meningsløst innlegg

[Anonym bruker]

trodde jeg hadde kommet meg på beina igjen.. trodde jeg var lykkelig igjen. Hvertfall så lykkelig man kan bli når man er helt alene..

Plutselig dukket den opp igjen - ensomheten, håpløsheten, følelsen av at alt er meningsløst.

Kanskje er jeg ødelagt?

Hva kan være poenget med dette? Jeg klarer ikke forstå det...

Det eneste som holder meg her er mine barn... de blir mitt fengsel. Men hvordan skal man da klare å leve?

Ikke har jeg de nå da de er på ferie med sin far og nye sambo med familie.. 2 uker i ensomhet.

Anonymous poster hash: dfc2d...ee6

Anonymous poster hash: 427e4...4b5

[Anonym bruker]

Men de kommer tilbake til deg, og de tenker på deg hver dag.. Selvfølgelig skal du vente! Og om følelsen er så jævlig så ringer du akuttpsyk og får hjelp... Få deg hjelp. Chin up!

Anonymous poster hash: 5f7dd...e11

[Anonym bruker]

desverre så vet jeg hva hjelp er.. det er gjør det selv. Jeg har jo prøvd å gjøre det, men hvorfor havner jeg da på samme plass igjen?

Da forstår jeg at det ikke er håp for meg..

Anonymous poster hash: 427e4...4b5

[mamma_bergen]

Har du snakket med lege om dette?? Man må nemlig ikke gjøre det selv og alene!Det er hjelp å få! Om ikke for din egen del, så gjør det for barna dine.

 

Chin UP er bare idiotisk å si til en som er så preget av depresjon..

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en klem.

Skjønner at du er i en fryktelig sår situasjon. Har vært der selv, og det er bare utrolig vondt. Jeg vet ikke helt hva innlegget ditt betyr i bunn og grunn, men hvis du tenker på å gjøre noe skikkelig dumt, ringer du legevakten tvert og sier hva du tenker på. Hvis du ikke mener det så drastisk, men bare ønsker å lufte tankene litt, håper jeg du får mange gode tilbakemeldinger her. Ønsker deg alt godt!!!

 

Anonymous poster hash: 12ec9...2de

[Anonym bruker]

Husk at livet ikke

går bakover, så

ikke dvel ved

gårsdagen.

 

 

❤

 

Anonymous poster hash: 50434...968

[Anonym bruker]

Jeg var ødelagt lenge jeg også.. Men du vet, det kommer alltid topper selv om du er på bunn i blant.. Jeg endte opp med å akseptere det til slutt for min del. Ja, kanskje man er ødelagt.. Men vet du? Plutselig går det over. Plutselig får du kontroll.. Kanskje det er snart, kanskje det er lenge til men det er så mye spennende i mellom nå og da, og så alt for mye godt å gå glipp av! Skjønner hvor vondt det gjør når du plutselig føler deg ubrukelig IGJEN.. Alle har forskjellige problemer og må finne forskjellige løsninger på de men hold ut :-) Og du er ikke den eneste som har det sånn.. Jeg håper du finner freden med det <3 Klem!

Anonymous poster hash: 5f7dd...e11

[Anonym bruker]

 

desverre så vet jeg hva hjelp er.. det er gjør det selv. Jeg har jo prøvd å gjøre det, men hvorfor havner jeg da på samme plass igjen?

Da forstår jeg at det ikke er håp for meg..

 

Anonymous poster hash: 427e4...4b5

 

Har du snakket med lege om dette?? Man må nemlig ikke gjøre det selv og alene!Det er hjelp å få! Om ikke for din egen del, så gjør det for barna dine.

 

Chin UP er bare idiotisk å si til en som er så preget av depresjon..

 

 

Har du snakket med lege om dette?? Man må nemlig ikke gjøre det selv og alene!Det er hjelp å få! Om ikke for din egen del, så gjør det for barna dine.

 

Chin UP er bare idiotisk å si til en som er så preget av depresjon..

 

Sa jeg at jeg tok lett på det? Tror du jeg forventer at en med angst og depresjon "bare skjerper seg"? Var absolutt ikke det jeg mente eller forventet. Det høres kanskje idiotisk ut hvis du tror jeg er en dust som ikke har vært deprimert selv men jeg har "heldigvis/uheldigvis" vært der hvor HI er selv, og jeg vet hvor jævlig umulig det er å skjerpe seg og å se lyst på ting når ting er jævlige..

 

 

Anonymous poster hash: 5f7dd...e11