Overreagerer jeg her? Vurderer å kutte ut venninne

[Anonym bruker]

Har ei venninne som fikk sitt første barn for 2 år siden. Hun jobber i barnehage (assistent) og har siden jeg fikk mitt første barn for 6 år siden kommentert stort sett alt jeg har gjort i oppdragelsen. Jeg har 3 morsomme, snille, høflige og tøffe jenter så noe riktig må jeg ha gjort. Men nå begynner det å gå meg på nervene å være sammen med de. Hun har enda ikke gitt seg med å kommentere, og har en veldig besserwisser holdning og ser på seg selv som ekspert i barneoppdragelse. Men det er ikke dette jeg blir mest sliten av, det er hennes måte å være på rundt sitt eget barn. Hun er så "overpedagogisk" at jeg blir helt matt. Alt skal være så riktig HELE tiden at det blir nesten litt falskt. Og jeg orker rett og slett ikke mer av å hver gang bli "rettet på"

 

Anonymous poster hash: 30280...308

[Anonym bruker]

Hadde nok sagt fra til henne. Forstår hun det fremdeles ikke, så hadde jeg vurdert å kutte ned på kontakten vi har sammen.

Anonymous poster hash: 21ab6...89e

[Anonym bruker]

Når et vennskap bare resulterer i negative følelser mister det mening. Jeg ville tatt det opp med henne og gitt henne en sjanse til. Men, hvis du fremdeles føler at det er et slit å være med henne,ville jeg kuttet henne ut.

Anonymous poster hash: 0efd9...791

[Anonym bruker]

Hun kommer til å knekke snart. Jeg var også overpedagogisk. Det funker ikke. Knakk etter 3 år.

 

Anonymous poster hash: dde08...a95

[Chl85]

He he he Alltid "gøy" med besserwissere Tenker at jeg ville påpekt at du har et større erfaringsgrunnlag med å oppdra dine unger og at du dermed ikke trenger råd eller veiledning fra henne dersom du ikke har bedt om det.

 

Hun har ikke nok i erfaringsbanken enda slik jeg ser det. Blir tøffere når de får en sterk vilje og opponerer voldsomt når de blir eldre. Tenker kanskje at hun merker det selv etterhvert En 2 åring a gitt... Ikke mye å bryne seg på enda da spør du meg(sånn oppdragelsesmessig)... Det blir verre når de har språket 100% og kverulerer over en lav sko, skriker å vræler uavhengig om du er pedagogisk eller ikke

 

Klart det finnes barn som aldri opponerer og aldri motsier mors oppdragelse.... Men tror ikke det er normen. 

 

Også dette med at barn er forskjellige... Plutselig får hun en nummer 2 hvor all pedagogikk preller av som vann på gåsa!   Ha ha. 

 

Nei, ville vel trekt meg litt unna og kanskje se om hun blir litt mer ydmyk i forhold til oppdragelsen. Hun har ikke erfart nok enda og ser ikke at det ikke er en eneste bruker manual på oppdragelse...

 

Jeg fikk ikke utlevert noen da jeg fikk mine ihvertfall

[Iiiiik]

Jeg synes folk generelt stiller for høye krav til venner. Hvis denne dama er en god venn ellers, hva med å møtes uten barn og ha arenaer hvor oppdragelse ikke er naturlig tema? Dere skal ha småbarn en relativt kort periode av livet, og hvis uenighet om hva som er rett er eneste innvending mot henne, ville jeg nok beholdt henne. 

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde slengt tilbake en kommentar når hun hadde begynt å "lære" meg opp. 

Har en svigerinne som er akkurat prikk lik. Jobber i barnehage og har en 2 åring i dag. Selv som gravid hadde hun svaret på "alt" når det gjaldt oppdragelse. Morsomt å høre fra en assistent om ditten og datten som man burde gjøre annerledes når man sitter der og selv har et barn på 5. Nei, jeg er ikke en dårlig mor. Jeg feiler som alle foreldre gjør iblant. Men så lenge man kan se det etterpå og ta lærdom av de små feilene og aldri gjøre de store bommertene så er man jevnt over en god forelder.

Var en kveld de var på besøk i sommerferien og hun sa; "Snille deg, nå må du gå å legge ungen. Klokken er faktisk 7. Vet du hvor mye søvn barn egentlig trenger?" Med den idiotiske tonen. Hvorpå jeg svarer med den samme tonen; "Vet du at jeg har faktisk vært forelder 3 år lengre enn deg, snille deg?". Det ble en stille pause og aldri har hun sagt noe i ettertid.

Anonymous poster hash: 4cb0c...763

[Anonym bruker]

Vi kan ikke vite om du overreagerer.

 

Men generelt: Omgås mennesker du trives sammen med.

Anonymous poster hash: cb673...d77

[Anonym bruker]

Det er nesten som å lese om meg og ei venninne av meg. For jeg tenker også veldig på hva jeg skal Gjøre.

Men kommer nok til å kutte kontakten med henne. Men her er det litt mer også.

 

Jeg har 3 barn, snart 4.

min eldste er 18 år.

Hun fikk sitt første barn for litt over 1 år siden, og nå er hun ekspert på barn.

Hun legger seg oppi min barneoppdragelse og forteller ungene mine hva og hva de ikke skal Gjøre hjemme hos meg.

Hun forter meg hvordan jeg skal Være mot 18 åringen min, for hun vet alt om barn nå og tenåringer er jo ingen sak.... det er bare til å få d3n til å høre på deg... Hvis de nekter. For sånn er det.

 

Men det verste er at hun er totalt blottet for sosiale antenner og blir mye verre rundt andre mennesker og har en enormt til å vise hvor flink hun er... til å oppdra mine barn, blandt mine venner.

mannen hennes er 30 ganger verre. Og dem to samlet blant mine venner er helt grusomt. Det jeg har gjort i 18 år er feil. Ok så har jeg er barn med spesielle behov. Men de vet best.

For de har jo det perfekte barnet som er på nivå med en 3 åring. Hun er ikke det, men de ser ikke det. De klarer ikke så at de ser barnet sitt gjennom sine foreldreøyne, og mangler av den alle antenner på å snakke om barnet blant andre.

De kan rett og slett sitte i min stue og fortelle til mine venner at deres barn er mye smartere enn min 3 åring. Og han er faktisk ganske så oppegående. Men deres barn er bare bedre. Hun er en helt normal 1 åring.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal Gjøre. Ikke nok med at ungen er perfekt, men det er de også og alt de Gjør.

 

Jeg klarer ikke mer.

 

Anonymous poster hash: 8d615...d9a