Gå til innhold

Noen med erfaring? Barn som går fra "altspisende" til "ingenting".


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vi har en sønn på 4 år, fra han startet med fast føde, frem til han var 1,5-2 år, så spiste han så og si alt han fikk servert, foruten pasta. Alt av grønnsaker, fisk og kjøtt, all frukt og pålegg, yndlingen var laks, gulrot og banan.. Alt var "nam nam". Men så startet det å snu på seg, han ville ikke ha, liker ikke det. Det startet i det små med poteter, blomkål og koteletter, så til svinekjøtt generelt, karbonadedeig, egg, kaviar. Slik fortsatte det hele tiden, vi har prøvd alt, lokke det i han, leke med han for at han skulle spise, forlange ala "spis, eller vent til neste måltid", la han være med å velge ut mat i butikken, være med å lage maten.
Vi har snakket med både helsesøster og lege, det har blitt undersøkt litt av forskjellige ting, men ingenting galt mener de, de kaller det "en fase"..... Vel, fasen er nå gått over 3 år, og ALT han spiser uten flere timer "krangel" er:
Pære, yoghurt, brød, spekepålegg, gulost og brunost, pannekaker, medisterkaker og pølser. Og der stopper det :(
Vi har vært gjennom så mange tips og råd, så mange tester, undersøkelser og dietter. Likevel, ingenting.
De fleste dagene i uka, så består middagen av mat han ikke spiser, og vi kan bruke opp til 2 timer på å få i han en bit av det, og det kommer som regel ut igjen etter flere minutter med tygging.. Noe mat får han brekning av (torsk, pasta, brokkoli og noen få andre ting) dette unngår vi i kosten hans, da han likevel ender opp med å kaste opp om han svelger det. Men alt det andre er en evig kamp om den ene biten, men hjelper ikke. Har som sakt prøvd oss på at han da ikke får mat før kveldsmaten, det bryr han ikke, han viser tydelig at han er sulten, men ber ikke om mat før han får kveldsmaten. Vi har også prøvd at han får servert oppvarmet middag ved neste måltid, men da hopper han over det måltidet også. Dette gjelder ikke bare hjemme, men uansett hvor han er, hjemme, bhg, besteforeldre eller annet.

Kan trygt si det er mer enn slitsomt, og føler oss desperate, føler også at vi ikke blir hørt av noen, verken helsesøster, lege eller sykehus. Alle kaller det en fase. Men hvordan kan det være mulig?

Er det mulig for barn å bli så venue på kort tid, å gå fra alt spisende til "ingenting" på 4-5mnd?

Håpet mitt nå er vel å finne noen som har opplevd det samme, som kanskje har andre forklaringer enn hva leger og lignende har kommet med hos oss. Eller som kan si noe om hvor lang fasen kan vare.. Er det virkelig snakk om ÅR før det stabiliserer seg igjen?
Vi prøver vårt beste, å ikke falle til det at han får det han liker, det ville vært SÅ mye lettere, men det blir å gi oss selv en bjørnetjeneste, da blir vi jo ALDRI kvitt dette. Enda vi sliter oss ut på dette hver eneste dag, så prøver vi å beholde funksjonelle, næringsrike måltider.
 



Anonymous poster hash: 29640...5f0
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ingen råd.

Min nevø er slik som din sønn. Det er så spesifikt at han kan spise røde seigmenn men ikke grønne etc.

Han er til utredning innen autisme spekteret.

Han er eller en fin og god gutt og ingenting ved han får meg til å tenke autisme bare så det er sagt. Han er en helt normal unge med noen helt syke preferanser innen mat.

 

Anonymous poster hash: e98cf...8c1

Skrevet

Vi har en 3åring som er slik. Spiste alt fram til hun var nesten 2, men det siste året har hun vært ekstremt kresen. Det eneste som hun alltid liker er pølser og gulrøtter..

 

Men vi merker det er situasjonsbetinget, enkelte ganger, med enkelte folk, kan hun spise det utroligste, for å så gå tilbake til å leve på gulrøtter igjen.

 

Anonymous poster hash: 5cd5c...99c

Skrevet

Sønnen vår rører ikke godis i det heletatt, verken smågodt, potetgull, is eller annet..
All annen utvikling er helt "up to date" i forhold til alderen, eneste problemet vi har er maten.. Det har blitt gjort en del tester osv på gutten, ingen tanker om autisme fra legen.

 

 

 

HI

 



Anonymous poster hash: 044aa...f4c
Skrevet

begge mine var også slik, det startet i det små da de var mellom 1,5 og 2 år. Vi prøvde mye rart, og ingenting funka. Om vi lot de gå sultne endte det med at de kasta opp av sult. 

 

Vi endte med en metode folk stort sett får bakoversveis av, men det er det eneste som har funka. Vi la opp en bitteliten porsjon av middagen på tallerkenen, og den skulle de spise. Vi merket fort forskjell på hva de faktisk ikke likte, og hva de "ikke likte". Det de brakk seg av fikk de slippe. Etterhvert utvidet spekteret seg litt av hva de kunne ha uten og krangle, og i dag smaker de på alt uten tull. Kan stort sett spise det meste, bare ikke maten kommer inntil hverandre. Eneste unntaket er fiskeboller i hvit saus, det kan de ha samla ;)

Skrevet

Slutt å gi oppmerksomhet når det gjelder maten. Tilby det samme som dere spiser og si at han må sitte ved bordet, så et det helt opp til han om han spiser eller ikke. Så langt det er mulig, så ville jeg alltid hatt noe han liker og hatt litt av alt på tallerken. Litt av alt på,men frivillig hva man spiser. Ikke si noe om hva han spiser eller ikke og vent til neste måltid før han får tilbud om noe annet. Dette har vi kommet lengst med.

 

Anonymous poster hash: 49f98...991

Skrevet

begge mine var også slik, det startet i det små da de var mellom 1,5 og 2 år. Vi prøvde mye rart, og ingenting funka. Om vi lot de gå sultne endte det med at de kasta opp av sult. 

 

Vi endte med en metode folk stort sett får bakoversveis av, men det er det eneste som har funka. Vi la opp en bitteliten porsjon av middagen på tallerkenen, og den skulle de spise. Vi merket fort forskjell på hva de faktisk ikke likte, og hva de "ikke likte". Det de brakk seg av fikk de slippe. Etterhvert utvidet spekteret seg litt av hva de kunne ha uten og krangle, og i dag smaker de på alt uten tull. Kan stort sett spise det meste, bare ikke maten kommer inntil hverandre. Eneste unntaket er fiskeboller i hvit saus, det kan de ha samla ;)

Er blitt utprøvd det også, hjelper ikke.. :( Er dette vi har testet de siste 4 mnd, og enda ingen endring..

 

Anonymous poster hash: 044aa...f4c

Skrevet

Slutt å gi oppmerksomhet når det gjelder maten. Tilby det samme som dere spiser og si at han må sitte ved bordet, så et det helt opp til han om han spiser eller ikke. Så langt det er mulig, så ville jeg alltid hatt noe han liker og hatt litt av alt på tallerken. Litt av alt på,men frivillig hva man spiser. Ikke si noe om hva han spiser eller ikke og vent til neste måltid før han får tilbud om noe annet. Dette har vi kommet lengst med.

 

Anonymous poster hash: 49f98...991

Han sitter sammen med oss under måltidet, hele familien spiser det samme.. Vi kan ikke tilby han pølse eller pannekaker hver dag, han har søsken som spiser det meste.. Men han kan gjerne gå flere timer uten mat, det bryr han seg ikke med, han spiser ikke..

 

Anonymous poster hash: 044aa...f4c

Skrevet

Jeg har dessverre ingen løsning til deg, men min datter er akkurat lik bortsett fra at hun ikke brekker seg/kaster opp av noe. Bare liker ikke. Var altetende til 1,5-2 år, så ble det stadig færre ting hun likte. Det eneste hun spiser er brød og noe pålegg, til middag spiser hun nesten utelukkende pasta, ris eller poteter. Ikke kjøtt, fisk eller grønnsaker. Alle, inkl. lege og helsestasjon mener det er en fase, men som deg lurer jeg også på hvor lenge de mener den fasen skal vare... Hun er 4,5 år. Veldig frustrerende...

 

Anonymous poster hash: d313a...437

Skrevet

Det løsner! Det er en fase. Det går over :) vår seksåring er helt likens. Vært siden ca 1,5 - 2,5 år. Vi maser ikke om mat. Vi tvinger ikke noe. han spiser det han liker ( til middag kan det godt være bare poteter hvis han ikke liker noe av det andre). Vi kunne sikkert vært litt hardere og krevd litt mer, men for oss er det viktigere at matsituasjonen er hyggelig for alle. Det siste halvåret har han på eget initiativ smakt på tre nye ting/smaker. Selv om det ikke er all verden så er det allikevel fremgang. Faren hans (som ofte er frustrert fordi sønnen er så kresen 🙈) begynte ikke å smake på ting før han var godt over 20 år... og jeg har hørt om ungdom som ikke har "ttatt seg sammen" og smakt på nye ting før de begynte å studere - for da har de fått mye rynkede panner fra medstudenter 😛

 

Ja, det er skikkelig frustrerende. Vanskelig. og selv om min gutt ikke spiser lite mat i mengde så er det fryktelig ensformig og jeg har mang en gang tenkt på mangelsykdommer og lignende. Heldigvis er han glad i smoothie, så det prøver vi å lage ofte, i perioder hver dag. Da har vi oppi spinat, brokkoli, egg, avokado, gulrøtter, epler, pærer, bananer osv. Vi har alltid tyrkisk youghurt, bringebær, blåbær og spinat og varierer med hva annet vi har i hus :) da får han i seg mye vitaminer og mineraler i alle fall! Og grønnsaker som er helt utenkelig å spise rå eller kokt eller hvilken som helst annen form er ok, så lenge det er nok bær til å kamuflere smaken 👍

 

Anonymous poster hash: 710f5...1cc

Skrevet

Takk for svar fra dere alle.. Skal se videre, tilby mat, men ikke presse på noe vis. Kan jo se ut til å ta litt tid, og siste vi ønsker er å føre gutten inn i spisevegring.
Skal teste ut om han liker smothiene om de tilsettes noe mer enn bare bær (for det liker han)

 

 

Det føles litt trøst i å se at vi ikke er alene, at det nesten kan virke "normalt" med slike faser som drøyer. Kanskje det kan gi oss mer ro, for følt for ofte at det ikke stemmer.

 

HI

 



Anonymous poster hash: 044aa...f4c
Skrevet

Mange blir kresne i den alderen. Rent biologisk så er det vel en tid barn løsrives mer fra foreldrene, og vil i praksis ut og leve litt på egenhånd. Da er det naturlig p bli mer skeptisk, som en slags overlevelsesmekanisme.

 

 

 

Anonymous poster hash: 48df9...e1f

Skrevet

Hvordan er vekst? Er han av normal størrelse? Legger han på seg og vokser i høyden?



Anonymous poster hash: 2cab9...3f7
Skrevet

 

Hvordan er vekst? Er han av normal størrelse? Legger han på seg og vokser i høyden?

 

Anonymous poster hash: 2cab9...3f7

 

Han er 110 cm høy, og 20,5 kg. så høyde og vekt ligger innenfor aldersgruppen hans

 

Anonymous poster hash: 044aa...f4c

Skrevet

Samme størrelse som min gutt som er frisk, sunn og sterk. Ville ikke bekymret meg så mye selv om jeg har full forståelse for at dette må være ekstremt slitsomt. Har selv et barn som er spisevegrer (av andre årsaker)  så jeg vet hva det er. Men PRØV å legge det til siden å ikke la det påvirke hverdagen deres for mye. Gutten har det bra. Gi en mulitvitamin og kalsium daglig.



Anonymous poster hash: 2cab9...3f7
Skrevet

Er ikke dette normalt? Er ikke de fleste små kresne selv om de tidligere kanskje likte alt? Trodde iallfall at det er normalt, med unntak selvfølgelig.

 

Anonymous poster hash: b1c08...1ba

Skrevet

 

Vi har en sønn på 4 år, fra han startet med fast føde, frem til han var 1,5-2 år, så spiste han så og si alt han fikk servert, foruten pasta. Alt av grønnsaker, fisk og kjøtt, all frukt og pålegg, yndlingen var laks, gulrot og banan.. Alt var "nam nam". Men så startet det å snu på seg, han ville ikke ha, liker ikke det. Det startet i det små med poteter, blomkål og koteletter, så til svinekjøtt generelt, karbonadedeig, egg, kaviar. Slik fortsatte det hele tiden, vi har prøvd alt, lokke det i han, leke med han for at han skulle spise, forlange ala "spis, eller vent til neste måltid", la han være med å velge ut mat i butikken, være med å lage maten.

Vi har snakket med både helsesøster og lege, det har blitt undersøkt litt av forskjellige ting, men ingenting galt mener de, de kaller det "en fase"..... Vel, fasen er nå gått over 3 år, og ALT han spiser uten flere timer "krangel" er:

Pære, yoghurt, brød, spekepålegg, gulost og brunost, pannekaker, medisterkaker og pølser. Og der stopper det :(

Vi har vært gjennom så mange tips og råd, så mange tester, undersøkelser og dietter. Likevel, ingenting.

De fleste dagene i uka, så består middagen av mat han ikke spiser, og vi kan bruke opp til 2 timer på å få i han en bit av det, og det kommer som regel ut igjen etter flere minutter med tygging.. Noe mat får han brekning av (torsk, pasta, brokkoli og noen få andre ting) dette unngår vi i kosten hans, da han likevel ender opp med å kaste opp om han svelger det. Men alt det andre er en evig kamp om den ene biten, men hjelper ikke. Har som sakt prøvd oss på at han da ikke får mat før kveldsmaten, det bryr han ikke, han viser tydelig at han er sulten, men ber ikke om mat før han får kveldsmaten. Vi har også prøvd at han får servert oppvarmet middag ved neste måltid, men da hopper han over det måltidet også. Dette gjelder ikke bare hjemme, men uansett hvor han er, hjemme, bhg, besteforeldre eller annet.

 

Kan trygt si det er mer enn slitsomt, og føler oss desperate, føler også at vi ikke blir hørt av noen, verken helsesøster, lege eller sykehus. Alle kaller det en fase. Men hvordan kan det være mulig?

 

Er det mulig for barn å bli så venue på kort tid, å gå fra alt spisende til "ingenting" på 4-5mnd?

 

Håpet mitt nå er vel å finne noen som har opplevd det samme, som kanskje har andre forklaringer enn hva leger og lignende har kommet med hos oss. Eller som kan si noe om hvor lang fasen kan vare.. Er det virkelig snakk om ÅR før det stabiliserer seg igjen?

Vi prøver vårt beste, å ikke falle til det at han får det han liker, det ville vært SÅ mye lettere, men det blir å gi oss selv en bjørnetjeneste, da blir vi jo ALDRI kvitt dette. Enda vi sliter oss ut på dette hver eneste dag, så prøver vi å beholde funksjonelle, næringsrike måltider.

 

 

Anonymous poster hash: 29640...5f0

Lettere sagt enn gjort; men ikke stress med det! Så lenge han får i seg ca tilstrekkelig mengde kalorier og næringsstoffer ville jeg ikke bekymret meg. Veldig mange barn er utrolig kresne, men det går seg til for de aller aller fleste. Jeg var selv ekstremt kresen som barn, men mine foreldre lagde sjeldent noe oppstyr rundt det, og etter hvert fikk jeg mer og mer matglede. Nå er jeg bortimot altetende 😜

 

Min 4-åring har også hatt perioder med lite appetitt, men vi har forsøkt å ikke stresse med deg og samtidig ikke gi han "søppel" bare for å få han til å spise. Han er normalvektig og frisk. Nå det siste halvåret har han blitt mye mer glad i mat.

 

 

Anonymous poster hash: 1d0b3...4d6

Skrevet

Jeg har dessverre ingen løsning til deg, men min datter er akkurat lik bortsett fra at hun ikke brekker seg/kaster opp av noe. Bare liker ikke. Var altetende til 1,5-2 år, så ble det stadig færre ting hun likte. Det eneste hun spiser er brød og noe pålegg, til middag spiser hun nesten utelukkende pasta, ris eller poteter. Ikke kjøtt, fisk eller grønnsaker. Alle, inkl. lege og helsestasjon mener det er en fase, men som deg lurer jeg også på hvor lenge de mener den fasen skal vare... Hun er 4,5 år. Veldig frustrerende...

 

Anonymous poster hash: d313a...437

Jenta vår er også slik, spiser kun knekkebrød og brødskive, iblant kan hun spise kun et knekkebrød i løpet av en dag 😛 Men er umulig å tvinge i henne noe.. Liker ikke kjøtt i det heletatt, ikke fisk, ikke grønnsaker.. Hender hun spiser noe kylling, og ris og potet kan hun spise litt av, men jammen er det vanskelig.. Hun åt alt mulig fram til hun var 1 og et halvt. Hun er bare tre enda, men skjønner at det muligens ikke gir seg med det første..

 

Anonymous poster hash: 8198f...0a0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...