hvordan kan jeg hjelpe ham?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Er sånn at jeg er i et nytt forhold med en utrolig herlig, morsom mann. Han er veldig gøy å være med, litt eldre enn meg og en mc-mann.

 

Nå er problemet at det virker som han kan henge seg opp i ting avogtil, er det noe som går skeis eller ikke etter planen så blir han så utrolig stressa. Han blir nedfor og klarer ikke å teneke positivt. Jeg vil hjelpe ham når han blir sånn, og synes han må slappe av litt mer. Men det er han ikke så flink på.

 

Så er det litt vanskelig for folk oppfatter ham som sur og han ser jo litt skummel ut siden han er en mc ann, men var på en familiefest og der var han så asosial og virket sur og "skummel" i blikket, men han var bare irritert og klarte ikke å la være å tenke på bilen hans som måtte på verksted.

 

Høres kanskje rart ut dette her, men han er igrunn en super fyr å være med men det er bare vanskelig når han blir så stressa over alt mulig. Hvordan kan jeg få ham til å slappe av mer?

Anonymous poster hash: 851f2...ed1

[Anonym bruker]

Uff, det hadde ikke jeg orket. Vil du være sammen med en som blir som et barn hver gang noe uforutsett dukker opp? Fyren har issues og de må han fikse selv. Du må bare godta at han er et mannebarn eller gå videre. For min del er livet for kort til å brukes på å være psykolog for kjæresten.

 

Anonymous poster hash: 6b6b8...ad9

[Anonym bruker]

Skygg unna!

Du kan ikke hjelpe han. Det er personligheten hans.

Min mann er sånn, og det er utrolig slitsomt. Familien min synes nesten det er bedre jeg kommer alene enn om han er med. Trist.

 

Anonymous poster hash: 942fd...c84

[Superdolly]

Du kan hverken "hjelpe" ham eller forandre ham. Han er sånn. Det må du bare innse, og så må du vurder om du orker å bruke livet ditt på å glatte over og unnskylde hans dårlige oppførsel.

 

Jeg hadde ikke orket å være sammen med en mann som furtet seg gjennom et familieselskap fordi bilen måtte på verksted.

[SuperFries]

Jeg er også sammen med en mann av samme typen. Du må velge å leve med det, eller gå nå. Han kommer ikke til å endre seg. Han kan lære seg etterhvert at noen situasjoner takler han bedre enn han trodde, men han vil alltid få en knekk av større eller mindre grad.

 

Det er til tider utrolig slitsomt å leve med, for man føler man har et ekstra barn. Jeg har valgt å leve med det, men vi er alle ulike. Takler du det ikke nå, vil det irritere livet av deg i alle kommende år.

[Anonym bruker]

Mannen min er også sånn. Han har hatt en vond barndom som han går i terapi for. I følge terapeuten gjør slike situasjoner han redd for han ikke har helt kontroll. Så det er på en måte frykt (og litt angst på en måte). Han jobber med det, og det har blitt mye bedre- Når vi er i selskaper ol. så tar han seg sammen da, men han er sånn at han kan miste nattesøvnen over en parkeringsbot, få oppheng på at noe ikke går etter planen og ikke klare å få det ut av hodet, ødelegger hele dagen ++ Så han kan jobbe med det, men han blir kun bedre, ikke helt bra føler jeg. I natt sovna han ikke før etter fem pga at han må ordne nytt passord på en konto som er hacka, men sperra og en ting til som jeg ikke husker hva er. Det som er er at han klarer å tenke logisk på det, at det ikke er noe poeng i å tanke så mye på det, at det ikke er SÅ store problem etc men frykten sitter der for det på en måte. Tenkte å dele, slik at det kan være lettere for deg å forstå

Og han er forresten super på alle andre områder, så ville aldri valgt han vekk (lik enkelte her mener de hadde gjort). Alle har vi våre ting

Anonymous poster hash: c524d...f7f