Redd for å sovne....

[Anonym bruker]

Jeg våknet i natt av at jeg heiv etter pusten og jeg hadde problemer med å trekke ned luft 😞 Det var så ekkelt 😒 Og nå ligger jeg her da og tør ikke å sove. Redd for at det skal skje igjen.

Jeg har sosial angst, men har ikke hatt panikkanfall på lenge. Det er ikke noe som skal tilsi at jeg har noe å være redd for nå, men fy søren det som skjedde i natt vil jeg ikke oppleve igjen.

Noen som har tips? Skal ikke til psykologen før etter påsken...

 

Anonymous poster hash: 37f8b...658

[Anonym bruker]

Hva er det verste som kan skje? Du kan få et nytt angstanfall.

 

Men du dør ikke av det. Om du skulle hyperventilere eller holde pusten til du svimer av, da vil kroppen din ordne opp selv og begynner da å puste helt normalt igjen.

 

Så jeg tror det beste er om du greier å si "jaja, skjer det så skjer det".

 

Lettere sagt enn gjort, men det går an å jobbe med tankene slik at det blir lettere.

 

Og husk, det er ubehagelig og fælt og skremmende, men ikke farlig. Og kroppen din ordner opp om du skulle svime av. Hvis du ikke svimer av så greier du å komme deg ut av det etter en stund.

 

Prøv å se redselen for anfall i hvitøyet, og så sier du "jaja, kommer du så kommer du, da takler jeg det når det eventuelt skjer".

 

Det trenger ikke skje igjen, så ikke fokuser på tankene rundt dette nå. Tenk på gode ting før du sovner.

 

Klem

Anonymous poster hash: 010e6...588

[Anonym bruker]

Herlighet, tårene triller nå. Tusen takk for et flott svar 😊 Jeg vet at det ikke skjer noe, men allikevel klarer jeg ikke å overstyre det 😞 Det knyter seg i brystet, vondt i magen og kjeven har omtrent gått i lås.. Har fått pusteøvelser av psykologen, men de føler jeg bare er tull nå 😝

 

Igjen, tusen takk for et flott og konstruktivt svar ☺ Jeg har stått opp igjen og kommer til å se TV til jeg sovner i sofaen. Skulle virkelig ønske jeg klarte å overvinne dette 😊 Og en dag skal jeg det, men kjenner at det blir ikke nå...

 

Anonymous poster hash: 37f8b...658

[Anonym bruker]

Synes du over her viser lite støtte må jeg si, selv om jeg ser at du prøver..

Hadde det vært så enkelt som du skal ha det til hadde det ikke vært noe problem!

 

HI: jeg vet hvordan du har det! Jeg opplever nøyaktig det samme selv. Den ene gangen er nok til at skrekken setter seg og søvn blir til noe umenneskelig skremmende. Det er det samme til meg som med seg, jeg sliter med sosial angst og har hatt en del panikkanfall tidligere. Men har ingen grunn til å plutselig få dette nå! Det eneste jeg vet er at det er en slags uforklarlig form av panikkanfall uten at jeg kan finne en løsning på det slik at jeg kan jobbe med å få det under kontroll. Det kommer som lyn fra klar himmel.

 

Hvordan opplever du det etter du får tilbake pusten? Gir det seg med det samme eller sitter du ogjen med panikk?

 

Anonymous poster hash: 99eb8...c07

[Anonym bruker]

Hi her, må bare si at jeg fremdeles synes det var et fint svar å få 😊 I min normale verden så er det så enkelt, og det er dette psykologen sier og. At man må face frykten. Men akkurat nå er jeg så utrolig sliten etter i går natt og klarer ikke å se noe annet enn frykten for å sovne. Og som jeg skrev i svaret så håper jeg at jeg en gang klarer det igjen.

 

Til deg nr 2, I går natt satt jeg igjen med en vond klump i magen, pulsen på høygir og ikke søren om jeg fikk sove igjen... Så nå har jeg vært våken siden 4 natt til i dag. Prøvde å sove når ungene var på skolen, men ble bare litt halvsoving.

Kommer til å ringe fastlegen i morgen tidlig for å høre om jeg kan få hastetime. Ikke finnes jeg trøtt nå, og prøver jeg å legge meg ned så kommer den ekle følelsen igjen. Jeg vil ikke ha det sånn som dette 😒

 

 

Anonymous poster hash: 37f8b...658

[Anonym bruker]

Ja, jeg så at du satte pris på det svaret over her etter jeg postet mitt innlegg. Det viktigste er jo at du likte svaret ikke hva jeg mener og tenker. og kanskje var det akkurat det svaret du trengte? må innrømme at jeg muligens var litt for kjapp til å dømme svaret til #2, etter lang tid med lite forståelse og mye motgang fra de rundt meg ang dette temaet så er jeg vel litt i forsvaramodus..

 

Det du beskriver er som om jeg skulle sagt det selv! I tillegg føler jeg en helt sinnsyk indre uro, greier ikke å ligge i sengen. Kan vandre i fortvilelse i mange timer midt på natten. Er nesten så det blir så utholdelig at jeg snever innom tanken på å ta mitt eget liv kun på grunn av den utholdelige smerten og uroen der og da!

Kjenner også til det du nevner om søvn etter en slik natt, redselen blir så stor at kroppen rett og slett ikke evner å koble av.

Vurderer nesten å be om beroligende kun for å bryte den onde sirkelen når disse periodene er som verst, evt en sprøyte til å stikke i låret om det skulle bli akutt og for ille. Å vite at det kan skje når som helst er nesten en slags trigger, får angst for angsten til slutt. Å da holder det seg gående dag etter dag. Mer av en eller annen merkelig grunn kan det stoppe for ett par dager eller uker før det er på'n igjen.

Du gjør nok rett i å kontakte fastlegen HI, du kan ikke gå å være så redd for gjentagelse at det påvirker nattesøvnen din. Uten søvn og med en stor dose frykt kan du banne på at det skjer igjen!

Kan jeg spørre hva du gjør for å få stoppet dette? Stopper det av seg selv etter noen timer eller gjør du noe spesielt som kan hjelpe å berolige?

Jeg har oppdaget en sammenheng mellom lite mat, lavt blodsukker og for mye kaffe. Dette er typiske utløsende faktorer ved panikkanfall, Kanskje dette kan være tilfellet med deg også?

 

Beklager for at dette ble litt langt, jeg får bare så vondt av å lese hvordan du har det at jeg automatisk føler ett slags behov for å gjøre det jeg kan for å hjelpe deg..

 

Sender deg en god klem <3 det skal ikke vere lett!

 

Anonymous poster hash: 99eb8...c07