Gi hjemmestrikkede gaver videre.

[Anonym bruker]

Da søskenbarnet mitt fikk sin siste for snart tre år siden, strikket jeg et sett med jakke, bukse og lue. Jeg var, og er ikke en reser på strikking, så jeg la ned veldig mye tid og kjærlighet i plaggene, og de ble veldig fine!

 

I helgen var jeg på besøk for å fortelle at jeg venter min første, og da kom det fram at hun hadde gitt bort det settet som jeg strikket videre til en venn av seg, som igjen hadde gitt det til fretex.

 

Jeg sa selvfølgelig ingen ting til henne, men jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, om jeg hadde trodd hun skulle ta vare på det for å gi det tilbake til meg, eller bare spare på det selv.

 

Kan noen hjelpe meg med å sortere tankene mine? Er jeg smålig og hormonell, eller har jeg litt rett i å være såret?

 

Anonymous poster hash: ade33...1ca

[Anonym bruker]

Hvordan kunne hun vite at du ville ha det tilbake?

Du kan være skuffet, men hun har ikke gjort noe galt.

 

Anonymous poster hash: 52f01...b5f

[Anonym bruker]

Hun har jo ikke gjort noe galt, man kan jo ikke samle på alt for alltid.

 

Anonymous poster hash: 33223...cd2

[Anonym bruker]

Jeg har alltid gitt videre hjemmestrikket klær som ikke passer lengre.

Bor i en liten leilighet så har ikke mulighet til å oppbevare klær som ikke passer.

Så har gitt masse hjemmestrikket klær til "hjelp oss å hjelpe" i håp om at det kan bli gitt vekk til noen som virkelig trenger det.

Vil du ha igjen noe du har gitt vekk så måtte du ha sagt fra mens du leverte klærene!

Når jeg får klær av noen så regner jeg med at kan gjøre hva jeg vil med de,med mindre hun har sagt noe på foran om hva hun vil jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 0d80d...939

[Anonym bruker]

Er det noe jeg tar vare på etter barna,er det de hjemmestrikka plaggene min bestemor,mor,svigermor osv har strikket til de.

Gir man bort sånt?

 

Nå passer sønnen min inn i Setesdalsettet min bestemor strikket for 25 år siden. Er så koselig å ha det.

 

Anonymous poster hash: aebe8...587

[Anonym bruker]

Jeg tar vare på mye men ikke alt av det jeg har strikket til mine. Det jeg ikke tar vare på selv gir jeg bort.

Samme med det jeg har fått fra andre.

Jeg tenker at det vi har fått er vårt og jeg bestemmer hva jeg gjør med det.

 

Tar ikke i mot låneklær.

 

Ville du bare låne det bort måtte du sagt det da du ga det til de og ikke 3 år senere.

Nå som du har kommet godt i gang med strikkingen går det fortere og fortere og du kan heller glede deg over å nå få strikke til din egen baby.

 

Jeg gir fortesten bort strikkede pledd og annet til venner, kolleger osv som får barn og forventer ikke å få gaven tilbake. Den er deres og de får gjøre som de vil med det.

Anonymous poster hash: 6b8e2...870

[Anonym bruker]

Jeg personlig får meg ikke til å gi bort hjemmestrikkede klær utenfor den familien det kommer fra. F.eks. har svigermoren min strikket mye til sønnen vår, altfor mye til å ta vare på alt. Jeg har tatt vare på noe og gitt noe videre til mannens søster, det synes jeg må være greit, men ikke til noen andre.

 

Men man kan jo ikke forvente at andre ser ting på samme måte som en selv.

Anonymous poster hash: afe49...041

[Superdolly]

Jeg kan forstå at du ble såret. Mulig du sitter igjen med en følelse av at hun ikke satte nok pris på gaven, ettersom hun ikke ville spare på den. Men nå er det nå engang slik for de fleste av oss at vi ikke har all verdens plass og mulighet til å spare på klær etter barna. Og ting som blir gitt som gave regner man nå engang med at giveren ikke forventer å få tilbake.

 

Jeg har både fått og arvet strikkeklær til mine barn. Noe har jeg spart på, men det aller meste har jeg gitt videre. Ikke fordi jeg ikke setter pris på plaggene, eller giveren, men rett og slett fordi jeg ikke har plass til å spare på det.

 

Hadde du regnet med at hun skulle gi plaggene tilbake til deg når de ikke passet lenger, burde du sagt fra når du overleverte dem. At dette var til låns og at du ville ha dem tilbake.

 

Jeg har opp gjennom årene fått låne noen plagg til min sønn, av en venninne. Og jeg synes slikt er vanskelig. Jeg har ikke brukt disse plaggene, men oppbevart dem til de var for små før jeg leverte dem tilbake og takket pent for lånet. For hva om det går hull på kneet på bunadbuksa under lek på 17. mai? Eller han søler ketchup på den hvite ullgenseren? Plagg til låns er vanskelig for meg.

 

Jeg kan, som sagt, til en viss grad forstå at du er såret. Men du må prøve å tenke på at dette ikke sier noe om hvor mye (eller lite) hun satte pris på gaven hun fikk av deg.

[Anonym bruker]

Hun ga det videre nettopp fordi det var fint og det dermed var bra at flere kunne få glede av det. Selvfølgelig kunne hun spart det for å ta frem til barnebarn, men i anstendighetens navn har moten en tendens til å skifte så mye at det sansynlig vis ikke ville blitt satt like stor pris på da. Ved å sende det videre nå får barn etter barn (og mødrene) glede av plagene. Først var det hennes barn, deretter venninnens, så den heldige kjøperen på Fretex og hvem vet etter det. Det er en mye bedre bruk av fine klær strikker med omtanke enn at de skal ligge 30 år på et loft.

 

Anonymous poster hash: a247f...04e

[Anonym bruker]

Jeg ville også blitt såret... Skjønner deg veldig godt! Og jeg hadde aldri gitt videre hjemmestrikket tøy.

Men noen gjør det jo, selv om de har satt veldig pris på tøyet. Likevel hadde jeg slitt med å ikke bli lei meg, ja:(

 

Anonymous poster hash: 6ae3c...3aa

[Mandala]

Jeg tar virkelig ikke vare på alt hjemmestrikket tøy. Hva skal jeg med det når barna vokser ut av det? Og om du gir det bort med en klausul, så må du jo absolutt presisere det.

[Anonym bruker]

Tar ikke vare på alt av hjemmestrikkede plagg

Har fem stykker i nær familie som strikker til gutta. Tror minste har åtte eller ni hjemmestrikkede gensere og sju bukser. Noe har han arvet av storsøsken og noe er strikket til han. Da andre to gar sikkert en fem seks gensere hver og en tre fire bukser. Skulle jeg ta vare på alt hadde vi blitt oversvømt. Tar vare på spesielle ting som bunader og de første settene de fikk og ett spesielt Mariussett, resten av det som er helt og ikke oppbrukt går videre til andre.

 

Anonymous poster hash: c42f4...928

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke ha flere barn, og gir derfor nå bort farmoren strikkede plagg til andre barn som kan ha glede av det. Bedre at noen kan bruke det synes jeg, og tar uansett ikke vare på slike ting til barnebarn osv. Regner med å få beskjed om giveren ønsker at vi leverer det tilbake istedefor å gi det videre.

 

Anonymous poster hash: e2dfe...320

[Anonym bruker]

Tar vare på det som har hatt en betydning for oss, resten gir vi bort.

Anonymous poster hash: 15a5e...32a

[Anonym bruker]

Jeg kunne fort ha tatt vare på det men likevel sagt at det var gitt bort. Av den enkle grunn at det var gave til mitt barn som jeg ønsker å spare på, og ved å gi det tilbake til giver hadde ikke mitt barn fått mulighet til å bruke settet til sine barn. Her får ikke engang søsken arve hentesett, alle barna har fått egne som de igjen kan arve videre til egne barn eller gi bort etter eget ønske når de blir voksne. 

 

Anonymous poster hash: 432ff...ae1

[Gjest Antarctica]

Dette er visst noe som setter sinnene i kok... Folk legger veldig, veldig mye følelser i visse typer gjenstander, er hva jeg klarer å lese ut av det.

[Anonym bruker]

Hvis du ga det bort som en GAVE, så kan de da gjøre akkurat som de vil med klærne.

Hvis det bare var ett lån, så burde du gitt beskjed om det...

Anonymous poster hash: 3a661...96d

[Anonym bruker]

tja,vist du gav det bort som gave så ka vell dei som fekk det gi det vekk til andre vist dei ønsker det....vist det var til låns så måtte du ha sagt det når du ga det til dei....eg for min del kvitter meg ikkje med hjemmelagde klær..det ligger for masse omtanke i det,ofte er det fra bestemødre som ikkje er her meir...spesielle minner......men vist eg sku ha gitt det vekk så måtte det blitt til nokon som hadde god kjenskap til den som lagte det og som ville satt like stor pris på det som meg   har fått flotte strikkekle brukte av venner,dei har ikkje brydd seg om det dei har fått og gjer det glatt videre..folk er forskjelige

 

Anonymous poster hash: abc08...5f5

[Anonym bruker]

Tror nok. HI skjønner og er enig i at mottaker kan gjøre som hun vil med gaven, men at hun er lei seg over at hun faktisk ga det bort. Jeg ville ALDRI gitt bort strikkeplagg noen hadde laget til meg og mitt barn, med ett unntak: hvis vedkommende strikket masse masse hele tiden og ga til oss. Da ville jeg antatt at det ikke lå så mye arbeid bak. Min datter fikk et strikket teppe av min venninne - det ligger MASSE arbeid og kjærlighet bak, og aldri i livet om jeg gir det bort!

 

Anonymous poster hash: 99fb5...f1f

[Anonym bruker]

Takk for mange svar.

Jeg gav på ingen måte bort plaggene med tanke på å få de tilbake, det at jeg var der for å fortelle om min spire var bare en tilfeldighet.

Jeg tror ikke at jeg selv hadde hatt hjerte til å gi vekk hjemmestrikk utenfor den respektive familien, men jeg knytter nok mer følelser til ting/plagg enn hva mange andre gjør. Dere har helt rett i at hun er i sin fulle rett til å gjøre akkurat hva hun vil med det hun har fått i gave. Hormonene løper nok litt løpsk her 😉

 

HI

 

Anonymous poster hash: ade33...1ca

[februarprins2013]

Jeg selger ikke strikkesaker, har kun solgt en og den kjøpe jeg selv, alt fra oldemoren hans går til den gangen han får et søskenbarn . men kjøpe selv en marius body for 1000kr av en bekjent,den solgte jeg videre for 800kr,men det som er strikket i familien går videre til min svigerinne og min bror når de en gang får en

[Anonym bruker]

Forstår du er skuffet.

Jeg har selv gitt bort hjemmestrikket da jeg har intet mindre enn fem personer som liker å strikke til barnet.

Jeg kan ikke samle på alt.

Men jeg har tatt vare på det første plagget alle har strikket til henne slik at min datter får dette når hun er voksen.

Det jeg også har gjort er å spørre de som har strikket om de vil ha det tilbake og gi det til noen andre før jeg kvitter meg med det.

 

 

Anonymous poster hash: 8277e...2db

[Anonym bruker]

Hvis jeg får en gave så er den min og jeg gjør som jeg vil med den.  

Hvis noen tilbyr meg å låne noe til ungene mine så leverer jeg det tilbake etter pen og forsiktig bruk.  

 

Jeg forstår at mange legger veldig mye følelser i gjenstander, det er en av grunnene til at jeg unngår å låne ting.  

Jeg tenker at ting er til for å brukes, og når det ikke lenger kan bli brukt av meg eller ungene mine er det flott at andre kan få glede av det.  Jeg gir til familie/venner/kjente dersom størrelse/behov klaffer, ellers gir jeg til Fretex eller ulike innsamlinger.  Ungene mine blir begeistret når vi er på besøk hos venner med yngre barn og de ser igjen "sine" leker og klær som er i bruk hos andre.  

 

Kanskje mottakeren av gaven din tenkte at klærne du hadde stikket var for fine til å ligge i en bod eller gå i bosset og heller kunne passe perfekt til et annet barn? 

Anonymous poster hash: d21b5...492