Dårlig samvittighet ovenfor svigers, men bør jeg ha det?

[Anonym bruker]

De bor ikke langt unna oss, 10 min med bil. Skal sies at de aldri har vært særlig opptatt av barnebarna (våre barn), og inviterer dem aldri til seg eller med på ting alene. 

 

De selv og også mannens søsken med familie har ikke noe fast arbeid og mange er enten uføretrygda eller "navere". Vi er de eneste som er i fulle jobber og tar utdannelse i tillegg. Vi har også aktive liv, med fritidsaktiviteter for barna osv. Med dette mener jeg at jeg kan forstå at de ikke skjønner at vi har mye å gjøre til tider. Vi lever et liv de ikke kjenner til.

 

Problemet er at alltid når de inviterer oss på middag eller slikt (ikke ofte, men dog..) så spør de samme dag og gjerne bare noen timer før. Om de kommer innom, så dropper de bare innom uten noe forvarsel - noe som ofte resulterer i at vi står på farta eller er midt oppe i noe vi ikke bare kan avslutte. Senest i helga ble vi invitert på kake, bare 2 timer før de ville vi skulle komme. Vi hadde selvsagt andre planer allerede og måtte si nei.

 

Vi har flere ganger sagt at de må spørre litt før, gjerne et par dager,og vi har forklart mange ganger at vi er mye opptatt og har mye å gjøre (turnusarbeid osv osv) slik at det er vanskelig for oss å få til ting på så kort varsel. 

 

Allikevel gir de sterkt uttrykk for at de føler seg såret over at vi takker nei og ikke kan når de fortsetter å spørre rett før noe. De er veldig gode på å gi dårlig samvittighet.... dette begynner å bli veldig slitsomt...  

Anonymous poster hash: 0c617...71e

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det naturlig at man lærer seg hvordan man må omgås ulike medlemmer av familien. Feks må vi alltid gå spontant til min mormor (ellers så styrer og stresser hun så mye), mens farmor må vi spørre 3 uker før (hun takler ikke spontane besøk). Min bror inviterer vi til middag én uke før, mens min søster kan vi be på dagen.

 

Det er jo ikke noe problem å ha ulike "regler" for ulike folk, og dine svigerforeldre burde jo skjønne at dere trenger lenger varsel. Det er ikke noe som skal gi deg dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 267c5...a42

[Englenemine]

Nei det trenger du overhodet ikke.

[Anonym bruker]

Nei, du trenger ikke få dårlig samvittighet.  

 

Neste gang dere får en invitasjon "på sparket", så bør dere svare f.eks. at "nei, i dag har Ole fotballkamp, dere kan gjerne bli med å se på.  Eventuelt er vi hjemme neste torsdag, da kan dere gjerne få middag hos oss".  

 

Vi har også travle dager, ettermiddagene er fylt opp med all verdens aktiviteter.  Hvis noen oppfatter det som uvilje at jeg ikke kan slippe alt jeg har i hendene og plutselig komme på besøk til friske, oppegående mennesker som bare er dårlig på organisering av tid, så får de heller bli fornærmet.  

Anonymous poster hash: 9445b...168

[Heihånåerdetjuligjen]

Du trenger overhodet ikke å ha dårlig samvittighet. Greit å ta ting på sparket om det passer, men de må virkelig ha forståelse for at det ofte ikke gjør det når dere har en travel hverdag.

 

Jeg tror ikke de skjønner det så lenge de ikke er i situasjonen selv.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om de er uføre/navere, så er kanskje ikke helse eller energi på topp. At det er derfor de ikke inviterer barna ofte eller viirker så opptatt av dem. Og de gangene de inviterer så er det fordi de har en dag med plutselig overskudd. Kanskje er det ikke mulig for dem å invitere dager på forhånd fordi de ikke vet hvordan formen kommer til å være om noen dager?

 

Sånn er det iallefall til meg, formen min legger ikke akkurat opp til at man kan planlegge særlig.

Anonymous poster hash: 9ca07...312

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at om de er uføre/navere, så er kanskje ikke helse eller energi på topp. At det er derfor de ikke inviterer barna ofte eller viirker så opptatt av dem. Og de gangene de inviterer så er det fordi de har en dag med plutselig overskudd. Kanskje er det ikke mulig for dem å invitere dager på forhånd fordi de ikke vet hvordan formen kommer til å være om noen dager?

 

Sånn er det iallefall til meg, formen min legger ikke akkurat opp til at man kan planlegge særlig.

 

Anonymous poster hash: 9ca07...312

 

Kunne vært slik, men de er masse sammen med de andre barnebarna og også et par andre barn som ikke er i familien. De har altså mye overskudd til andre barn... tror grunnen til at de ikke er sammen med våre barn er 

 

1. At våre barn ikke går i menigheten

2. Vi klarer å ta vare på egne barn selv og spør derfor ikke slik mangeandre gjør hele tiden.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0c617...71e

[lover]

Tror bare ting gjøres ulikt i ulike familier. Min familie er som din svigerfamilie, de kan invitere samme dag, og de kan droppe innom. De bor ikke så langt unna. Enten passer det eller så passer det ikke

 

De har forøvrig jobbet hele sine liv, både min mor og min far, de har nå gått over i alderspensjon. Det er ikke sikkert de ikke har forståelse for at dere har travle dager, mulig de bare både liker å og er vant til å ha det mer uformelt. Når vi bodde nære svigers så var det annerledes, da var det fast avtale om besøk.

 

Har ei venninne som avtaler besøk hos foreldre flere dager i forveien, og alt er så vel organisert. Jeg er mer sånn at jeg ikke hadde likt å ha en avtale med foreldre lang ti d iforveien, da det hadde blokkert for mer impulsive ting, og det er jo foreldrene mine som jeg treffer hele veien så uansett. 

Min far kommer av og til med sånne, jaja dere har det jo så travelt med så mange viktige ting, men han mener ikke noe mer med det. Det er ingen sårede følelser etc. 

 

Kanskje du bare føler deg avvisende fordi du ikke er vant til at ting er på den måten? Hva sier mannen din som kjenner dem best? 

[Mia_73]

Jeg syns ikke du trenger ha dårlig samvittighet hvis de vil ta ting på sparken. Jeg lurer dog hvor mye tid dere har til rådighet for svigerfamilien. Hvor ofte tar dere initiativ til å møtes?

[Anonym bruker]

Tja, jeg er ufør og har aldri jobbet, men jeg er likevel i stand til å forstå at de som jobber fullt og har barn i tillegg kan ha det travelt. Så det burde svigerforeldrene dine kunne forstå også.

 

Vi kan også finne på å invitere foreldrene mine spontant hvis vi f.eks. plutselig ser at vi har laget dobbelt så mye middag som vi trenger. Men da vet vi jo at de kanskje har planer, eller kanskje til og med har spist allerede. Det er jo ingenting å bli sur eller skuffet for, hvis det er viktig å få besøk så inviterer man tidligere.

Anonymous poster hash: b4970...10d