Gå i begravelse til min far eller ikke?

[Anonym bruker]

Min far som jeg ikke har hatt kontakt med på mange år er død. Begravelsen blir etter påske ifølge min halvsøster som jeg heller ikke har kontakt med. Jeg føler ingen sorg over at han er død men det kan jo selvfølgelig komme en reaksjon senere. Angrer ikke på at vi ikke har hatt kontakt på mange år. Det er grunner til det. Men kan jo få en reaksjon på det som kunne ha vært dersom han hadde vært en skikkelig mann. Har ingen ønsker om å gå i begravelsen men føler meg litt pliktig til det. Noen som har hatt det på samme måte? Hva gjorde dere og hvordan gikk det?

Anonymous poster hash: 4c277...d8a

[Anonym bruker]

Har ikke vært i den situasjonen, men trolig så kommer jeg i den...

 

Jeg kommer til å gå når den dagen kommer. For å sette et punktum. Men jeg håper jeg kan ha med meg noen som vet min side av historien, for det er nok mange som vil se på meg som en hykler. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om, men jeg ønsker å ha noen der som kan støtte meg om jeg trenger det.

 

Kondolerer - det er en spesiell situasjon selv om dere ikke har hatt kontakt på mange år. Klem til deg.

Anonymous poster hash: 8fed4...96e

[Anonym bruker]

hadde gått,dumt å angre seinere...ein far er ein far til sjuende å sist

Anonymous poster hash: 89b2a...cc4

[Anonym bruker]

Vanskelig å angre i ettertid. Jeg ville gått, men jeg ville nok gått i naboens begravelse også, selv om vi bare var på hils.

 

Anonymous poster hash: 36881...0df

[Kanutten83]

Om jeg får beskjed den dagen min far dør og han begraves i Norge, kommer jeg til å gå. Han har aldri vært en far for meg, og jeg har ingen følelser for ham, men jeg er likevel en del av ham om jeg liker det eller ei. Ved å gå i begravelsen vil jeg fått satt et endelig punktum, og vil slippe å tenke "hva om, hva hvis". Jeg kan ikke se for meg at jeg vil angre på å gå i begravelsen. Selv om han aldri har vært en far, kan det likevel komme en reaksjon og da kan jeg i det minste tenke at jeg fikk i hvertfall begravelsen.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke kontakt med min far, og kommer ikke til å gå i begravelsen hans når han dør. Ser ikke vitsen

 

Anonymous poster hash: 87c6b...515

[Anonym bruker]

Gå i begravelsen. Det gjorde jeg, selv om han ALDRI har vært i livet mitt. Slekta på den siden har aldri vært interessert i å kjenne meg heller. Første gangen jeg møtte de fleste av dem var i forbindelse med dødsfallet. Noe spesielt, men det gikk nå greit.

 

Anonymous poster hash: 4b699...f90

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kontakt med min pappa.

 

Komplisert historie, men han er gift på nytt med et nytt kull barn. I det nye ekteskapet har kona særeie på alt så jeg kommer ikke til å arve han heller.

 

Men jeg kommer til å gå i begravelsen hans den dagen han dør uansett.

 

Anonymous poster hash: abcae...849

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kontakt med min mor eller far - og det er gode grunner til det. Det er absolutt ingen kjærlighet eller respekt fra noens side. 

 

Så har ikke helt bestemt meg om jeg kommer til å gå i begravelsen til min far når han dør. Har tenkt å snakke med en prest om det. Hvis jeg ikke går, så blir jeg vel snakket stygt om (igjen). Har en mor som aldri kommer til å klare å slutte å snakke stygt om meg, som aldri kommer til å slutte å bebreide meg, som aldri kommer til å slutte å fortelle løgner om meg. 

Hvis jeg går, så skal jeg hvertfall ha med meg et godt menneske - som kjenner til historien. 

 

Man kan ikke velge sine foreldre. 

 

Men man kan velge det gode i livet. Heldigvis har jeg skapt min egen nye familie, som betyr alt Jeg er så heldig

Anonymous poster hash: 2cbb4...ca0

[Anonym bruker]

Jeg gikk til min fars begravelse, selv om han og forlot oss når jeg var 4 år og senere nektet å møte barna sine.. 

Angrer ikke. Begynte faktisk å gråte i kirka, selv om jeg trodde jeg ikke brydde meg!

 

 Det kom mange historier fra livet hans og om den flotte mannen han en gang var (for lenge, lenge siden...)

Fikk også "forklaringer" på hvorfor han endte opp som han gjorde. Det gjorde godt. Et skikkelig punktum, som nevnt ovenfor her.

 

Selve kirkeseremonien er vel på omtrent 1 time, så kan du velge å dra din vei. Minnestund (hvis det er noen) og samlingen rundt gravplassen kan man lett "snike" seg unna, om det blir for sterkt/ubehagelig... 

Anonymous poster hash: acd43...a5b

[HvittHus]

Nå er ikke faren min død, men når den tid kommer kommer jeg ikke til å gå i begravelsen. Jeg har ikke møtt min far, selv om jeg vet hvem han er og har møtt to av mine halvsøsken. Mannen min har snakket med han og gitt ham mulighet til kontakt, men det var uaktuelt med videre kontakt fra min fars side, og da skal jeg respektere det. Også til en evnt begravelse.

 

Hva du skal gjøre må du kjenne på selv, men jeg synes ikke pliktfølelse skal drive deg til å dra i en begravelse du helst ikke ønsker å delta i.

[Iiiiik]

Jeg ville gått. Ikke for hans del, og ikke for andres del, men for din egen. Ser for meg at det er langt større sjanse for å angre hvis du ikke går.

[Anonym bruker]

Jeg gikk ikke i begravelsen og jeg angrer ikke. Hadde ingen interesse av å sitte å høre en prest fortelle løgner om hvor bra mann han var når jeg vet sannheten.

Har heller ikke besøkt graven hans i ettertid og kommer heller ikke til å gjøre det. Jeg sto heller ikke nevnt i dødsannonsen.

 

Anonymous poster hash: f90ae...3d7

[Anonym bruker]

Jeg har ikke hørt fra far min siden jeg var 10år (20år siden), kommer ikke til å gå, og hvis jeg skulle vurdert det var det pga halvbroren min som har hatt mer kontakt med han (moren hans er død, og vår far er "eneste" familie han har) ba meg om å bli med han.. 

 

Støttet venninnen min da faren døde. Hun gikk i begravelsen selv om de hadde ett elendig forhold... Hele begravelsen var rar, få folk, ingen tårer.. Presten sa fine ting om mannen som var en dritt...  Merkelig

Anonymous poster hash: 2e8c9...67f

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke gått. Men jeg er heller ikke av den tro at en begravelse gjør noe til eller fra om en ikke har gode og sterke relasjoner til personen. Er heller ikke sånn som hadde gått i naboens begravelse eller lignende. 

Anonymous poster hash: 8cf61...f61

[Anonym bruker]

Jeg har ingen kontakt med min pappa.

 

Komplisert historie, men han er gift på nytt med et nytt kull barn. I det nye ekteskapet har kona særeie på alt så jeg kommer ikke til å arve han heller.

 

Men jeg kommer til å gå i begravelsen hans den dagen han dør uansett.

 

Anonymous poster hash: abcae...849

Din far kan vel ikke frata deg pliktdelsarven på 1 million?

 

Anonymous poster hash: 88128...cf7

[Gjest Julia1984]

Pliktarv på 1 mill???

[HvittHus]

 

Jeg har ingen kontakt med min pappa.

 

Komplisert historie, men han er gift på nytt med et nytt kull barn. I det nye ekteskapet har kona særeie på alt så jeg kommer ikke til å arve han heller.

 

Men jeg kommer til å gå i begravelsen hans den dagen han dør uansett.

 

Anonymous poster hash: abcae...849

Din far kan vel ikke frata deg pliktdelsarven på 1 million?

 

Anonymous poster hash: 88128...cf7

 

Han kan ikke frata arv, men er det ingen penger etter mannen fordi han har satt alle verdier over på kona, hjelper det lite med pliktdelsarv.