Er du en streng / bestemt mamma?

[Anonym bruker]

Hvordan er tonefallet i stemmen`din når du har gitt barnet / barna den samme beskjeden 5 ganger eller mer?

 

 

Og hvordan ser uttrykket ditt ut, når dere f.eks har det travelt, og skal rekke noe - og barnet/ barna fortsetter å jogge lystig rundt, og  når de vifter med strømpebuksene - uten tegn til eller interesse for å ha på jakke / sko, pusse tenner osv.? 

 

 

På en skala fra 1 -10

Anonymous poster hash: dcfce...2fd

[Mamma_til_2]

Nå er jeg det jeg vill kalle en organisert mamma, pleier sjeldent og ha dårlig tid, så klær blir kledd på uten stress.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Ikke vær så streng a fru strengesen kom det fra 7 åringen min i går. He He.

[Modesty Blaise.]

Jeg er nok mer bestemt enn mange andre, og jeg har liten tålmodighet med spesielt sutring.

 

Men det betyr ikke at jeg trenger å bruke en veldig streng stemme eller se sint ut.

 

Jeg har ennå ikke hevet stemmen til datteren min, og hun har aldri sett hverken meg eller pappaen sint.

Men hun vet også veldig godt hvor grensen går, og at hun ikke skal tulle videre når mamma sier at nok er nok.

 

Beskrivelsen av meg er nok rolig og tydelig. Og at når mamma er sånn så er det ikke noe poeng i å diskutere 😄

[Iiiiik]

Ja, jeg er en streng mamma. Såpass streng at jeg nesten ikke kan huske at jeg har måttet gi samme beskjed fem ganger. Allerede ved andre gjentakelse er stemmen streng, jeg går bort til barnet. Da de var små, bøyde jeg meg ned og forsikret meg om at vi hadde øyekontakt. 

[Mandala]

Ifølge barna mine er jeg ikke streng i det hele tatt sammenlignet med hva de har sett av andre foreldre. Selvsagt kan jeg bli irritert,men barna mine er generelt sett utrolig flinke til å høre på det jeg sier. Så de gangene jeg er litt for streng, så er det oftere fordi jeg er sliten enn fordi barna trenger tilsnakk.

[Anonym bruker]

Jeg er nok mer bestemt enn mange andre, og jeg har liten tålmodighet med spesielt sutring.

 

Men det betyr ikke at jeg trenger å bruke en veldig streng stemme eller se sint ut.

 

Jeg har ennå ikke hevet stemmen til datteren min, og hun har aldri sett hverken meg eller pappaen sint.

Men hun vet også veldig godt hvor grensen går, og at hun ikke skal tulle videre når mamma sier at nok er nok.

 

Beskrivelsen av meg er nok rolig og tydelig. Og at når mamma er sånn så er det ikke noe poeng i å diskutere 😄

Oi.. Aldri sett dere sint? Det har min på 1,5 år noen ganger.. Men da har det vært mannen jeg har blitt sint på. Ikke noe storgreier, men helt skjermet har h#n ikke vært...

 

Anonymous poster hash: 7d0b6...bbb

[Fandens Oldemor]

Er bestemt, men rettferdig. Jeg er ikke sur-streng, men bruker bare vanlig, tydelig stemme. Jeg slenger ikke ut kommandoer, men spør på en høflig måte slik jeg selv vil bli bedt om noe. Har alltid forklart mye rundt hvorfor det må være sånn eller sånn, siden jeg vil at barn skal reflektere og lære seg å tenke selv, ikke bare følge ordrer.

 

Har i løpet av 9 år ikke vært i nærheten av å gi samme beskjed 5 ganger.

 

Edit: på en skala fra 1-10 er jeg nok 8.

Endret 27. mars 2015 av Fandens Oldemor

[Modesty Blaise.]

 

Jeg er nok mer bestemt enn mange andre, og jeg har liten tålmodighet med spesielt sutring.

 

Men det betyr ikke at jeg trenger å bruke en veldig streng stemme eller se sint ut.

 

Jeg har ennå ikke hevet stemmen til datteren min, og hun har aldri sett hverken meg eller pappaen sint.

Men hun vet også veldig godt hvor grensen går, og at hun ikke skal tulle videre når mamma sier at nok er nok.

 

Beskrivelsen av meg er nok rolig og tydelig. Og at når mamma er sånn så er det ikke noe poeng i å diskutere 😄

Oi.. Aldri sett dere sint? Det har min på 1,5 år noen ganger.. Men da har det vært mannen jeg har blitt sint på. Ikke noe storgreier, men helt skjermet har h#n ikke vært...

 

Anonymous poster hash: 7d0b6...bbb

Nei, seriøst. Det er ingen av oss som blir spesielt sinte av oss. Jeg kan heller ikke huske sist jeg og mannen kranglet. Diskuterte ja, men ikke kranglet.

 

Vi har derfor fokus på at datteren vår selvfølgelig skal få lov til å være sint. Og hun er en liten hissigpropp akkurat som jeg var når jeg var liten 😊

Ønsker derfor å gi henne mye av det samme som jeg fikk med meg, at alle følelser er bra, og at det er helt ok å bli sint.

Tror faktisk at en av grunnene til at jeg ikke blir sint lenger er at jeg er oppvokst med å få lov til å bli sint, men også bruke det til noe konstruktivt 😊

[Iiiiik]

Ifølge barna mine er jeg ikke streng i det hele tatt sammenlignet med hva de har sett av andre foreldre. Selvsagt kan jeg bli irritert,men barna mine er generelt sett utrolig flinke til å høre på det jeg sier. Så de gangene jeg er litt for streng, så er det oftere fordi jeg er sliten enn fordi barna trenger tilsnakk.

Men tror du barna dine er født lydige da? Eller er det noe i din formidling som allikevel er streng? Siden barna stort sett er flinke til å høre på det du sier? 

 

Jeg er heller ikke streng i form av kjeftete eller sint, men mener helt klart at jeg er streng allikevel. 

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Jeg er ganske raus og lR barna mine få viljen med det meste, men samtidig så mukker vi ikke med viktige ting som leggetid og tannpuss. Alle sover i sengene sine når de skal og ferdig med det. Sånn er vi strenge. Men ellers gir vi nok barna våre mer spillerom enn de fleste tror jeg.

 

Anonymous poster hash: a2af1...ced

[Elsker livet]

Jeg er nok typen som lett sier ja og gir etter. Men når jeg gir beskjeder skal de følges. Jeg gir ikke sjanse på sjanse, det har jeg ikke tålmodighet til, og jeg har litt kort lunte, så jeg eksploderer relativt lett. Fire barn som ikke følger opp beskjeder har jetg hverken tid eller tålmodighet til. Barna får f.eks ikke løpe rundt og støye når vi er på butikken. Jeg gir beskjed allerede i bilen, og skjer det mer enn en gang inne på butikken så får de høre det, og jeg bryr meg faktisk ikke om at vi har tilskuere, de får tro og mene akkurat hva de vil. Jeg viser heller frem en halvgal mor fremfor uoppdragne barn Jeg ser nok ikke så veldig sint ut, og jeg hører selv at jeg ikke har en veldig autoritær stemme. Men de kjenner meg, og vet konsekvensene. Da blir det lite ja fra min munn på handleturen. Jeg gir meg selv 8.5 fordi jeg er ettergivende, ikke for gjentatt masing, men jeg sier ja litt for ofte.

[sug lut]

 

Hvordan er tonefallet i stemmen`din når du har gitt barnet / barna den samme beskjeden 5 ganger eller mer?

 

 

Og hvordan ser uttrykket ditt ut, når dere f.eks har det travelt, og skal rekke noe - og barnet/ barna fortsetter å jogge lystig rundt, og  når de vifter med strømpebuksene - uten tegn til eller interesse for å ha på jakke / sko, pusse tenner osv.? 

 

 

På en skala fra 1 -10

 

Anonymous poster hash: dcfce...2fd

 

Skjønner ikke hva du snakker om. Småbarn har ingen bestemmelsesrett. Ingenting blir sagt fem ganger, og ingen veiver rundt uten å gjøre det de skal. Skjer ikke det som skal skje med en gang blir det øyeblikkelig tatt grep - ingen får mer enn en sjanse før de blir holdt fast og kledd på, båret ut, eller hva det nå måtte være.

[Anonym bruker]

Har fått høre at jeg har mer tålmodighet enn de fleste..Er ikke noe høylytt kjeftemamma, men er bestemt.

 

Anonymous poster hash: 7f6bb...74c

[Superdolly]

Jeg er ikke sint og jeg kjefter svært sjelden. Likevel vil jeg definere meg selv som streng. Jeg tror aldri jeg har gitt en beskjed fem ganger, og mine barn har aldri løpt og veivet med strømpebuksa i stedet for å kle på seg. Jeg er tydelig og konsekvent, og ungene vet godt hvor grensene går. De vet også hvilke grenser som er absolutte og ikke kan tøyes.

 

Hører de ikke etter første beskjed, går jeg bort til dem, sikrer meg øyekontakt og gjentar. Hører de ikke da gjør jeg det. Kler på dem og holder dem fast om det trengs. Sånn er det bare.

[Lektor Doppler med tillegg]

5 ganger?

[Anonym bruker]

Oj her var det mange perfekte mammaer...

 

Jeg suger visst. Har sikkert mast og kjeftet og gjentatt meg selv mange, mange ganger...

 

Anonymous poster hash: e417b...781

[*Miss Marple*]

Jeg er ikke særlig streng, men bestemt, det er jeg. Det kommer nok av min dårlige tålmodighet, jeg gidder ikke mase, og ungene skjønner fort når det er alvor.