Dere med to tette barn...?

[Anonym bruker]

Dere som har to tette barn (da tenker jeg maks 1,5 år mellom), hvilken periode var mest slitsom synes dere?

 

Og når begynte det å bli lettere?

Her har vi to små tette, og jeg går og gleder meg litt til den minste skal runde året og begynne å prate og å gå. Ser for meg at det vil bli litt mindre hektisk i hverdagen når minstemann runder året. Jeg håper i alle fall det 🙊

 

Anonymous poster hash: d2ef6...715

[Gjest Antarctica]

Ja, det blir bedre! Litt om senn. Men etter to-årsdagen var det at det virkelig begynte å monne. Og nå merker jeg dem nesten ikke...

[Anonym bruker]

Den desidert mest slitsomme perioden var fra minste var ca 10 nnd til 2 år.

 

Den perioden der, hvor begge hadde sterke meninger og vilje om hvordan ting skulle være, men ingen foståelig verbal kommunikasjon var utrolig slitsom.

 

Det var hyl og skrik, lugging, dytting, slag og klyping, pluss en del sjalusi.

 

Da yngste rundet 2 år og begynte prate ble alt så mye lettere.

 

Anonymous poster hash: e7d83...29b

[Anonym bruker]

Det er 16 måneder mellom mine.

Den mest hektiske perioden var fra minsten var 8 måneder til 2 år. Det var mest fordi minsten da insisterte kraftig på å stå opp i 05-tida, mens eldstemann våknet ofte om natta.

Utenom altfor lite søvn hjalp det heller ikke på å ha to svært mobile gutter, en på 1 år og en på 2 år, med null vett. Å ha dem med ut alene var en prøvelse. De stakk i hver sin retning og hadde ikke forståelse for at mammaen var bekymret for biler ol

Min opplevelse er at det blir lettere og lettere etter at minste passerer 1,5 år

 

Anonymous poster hash: 5a8aa...ff3

[Anonym bruker]

Helt enig med hun over her, synes alt ble så meget bedre rundt 2 års alder, pga bedre språk og mindre frustrasjon hos minstemor (23 mnd mellom mine to)

 

Anonymous poster hash: 14fe1...bcf

[ærlig talt]

Ja, det blir bedre! Litt om senn. Men etter to-årsdagen var det at det virkelig begynte å monne. Og nå merker jeg dem nesten ikke...

Hehe, helt enig!

Mine er nå 6 og 7 år og veldig gode venner. Hadde det ikke vært for den utrolig krevende perioden opp til minstemann var 2 år, ville jeg anbefalt to tette til alle😝

[Anonym bruker]

Ånei! Angrer nesten litt på at jeg spurte.

Løsner det ikke før minsten blir 2? Jeg som så for meg at det skulle bli som en lek fra den minste rundet året...

 

Anonymous poster hash: d2ef6...715

[Anonym bruker]

Nå er det 2 år mellom mine, men fra minsten ble mobil (ca 10 mnd) til to år var slitsom..

Og nå er minste tre år og meget viljesterk. Og jeg er høygravid hormontroll... Det er nesten verre enn å ga to små som krangler.

 

Anonymous poster hash: 27bac...9e4

[Anonym bruker]

18 måneder mellom mine jenter. Minste har akkurat fylt 2 år og merker daglig at de leker bedre og bedre sammen. Vil si at fra minsten var 18 måneder så har det gått bede og bedre. Men nå etter to årsdagen har vi begynt litt med toårs trass. Lillesøster er veldig veldig viljesterk!

 

Men tenkte faktisk akkurat i dag at det er kjempe deilig å ha to som leker og leker og leker.. Så kan jeg få tatt unna litt husarbeid Osv.

 

Lillesøster er veldig sterk språklig og har snakket i setninger og vert med på storesøster sin rollelek fra ca 18 måneders alder. Så det varierer nok litt fra barn til barn

 

Anonymous poster hash: a1f1f...b28

[Gjest Antarctica]

Ånei! Angrer nesten litt på at jeg spurte.

Løsner det ikke før minsten blir 2? Jeg som så for meg at det skulle bli som en lek fra den minste rundet året...Anonymous poster hash: d2ef6...715

Det er jo lettere og morsommere med en ettåring, fordi de leker og kommuniserer tross alt. Men ettåringer har mer mobilitet enn vett, så man må gjete dem, som du vet. Og sammen med en to år gammel bror er de dynamitt

[Anonym bruker]

Oi, her var den aller verste tiden fra minste var 3 uker til 6 mnd (eldste var 14 mnd da yngste kom til). Minste hadde kolikk og gråt hver dag og natt frem til 6 mnd alder! Eldste ble såklar vekt av all gråtingen, så gikk stadig med en vrælende baby i armene og sprang etter en overtrøtt og vilter 1,5 åring midt på natta. Fikk så og si null søvn og var totalt utslitt!

 

Da kolikken ga seg fikk vi mer rutiner, yngste begynte å sove godt om natta og eldste sluttet å våkne. Så jeg fikk hentet meg inn imellom slagene. Så når yngste begynte å gå var det faktisk bare barnemat å springe etter det, fremfor å gå i svime i 6 mnd uten søvn

 

Anonymous poster hash: 72df5...c0d

[Gjest Antarctica]

Oi, her var den aller verste tiden fra minste var 3 uker til 6 mnd (eldste var 14 mnd da yngste kom til). Minste hadde kolikk og gråt hver dag og natt frem til 6 mnd alder! Eldste ble såklar vekt av all gråtingen, så gikk stadig med en vrælende baby i armene og sprang etter en overtrøtt og vilter 1,5 åring midt på natta. Fikk så og si null søvn og var totalt utslitt!

Da kolikken ga seg fikk vi mer rutiner, yngste begynte å sove godt om natta og eldste sluttet å våkne. Så jeg fikk hentet meg inn imellom slagene. Så når yngste begynte å gå var det faktisk bare barnemat å springe etter det, fremfor å gå i svime i 6 mnd uten søvn Anonymous poster hash: 72df5...c0d

Godt poeng!

Jeg syns faktisk det hardeste var tida rett før jeg fødte den yngste. Ettåringen (ca 16 mnd da) våknet fortsatt om natta, ville oppi vår seng osv, og jeg prøvde å venne ham av med det. Så jeg var gravid, enormt stor, veldig trøtt, full av halsbrann og litt panisk der jeg sto bøyd over sprinkelsenga, holdt en hånd på lillingen og sang godnattsanger. Hver natt, i lange perioder. Så sov han en time og så var det på'n igjen. Å stå bøyd ga meg følelsen av at gravidmagan sto meg til halsgropa, og søvnmangelen ble ikke bedre av at jeg måtte opp og tisse 4 ganger hver natt innimellom disse nattlige konsertene!

[Anonym bruker]

Det med søvn betyr nok mye, ja...

 

Hadde de bare sovet om natta, så tror jeg jeg kunne taklet hva som helst av spillopper på dagtid.

 

Anonymous poster hash: d2ef6...715

[Anonym bruker]

Har 4 tette. 5 år mellom yngste og eldste. Masse moro, men selvfølgelig dager som er tyngre. Nå er de mellom 3 og 8, så rimelig selvgående hele gjengen:) kan ikke si det har vært perioder som har vært så mye "værre" enn andre..

 

Anonymous poster hash: 94435...1ef

[Anonym bruker]

Å dra på treningssenter før minsta var 2år hadde vært helt nyttesløst, for jeg var sliten. Ikke sliten av unger som kranglet eller var vrange, men hadde to små aktive barn så da gikk dagen i ett. Sitte stille i fem min å lese en bok feks var noe jeg drømte om. Her var det full fart fra første våknet om morran til siste sovnet om kvelden.

 

Jeg syns denne tiden var veldig koselig og hadde gjort det igjen.

 

Anonymous poster hash: 3d9c8...530

[Anonym bruker]

Her var min 12 mnd da hun ble storesøster. Mest krevende var ammeperioden 0-9 mnd, hvor ett-åringen ble sjalu eller skulle legges akkurat når babyen trengte melk. Jeg var hjemmeværende med begge, og det var krevende...

 

Nå er de 1,5 og 2,5 og nå er det en ny epoke som er veldig krevende. Sjalusien blomstrer, begge våkner om natta, og minste snakker ikke nok til at de forstår hverandre. Derfor er det kort vei fra harmoni til "slosskamp".

 

Jeg venter på fordelene med så tette barn... Vil tro det begynner når språket er ordentlig på plass.

 

Anonymous poster hash: e6423...917

[Anonym bruker]

14 måneder mellom mine. Den mest slitsommr perioden var da minsten begynte å gå,var ustabil og ikke hadde språk på plass. Da kom førstemann,kunne bare blåse i retning av minstemann og han kunne falle. førstemann hadde vane til å springe bort til minstemann og brått stoppe og likevel ble minstemann så redd at han enten slapp taket,begynne å løpe og falle.

På den andre siden tok minstemann leker som til da var forbeholdt førstemann og da var det slåsskamp og alt mulig. Meeeen nå når de er 4 og 5år kan jeg si at de er bestebeste venner. Jeg bare sørger for at de er mette,alt annet ordner de selv!

 

Anonymous poster hash: 176fb...05d

[Anonym bruker]

Sist vår og sommer da eldste var akkurat rundet 3 år og yngste halvannet, bortsett første 7 uker etter fødsel da hormoner, mangel på nattesøvn og dårlig samvittighet for den bittelille storesøsteren var et virvar av kaos! Eldste var i trassalder og yngste føyk i alle retninger og søla masse noe hun fortsatt gjør!!

 

Nå fyller snart eldste fire år og yngste 2 1/2 år og på mange områder er det enklere nå, bortsett fra at minsta nå har begynt å våkne flere ganger om natta og skriker etter å ha sovet hele natta i to år, og funnet viljen sin de luxe og kaster seg i gulvet, slår rundt seg og protesterer høylytt. For oss kommer det litt i bølger, dagsform og humør. Praktisk er det jo enklere nå, de spiser alt, trenger ikke ha med dobbelt av bleier etc overalt.

 

Anonymous poster hash: 35f70...733

 

Anonymous poster hash: 35f70...733

[Anonym bruker]

Hva blir regnet som tett?

 

Anonymous poster hash: 40361...b3c

[Anonym bruker]

Jeg synes det var travelt og hektisk frem til de var 4-5 år. Nå går begge på skolen og merker enorm forskjell de siste par årene. Minste går i 2. klasse nå.

 

Anonymous poster hash: 6a133...df9

[Anonym bruker]

13,5 mnd mellom mine, fra minste var 1-2 år syntes jeg var mest slitsom. Når minste bikket 2 hjalp det noe, men først ved 3 års alder jeg jeg kunne puste litt ut. Nå er de snart 6 og 7 år, og verdens beste venner, selv om de krangler endel innimellom:)

Anonymous poster hash: 1be88...922

[Anonym bruker]

Jeg synes det var travelt og hektisk frem til de var 4-5 år. Nå går begge på skolen og merker enorm forskjell de siste par årene. Minste går i 2. klasse nå.

 

Anonymous poster hash: 6a133...df9

Sånn er det her også! Hektisk og slitsomt altfor lenge. De er tette i alder og hadde like og ulike behov på en gang! Jeg angret kjempelenge på å ha fått 2 tette! Ikke at det var ett valgt, yngste var uplanlagt!

Men nå er de 5 og 6 år, og ting ser ut til å bli litt lettere.

Hører med at yngstemann er født med kronisk sykdom, så det har jo ikke hjulpet!

 

Men vi falt veldig i fellen og behandlet dem som tvillinger, det er ikke alltid lurt! Det er 1 år i mellom og eldstemann bør få nyte godt av det og yngstemann bør få bli møtt med lavere forventninger!

 

 

Anonymous poster hash: 5967c...868

[Anonym bruker]

Det med søvn betyr nok mye, ja...

 

Hadde de bare sovet om natta, så tror jeg jeg kunne taklet hva som helst av spillopper på dagtid.

 

Anonymous poster hash: d2ef6...715

Enig! De første tre mnd. var fælt! Ingen søvn. Men da yngste var 3 - 4 mnd. ble vi strenge. Vi måtte rett og slett sove, og så gikk det seg gradvis til.

 

Anonymous poster hash: 25460...8b4