren min sier som regel at kona ikke er med fordi hun har vondt i hodet e.l, men får gjennom felles bekjente vite at hun har vært på f. eks shopping istedet. Hun er ikke engang med når ungene mine feirer bursdag. Sosial angst er det ikke, svigerinnen min er veldig sosial. Det kan hende hun ikke liker svigerfamilien sin, det vet jeg ingenting om.

Men, hva sier jeg til ungene mine? Eldstemann skjønner nå at tanten hans ikke er syk hver gang det er familiemiddag, bursdag e.l, og vil tydelig ha et svar. Jeg slipper ikke unna med å si at hun er syk, så hva sier jeg?

 

Anonymous poster hash: 7ffec...6cc

[Anonym bruker]

Hadde bare sagt at hun har andre ting å gjøre. Hadde ungen fortsatt å spørre ville jeg rett og slett bedt det slutte å mase om det fordi du ikke vet hvorfor hun har så mye annet hun må gjøre, sånn er det bare.

 

Barn må også lære at av og til må man bare ta et svar for et svar uten å gnåle om begrunnelser. Hun kommer ikke for hun hadde noe annet hun måtte ordne, ferdig snakka.

 

Anonymous poster hash: d03e8...5c5

[Anonym bruker]

Jeg ville i alle fall ikke bidratt til løgnen, for i neste omgang er det du som ikke blir stolt på. Barn gjennomskuer en løgn.

 

Jeg ville sikkert bekreftet at det er litt rart det her, og at du ikke vet hvorfor hun ikke kommer.

 

 

Anonymous poster hash: dbeb8...50a

[Anonym bruker]

Hadde bare sagt at hun har andre ting å gjøre. Hadde ungen fortsatt å spørre ville jeg rett og slett bedt det slutte å mase om det fordi du ikke vet hvorfor hun har så mye annet hun må gjøre, sånn er det bare.

 

Barn må også lære at av og til må man bare ta et svar for et svar uten å gnåle om begrunnelser. Hun kommer ikke for hun hadde noe annet hun måtte ordne, ferdig snakka.

 

Anonymous poster hash: d03e8...5c5

Grunnen til at barnet mitt "gnåler" om det er vel fordi han skjønner at historiene om at hun er syk hver gang ikke stemmer. Det du foreslår er forsåvidt greit å si. Allikevel vet jeg at sønnen min vil bli litt såret av å få vite at tanten alltid nedprioriterer han, f. eks i hans bursdager.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7ffec...6cc

[Anonym bruker]

Kunne vært min tante.

 

Spørsmålene slutter etterhvert. Man blir vant med at tante "Anne" ikke kommer. Og som barn, så slutter man å spørre når man merker at man alltid får ulne svar, og at allr svarer like ullent.

 

Jeg tror rett og slett at jeg hadde sagt noe liknende mine foreldre sa, at tante Anne ikke er så glad i store familieselskap.

 

Min tante var "syk" de første åra, men når én person mangler hver gang, så begynner man å ta det som en selvfølge at hun ikke kommer denne gangen heller.

 

Min farmor tviholder på at Anne er syk, eller svært opptatt, eller sliten denne gangen også. Men jegtviler på at hun tror på det, hun bare trives bedre med tanken om at Anne er syk bedre enn vissheten om at Anne ikke liker oss.

 

Anonymous poster hash: 33b87...924

[Anonym bruker]

Åh, jeg hadde en slik tante. Som sjelden eller aldri ble med til min mormor på familiemiddag. Hun var ikke spesielt hyggelig heller så det hadde ikke sånne å si, syntes mest synd på onkel egentlig.

 

Anonymous poster hash: 9ce76...dcc

[Anonym bruker]

Kunne vært min tante.

 

Spørsmålene slutter etterhvert. Man blir vant med at tante "Anne" ikke kommer. Og som barn, så slutter man å spørre når man merker at man alltid får ulne svar, og at allr svarer like ullent.

 

Jeg tror rett og slett at jeg hadde sagt noe liknende mine foreldre sa, at tante Anne ikke er så glad i store familieselskap.

 

Min tante var "syk" de første åra, men når én person mangler hver gang, så begynner man å ta det som en selvfølge at hun ikke kommer denne gangen heller.

 

Min farmor tviholder på at Anne er syk, eller svært opptatt, eller sliten denne gangen også. Men jegtviler på at hun tror på det, hun bare trives bedre med tanken om at Anne er syk bedre enn vissheten om at Anne ikke liker oss.

 

Anonymous poster hash: 33b87...924

Alt blir en vane, ja. Og ungene mine klarer seg fint de selv uten tanten, altså Men jeg vakler mellom å fortelle sannheten og den hvite løgnen. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 7ffec...6cc

[Meg og alle gutta]

Du sier at du ikke vet hvorfor hun ikke kommer selv.. så da sier du nettopp det. "For å være ærlig så vet jeg faktisk ikke, kanskje hun er syk eller har noe annet hun må gjøre i dag"

 

Antageligvis så har hun av en eller annen grunn ikke lyst. Kanskje hun har opplevd noen ubehageligheter med noen I familien deres som Gjør at hun ikke ønsker å treffe vedkommende. Garantert ikke noe personlig ovenfor barna deres, men man må respektere at folk er forskjellige.

Kanskje hun og broren din sliter litt og at hun ikke orker å sitte å late som om alt er så fint og flott ovenfor dere. Kan Være mange grunner til at hun melder seg ut.

La det ligge og si det som det er til barna dine. At du ikke vet hvorfor men at det kan hende hun er syk eller skulle noe annet.