Oppleve en personlig krise midt i utdanningen.

[Anonym bruker]

Jeg opplever en bunnløs sorg, som jeg ikke kan beskrive som annet enn altoppslukende. Det river meg i hjertet. Jeg må nå hvert øyeblikk gå ut å møte venner og familie. Og fortelle dem dette vonde, grusomme som har rammet min familie.

Og jeg er under utdanning og skal ta eksamen om 2mnd. Jeg har tatt omveier før og dette føles som siste sjangse. Og jeg var klar og motivert, men så ble bakken revet vekk under føttene mine, og jeg klarer ikke se noen i øynene. Jeg klarer ikke dra i butikken. Plutselig kommer bølgen av fortvilelse over meg og jeg må bare gråte igjen.

Hvordan kan livet mitt fortsette herfra?

 

Anonymous poster hash: 7ef7d...2b8

[Anonym bruker]

Hva har skjedd? Sykemelding kan være et alternativ.

 

Anonymous poster hash: f3753...7ea

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hva du vil vite..... men de fleste skoler har veiledere som spesielt tar i mot elever med livskriser eller andre sosiale/ psykiske problemer. De kan hjelpe deg om du trenger noen utsettelser eller motivasjon for å komme deg gjennom skoleåret.

Anonymous poster hash: ed749...971

[Anonym bruker]

Vanskelig i si. Be om hjelp fra passende hjelpeapparat og prøv å stå på eksamen.

 

Anonymous poster hash: 86c89...e55

[Anonym bruker]

Du har to valg, enten gir du deg over og sykemelder deg, eller du setter inn ekstragiret og fullfører. Og jeg snakker av erfaring, de årene jeg var under utdanning så kom den ene krisen etter den andre. Det eneste som holdt meg i gang var skolen.

 

Anonymous poster hash: 27727...787

[Anonym bruker]

Stakar....

 

Enkelte ting rår man jo ikke over... Mitt råd er: kom deg ut blant folk så mye du kan.... Et lite helvete de første gangene, men du kommer gjennom d, og d blir lettere!!

 

Bunnløs sorg går over, så kommer savn... Man må bare la d gå sin gang!

 

Livet vil smile igjen! Jeg lover

 

klem

 

Anonymous poster hash: 31b18...e9b

[Anonym bruker]

Tok selv 5 eksamener da jeg var i en stor krise. Og det var det og dra på skolen hver dag, som var med på at jeg ikke gikk til grunne. Fikk ikke så bra resultat som jeg kunne fått, men det gikk bra. Og det viktigste var jo faktisk å fullføre, og komme meg videre.

Anonymous poster hash: 03f6b...d59

[Anonym bruker]

Da min mor tok livet sitt hadde jeg vært i ny jobb (vikar) i 2 uker.. Jeg hadde en 2 år gammel sønn. Hadde jeg ikke hatt sønnen min hadde jeg gravd meg inne. Han gjorde at jeg MÅTTE ut av senga, få ham i bhg, komme meg på jobb, hente, leke osv. 

Var sm en kort periode (og burde egentlig vært det lenger, jeg klarte ikke gjøre en dritt og var i en opplæringssituasjon..) 

 

Snakk med veileder på skolen din. Og god klem til deg uansett hva det er som har skjedd. 

Anonymous poster hash: f53d0...aa0

[Anonym bruker]

Jeg skrev bachelor midt i en stor, personlig krise. Jeg bestemte meg for å fullføre da det var noen uker igjen, og sto, dog med dårlig karakter.

 

Anonymous poster hash: 951f1...1e5

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at mannen min hadde et forhold på si mens jeg nå er i oppkjøringsfasen på masteroppgaven min. Det ser ut til at det går, men bare akkurat. Jeg kan bare beskrive følelsene mine som bunnløs sorg. Kjærlighetssorg over han jeg trodde var min stabile mann, sorg over ungene hvis vi skulle gå fra hverandre, sorg over å blitt løyet til så gjennomført i over et år. 

 

Mantraet mitt ble: få levert masteren, få deg en jobb, da er du fri! Hovedmålet er å bestå. Klarer jeg bedre er det en bonus. Jeg vet ikke hva som blir enden på visa med mannen, jeg har valgt å legge lokk på det nå for å fullføre det jeg skal. Vi har selvfølgelig hatt store forferdelige runder, men hva avgjørelsen min faktisk blir, kan jeg ikke ta stiling til nå.

 

Søk støtte der du kan, HI. Men bare du kan kjenne på om det er riktig for deg å kjøre på eller ta en pause.

Anonymous poster hash: bffd5...771

[Anonym bruker]

Kanskje er det utdanningen som vil hindre deg fra å drukne? Ellers går du til legen og får sykemelding, så tar du disse eksamener neste vår istede, snakk med lånekassen om hva det vil ha å si økonomisk for dere, og hva det har å si for videre rettigheter feks. Kanskje du er klar til å studere igjen på høsten og da blir du bare et halvt åt forsinket i utdannelsen.

 

Anonymous poster hash: dcede...aae