Trøstespiser barn?

[Anonym bruker]

Kan det være mulig at barn som opplever at foreldrene skiller seg trøstespiser? Da de går gjennom noe tungt og vanskelig.

Det bare slo meg.

Kan det at flere barn er overvektige være noe fordi de er ulykkelige?

 

Anonymous poster hash: a5ecb...733

[Anonym bruker]

Det er nok godt mulig. Man skaper jo gjerne et mønster tidlig. 

 

Det er viktig at man snakker om barna om vanskelige ting, og ikke minst - lytter - til barna. 

Anonymous poster hash: 9b8f5...4d2

[Anonym bruker]

Selvsagt. Selvmedisinering med mat kan barn også drive med. Ofte er ikke foreldre klar over at de lærer barn å døyve smerte med mat.

- Huff har du fått skrubbsår, se her får du plaster og en sjokoladebit.

- Huff er du trist i dag. Skal vi bake boller og lage kakao.

- XXXX har hatt en tøff dag i dag så i kveld skal vi ha pizza og potetgull selvom det bare er onsdag.

Sier ikke alle gjør dette men jeg har selv observert venner som "trøster med mat"

 

Anonymous poster hash: 0b8e0...f15

[Anonym bruker]

Ja.

 

Mat bedøver og døyver følelser i lik grad hos barn som hos voksen. Sukker- og kasbokick føles godt også for barn.

 

Det å spise får tankene vekk fra andre ting.

 

Men barn kan også spise fordi de kjeder seg, og de spiser garantert om de har muligheten. Har de penger i lomma og går forbi kiosken hver dag, eller skapene hjenme er fulle av kjeks, is, sjololade osv blir fristelsen stor for barn. De har lyst på søtt og tenker ikke nødvendigvis over at dette er ikke bra for meg. De nyter oyeblikket uten å tenke konsekvens på samme måte som en voksen.

 

Så jeg mener det er voksnes ansvar å tenke på tilgjengeligheten. Har barnet alltid 20 kr i lomma er det selvfølgelig mer fristende å kjøpe en skolebolle på skoleveien enn å gå hjem og spise et knekkebrød. Kommer de hjem og finner både sjokolade og yoghurt i kjøleskapet er det lett å velge sjokoladen...

 

Anonymous poster hash: 96774...e86