Ville dere overtatt omsorg til søsken om en av foreldrene gikk bort?

[Anonym bruker]

Jeg er i begynnelsen av 20 årene og har 3 barn på under 3 år. Vi står nå i en ganske tøff situasjon, hvor mamma er veldig syk og det kan gå galt. Jeg har en lillebror på 4 år, og han er hos faren annehver helg. Han bor et stykke unna, så han har ikke mulighet til å ha han i ukedagene. Han avlyser ofte samvær og plasserer gutten forran tv-skjermen hele helga når han er der. Han finner aldri på noe med han, og han ordner ikke særlig med mat heller. Kommer stadig vekk hjem uten å ha spist middag eller frokost, selv om han har fått beskjed om å gi mat flere ganger
Jeg og mamma har pratet en del om hva som skal skje om hun går bort, og hun ønsker jeg skal ta meg av han. Jeg setter stor pris på det, og ser at ting ikke kommer til å bli greit om faren skal overta omsorgen. 
Så har det seg slik at jeg er alene, og økonomien er absolutt ikke noe å skryte av. Jeg bor i ei lita leilighet med 2 soverom, og skal jeg ha 3 soverom må jeg fort betale 12.000 kr i mnd bare i husleie. 
Økonomisk sett blir dette veldig hardt for meg, og mamma har desverre ikke mye vi blir til å arve. Ikke blir jeg til å ha råd å overta huset heller, det er gammelt og mye som må pusses opp.
Jeg har 3 små og er dørge sliten allerede. Har vært tøft å ta seg av 3 stykker uten noe særlig hjelp, og en til villmann kommer virkelig til å tære på kreftene. Alt må oppgraderes, både bil og leilighet. Og vet ikke om jeg vil ha overskudd til å jobbe 100% etter endt permisjon hvis jeg skal få dagene til å gå. 

Men det vil ikke være en god følelse å sende han til faren, da vet jeg at ting ikke kommer til å bli så bra. Jeg tror faktisk jeg har mer å tilby, selv om jeg må ofre mye og ting blir beintøft. Etterhvert skal også mine barn ha samvær med sin far, vi har et ganske godt forhold og samarbeider godt. 
Jeg synes det er så tøft, men er så redd for å dele alt med min mor som allerede sliter nok fra før

Er redd for å bite over mer enn jeg vil takle, men på en måte føler det eneste rette å ta vare på broren min. Men samtidig så tenker jeg så mye på fremtiden, hvordan skal jeg følge opp alle, ha økonomi til idretter, utstyr, hus, større bil og alt som hører med. 

Vær så snill å hjelp meg! Dere damer har alltid så mye gode ord og råd.

Anonymous poster hash: 6517b...28a

[Anonym bruker]

Jeg ville kanskje anbefalt fosterhjem i nærheten, så han kan fortsette å ha samvær med faren og ha kontakt med deg.

Anonymous poster hash: fb1fa...27f

[Anonym bruker]

Trist situasjon på mange måter,føler med deg.

Broren din har rett på en pensjon dersom moren din dør,den kan du bruke for å få det til å gå rundt. Mulig broren din får oppnevnt verge,og da kan ingen beskylde deg for å "ta pensjonen".

 

Håper det går bra med din mor. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 386f6...f84

[Nyttårs barn]

Hm, vanskelig situasjon.

All ære til deg som vil ta vare på broren din. Samtidig så lurer jeg på hvordan du har greid å bli alenemor til tre i begynnelsen av 20 årene. Ikke for å være slem, men hvordan skal du greie å ta vare på fire små?

Har du flere søsken som kan trå til? Noen sjanse for at du og dine barns far samarbeider om dette?

[Anonym bruker]

Jeg ville overtatt omsorgen for min egen lillebror ja.

 

Søk kommunen om startlån og boligtilskudd, samt statlig bostøtte. Da skal du se at du fikser boutgiftene.

 

Kan du få noe støtte slik de som er fosterhjem får mon tro?

 

Anonymous poster hash: e948c...468

[Anonym bruker]

Med mindre far til barnet vurderes som uskikket vil han få omsorgen foran deg.

 

Far høres ikke ut til å ha mye å tilby et barn, men det gjør heller ikke du i din situasjon.  

 

Her tenker jeg at dersom din mor dør vil hjelpeapparatet måtte komme inn i bildet for å ta en vurdering av hva som er best for din bror. Kanskje blir det fosterhjem. 

Anonymous poster hash: 3b840...2c6

[Anonym bruker]

Dere kan nok ikke bestemme selv hvordan dette skal gå til.. Faren stiller sterkt og har en plikt, selv om han ikke skulle ønske det. Hvis ikke må dere søke som fosterhjem til gutten, men da må du også bli godkjent som det.

Anonymous poster hash: 1a317...046

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Ja det blir nok tøft, men det er for en periode. Angående penger så vil du nok få noen stønader for broren din, ifb at moren er død så er det vel noe stønadgreier der så vidt jeg vet. Var jeg deg ville jag tatt ett møte med nav om det. I tilegg kan du få avlastning av barnevernet for broren din. Jeg ville mye heller sjekket ut slike løsninger enn at faren har han eller fosterhjem.  Dessverre er det sjelden barn kommer godt ut av det i livet etter forsterhjem ser det ut til.

[Anonym bruker]

Sånn i utgangspunktet ville jeg ha strekt meg langt for å at lillebroren min skulle ha det best mulig. At det kommer til å bli tøft, det tror jeg, men så kommer man inn i en rutine og da vil det gå greit. Hva med å snakke med kommunen, er det noen hjelpetiltak du kan få hvis du velger å gjøre dette? Kan et mulig samvær med pappaen, fortsette hvis du overtar omsorgen, og er det også greit for pappen at du overtar omsorgen?

 

Utover dette må du nesten føle på det selv. Du har tre barn og bare du vet hvordan du har det akkurat nå, og hvordan du tror det vil gå utover de barna du allered har.

 

Som flere sier så tror jeg du vil ha krav på noe støtte. Barne vil få barnepensjon, du får sikkert noen andre støtteordninger fra NAV. Hadde jeg vært deg ville jeg ha dratt ned på NAV og spurt hva du kan forvente deg i dette tilfelle. 

 

Kan et alternativ være at du er hovedomsorgsperson, men at enten må faren hans ha en fast samværsavtale ellers så må du ordne avlastningshjem for denne gutten, f.eks ? Altså en ordning med at gutten i hovedsak er hos deg, men deler i fosterhjem? Er jo noen som velger en slik løsning i en vanskelig situasjon.

 

Jeg vil iaf anbefale deg å snakke med din mor om alternativene, snakk med NAV osv. Få rede på hva dine og gutten alternativer er.

 

I utgangspunktet er det best for gutten å få være sammen med sine. Tøft valg ta, men utrolig fint av deg å se igjennom mulighetene for broren din!

 

Lykke til!

Anonymous poster hash: 6d0d6...9b3

[Anonym bruker]

Jeg prøvde å få omsorgen for min bror når vår mor døde, dog det var en litt annerledes situasjon enn din. Jeg var 23, min bror 12, og han var allerede under barnevernets omsorg.

Jeg fikk beskjed om at jeg var for ung, og måtte "leve livet". Hadde heller ingen barn selv.

 

Må jo si at jeg synes det er en selvfølge å stille opp å ta inn yngre søsken når foreldrene går bort. Og jeg tror sjansen er stor for anger om en ikke gjør det. Selv om jeg også forstår at du er sliten og allerede har nok å ta deg av.

Men så tenker jeg... Er en til egentlig så mye ekstra arbeid? Kan ikke noen av dem dele rom? 

 

Jeg ville iallefall ungått for enhver pris at han ble plassert i fosterhjem, for alt ettersom hvilken type familie han havner hos, så kan de lett skyve bort resten av hans familie, slik at dere får ha minimal kontakt. Det er nemlig erfaringen jeg har, og det er så utrolig sårt!

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9edfd...187

[Anonym bruker]

Du kan ikke bare bestemme at han vil få det bedre hos deg enn hos pappaen og at han skal bo hos deg. Du kan gi beskjed om at du ønsker å bli fostermor (og da vil du få betalt for å være det, så det økonomiske ordner seg), men det er pappaen som er barnets forelder og den det er naturlig at overtar omsorgen.

 

Det er ikke du som bestemmer hvor barnet skal bo, vil far ha barnet er det han som får barnet med mindre han er helt uskikket til å være forelder.

Anonymous poster hash: 21191...286

[Anonym bruker]

Det første som må avklares er om far vil ha og er skikket til å ha omsorgen for barnet. Om han vil det, spiller det ikke noen rolle hva du og mor mener ved hennes bortgang. Dersom det værste skulle skje og far frasier seg omsorgsansvaret, bør du da søke om å få være fostermor for din bror. På denne måten mener jeg du vil bli kompensert økonomisk:

http://www.bufdir.no/Fosterhjem/betaling/

 

Du vil nok også kunne søke om å få startlån om du er eneforsørger for fire barn under 5. Om du betaler 12000 i husleie, kan vel ikke huset koste så mye mer å overta i mndsutgifter??? Det økonomiske ville ikke bekymret meg så veldig, det er mer et spørsmål om hva du makter. I en situasjon hvor du nettopp har mistet din egen mor og i tillegg skal takle sorgen til et barn på fire....det kan jo bli mye på deg dette! Jeg tenker at dersom det var meg, og min svoger/svigerinne ikke ville ha omsorg for barna, ville jeg kjempet med negg og klør for å holde barna i familien, og sørge for at de fikk en så fin oppvekst som mulig. Men nå har vi både plass, penger og er to voksne, da er det kanskje lett å tenke slik. 

 

Ønsker deg uansett lykke til!!

Anonymous poster hash: 5cc23...b2b

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort i din situasjon, det er vanskelig å sette seg inn i, og bare du vet hvor mye kapasitet du har. Hvis du mener du kan klare det (selv om det blir slitsomt), så ville jeg gjort det.

 

I min egen situasjon så ville jeg ikke overtatt omsorgen for min 10 år gamle lillebror dersom mine foreldre skulle dø. Det er først og fremst fordi jeg ikke tror det er det beste for ham, fordi han har utfordringer som jeg tror det trengs noen med større kapasitet enn meg for å takle. Men også fordi han er så krevende at jeg rett og slett ikke vet om jeg ville orket det, og det ville garantert gått ut over mitt eget barn. Jeg tror forresten heller ikke jeg ville blitt vurdert som egnet til å ta over omsorgen for ham om jeg hadde prøvd.

Anonymous poster hash: bd8a7...2fc

[Anonym bruker]

Jeg ville nok tatt inn lillebror uansett hvor tungt det ble, stakkars, han kan jo ikke noe for at det ble slik. Du kan også søke om å få f.eks. litt avlastning pga. situasjonen du da hadde kommet i. Du ville også fått lønn som fosterhjem for å ta deg av broren din.

Anonymous poster hash: 6ef4d...843

[Anonym bruker]

Har moren din snakket med faren til gutten da? Hva tenker han om situasjonen? Hvis han ikke ønsker full omsorg for sønnen hvis moren din skulle dø, ville jeg sørget for å starte det formelle arbeidet raskt. Ta kontakt med barneverntjenesten og beskriv situasjonen. Si at du tror du ønsker å gå inn i mors sted, men at det er praktiske og økonomiske utfordringer rundt det. 

Anonymous poster hash: 29503...8e0

[Anonym bruker]

 

Det første som må avklares er om far vil ha og er skikket til å ha omsorgen for barnet. Om han vil det, spiller det ikke noen rolle hva du og mor mener ved hennes bortgang. Dersom det værste skulle skje og far frasier seg omsorgsansvaret, bør du da søke om å få være fostermor for din bror. På denne måten mener jeg du vil bli kompensert økonomisk:

http://www.bufdir.no/Fosterhjem/betaling/

 

Du vil nok også kunne søke om å få startlån om du er eneforsørger for fire barn under 5. Om du betaler 12000 i husleie, kan vel ikke huset koste så mye mer å overta i mndsutgifter??? Det økonomiske ville ikke bekymret meg så veldig, det er mer et spørsmål om hva du makter. I en situasjon hvor du nettopp har mistet din egen mor og i tillegg skal takle sorgen til et barn på fire....det kan jo bli mye på deg dette! Jeg tenker at dersom det var meg, og min svoger/svigerinne ikke ville ha omsorg for barna, ville jeg kjempet med negg og klør for å holde barna i familien, og sørge for at de fikk en så fin oppvekst som mulig. Men nå har vi både plass, penger og er to voksne, da er det kanskje lett å tenke slik.

 

Ønsker deg uansett lykke til!!

 

Anonymous poster hash: 5cc23...b2b

Tilknytning spiller en veldig stor rolle.

Mot kan skrive viljeerklæring som bør tas hensyn til. Når far ikke har omsorgsansvar er det ikke automatisk at det går til han.

Hos meg har far omsorgsevne men han vil ikke gå automatisk til far hvis jeg går bort.

 

Anonymous poster hash: 25d39...9b0

[Anonym bruker]

Ja det blir nok tøft, men det er for en periode. Angående penger så vil du nok få noen stønader for broren din, ifb at moren er død så er det vel noe stønadgreier der så vidt jeg vet. Var jeg deg ville jag tatt ett møte med nav om det. I tilegg kan du få avlastning av barnevernet for broren din. Jeg ville mye heller sjekket ut slike løsninger enn at faren har han eller fosterhjem.  Dessverre er det sjelden barn kommer godt ut av det i livet etter forsterhjem ser det ut til.

Det handler jo om at de i forkant har vært utsatt for alvorlig omsorgsvikt!!

 

Anonymous poster hash: dffbc...2d7

[Anonym bruker]

 

Jeg er i begynnelsen av 20 årene og har 3 barn på under 3 år. Vi står nå i en ganske tøff situasjon, hvor mamma er veldig syk og det kan gå galt. Jeg har en lillebror på 4 år, og han er hos faren annehver helg. Han bor et stykke unna, så han har ikke mulighet til å ha han i ukedagene. Han avlyser ofte samvær og plasserer gutten forran tv-skjermen hele helga når han er der. Han finner aldri på noe med han, og han ordner ikke særlig med mat heller. Kommer stadig vekk hjem uten å ha spist middag eller frokost, selv om han har fått beskjed om å gi mat flere ganger

Jeg og mamma har pratet en del om hva som skal skje om hun går bort, og hun ønsker jeg skal ta meg av han. Jeg setter stor pris på det, og ser at ting ikke kommer til å bli greit om faren skal overta omsorgen. 

Så har det seg slik at jeg er alene, og økonomien er absolutt ikke noe å skryte av. Jeg bor i ei lita leilighet med 2 soverom, og skal jeg ha 3 soverom må jeg fort betale 12.000 kr i mnd bare i husleie. 

Økonomisk sett blir dette veldig hardt for meg, og mamma har desverre ikke mye vi blir til å arve. Ikke blir jeg til å ha råd å overta huset heller, det er gammelt og mye som må pusses opp.

Jeg har 3 små og er dørge sliten allerede. Har vært tøft å ta seg av 3 stykker uten noe særlig hjelp, og en til villmann kommer virkelig til å tære på kreftene. Alt må oppgraderes, både bil og leilighet. Og vet ikke om jeg vil ha overskudd til å jobbe 100% etter endt permisjon hvis jeg skal få dagene til å gå. 

 

Men det vil ikke være en god følelse å sende han til faren, da vet jeg at ting ikke kommer til å bli så bra. Jeg tror faktisk jeg har mer å tilby, selv om jeg må ofre mye og ting blir beintøft. Etterhvert skal også mine barn ha samvær med sin far, vi har et ganske godt forhold og samarbeider godt. 

Jeg synes det er så tøft, men er så redd for å dele alt med min mor som allerede sliter nok fra før

 

Er redd for å bite over mer enn jeg vil takle, men på en måte føler det eneste rette å ta vare på broren min. Men samtidig så tenker jeg så mye på fremtiden, hvordan skal jeg følge opp alle, ha økonomi til idretter, utstyr, hus, større bil og alt som hører med. 

 

Vær så snill å hjelp meg! Dere damer har alltid så mye gode ord og råd.

 

Anonymous poster hash: 6517b...28a

 

 

Trist situasjon du er i ..men, kan ikke du søke om å bli fosterforeldre da? Da vil du få penger til klær (ca 5000) barnebidrag og ca 7000 kr i mnd om du er i 100% jobb. Så litt ekstra penger kan du jo få.

 

De vil vel helst at barnet skal bo hos en i familien.

 

Anonymous poster hash: 39917...0ab

[Anonym bruker]

Dersom far ikke er skikket kan barnevernet overta omsorgen for gutten og plassere ham i fosterhjem hos deg. Da får du lønn for det (selv om jeg skjønner at penger ikke er motivet ditt) og du får bistand fra hjelpeapparatet - for mange er det en ekstra trygghet.

 

Jeg jobber i barnevernet og vi har noen saker der barn er fosterhjemsplassert hos eldre søsken. Det fungerer veldig bra.

Anonymous poster hash: cd622...7a0

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

Ja det blir nok tøft, men det er for en periode. Angående penger så vil du nok få noen stønader for broren din, ifb at moren er død så er det vel noe stønadgreier der så vidt jeg vet. Var jeg deg ville jag tatt ett møte med nav om det. I tilegg kan du få avlastning av barnevernet for broren din. Jeg ville mye heller sjekket ut slike løsninger enn at faren har han eller fosterhjem.  Dessverre er det sjelden barn kommer godt ut av det i livet etter forsterhjem ser det ut til.

Det handler jo om at de i forkant har vært utsatt for alvorlig omsorgsvikt!!

 

Anonymous poster hash: dffbc...2d7

 

Det handler kke utelukkende om det nei. Det handler om det å ikke få bo med familie, det handler om å ikke få bo i samme fosterhjem hele barndommen, det handler om at misbruk og overgrep kan forekomme i enkelte fosterhjem, det handler om vonde følelser rundt å må bo i fosterhjem. Greit å ha litt kunnskaper på plass når man skal diskutere noe.

[Anonym bruker]

Uansett om du hadde klart deg økonomisk så er det ikke sikkert du får ha broren din hos deg. Du er allerede alene med tre små barn. Og din bror vil nok trenge ekstra omsorg og oppmerksomhet hvis moren deres dør, har du mulighet til å gi det selv når du har tre små fra før?

 

Men kjempe fint av deg å ville ta vare på lillebroren din. Håper din mor blir bra igjen:)

 

Anonymous poster hash: 19663...351