Er du åpen om hvordan du har det til mannen din? ?

[Anonym bruker]

Jeg prøver ofte å late som jeg er gladere enn jeg er. Og late som jeg ikke blir lei meg for ting.

Pga han tar ting personlig.

 

Hvordan er det med deg ?

 

 

Anonymous poster hash: 85a6f...49e

[Anonym bruker]

Jeg er stort sett åpen. Og uansett leser han meg så godt at han merker det ellers

 

Anonymous poster hash: e85f6...941

[Anonym bruker]

Har en kronisk sykdom som gjør at jeg har daglige smerter..

Unngår å fortelle han hvor dårlig jeg er enkelte dager. Jeg vil at livet skal gå sin vante gang uavhengig av hvordan formen min er.

 

Anonymous poster hash: 0c2ba...b1c

[Anonym bruker]

Han tar del i alle sider ved meg, til enhver tid.

 

Anonymous poster hash: 63efa...0e1

[Anonym bruker]

Selvfølgelig, hvem andre skal jeg være 100 % ærlig mot? Han er min klippe, min livspartner, det mennesket jeg ser dag ut og dag inn og slik skal det være resten av livet. hadde jeg måttet late som noe som helst hadde ikke forholdet vårt vart lenge. 

Anonymous poster hash: 260df...ab6

[Anonym bruker]

jeg er vidåpen! Er både bipolar og har ett kronisk smertesyndrom som hemmer meg en del, men mannen sier han ikke merker noe til det og at jeg må være feildiagnosert. Tar det som ett kompliment (evt har han vært sammen med noen som er galere enn meg tidligere). Har aldri vært så åpen med noen før og konsekvensen er at jeg har aldri hatt det så bra før heller. Føler meg så trygg og det gjør meg friskere. Har alltid skjult problemene mine tidligere for å unngå å belaste andre, men det har alltid endt dårlig. Denne gangen la jeg alle kortene på bordet med en gang.

Anonymous poster hash: d864c...4c1

[Anonym bruker]

Jeg er som dg hi...

 

Anonymous poster hash: 2e442...207

[♥MammanTilEnPrinsesse♥]

Jeg er åpen om alt.

[Superdolly]

Han er den jeg stoler aller mest på. Jeg kan vise fram alle sider av meg selv og være dønn ærlig mot ham. Så ja, jeg er åpen om hvordan jeg har det til ham.

[Anonym bruker]

Takk for svar

Føler meg mislykket nå

 

Anonymous poster hash: 85a6f...49e

[Anonym bruker]

Nei dessverre. Vi har et godt forhold og elsker hverandre. Men han er ikke så god på å være sterk når jeg er svak. Så da blir det til at jeg må håndtere det meste selv.

 

Anonymous poster hash: 8eee1...42f

[Anonym bruker]

Har det som deg hi. Å det er slitsomt å ikke kunne være ærlig om hva en tenker og føler fordi den andre ikke takler det bra...

 

Anonymous poster hash: ab899...0a4

[Superdolly]

Takk for svar

Føler meg mislykket nå Anonymous poster hash: 85a6f...49e

Hvorfor det? Hvorfor skal DU føle deg mislykket når det er HAN som ikke takler ting? Det burde være han som følte seg mislykket og ikke du.

[Anonym bruker]

 

Takk for svar

Føler meg mislykket nå Anonymous poster hash: 85a6f...49e

Hvorfor det? Hvorfor skal DU føle deg mislykket når det er HAN som ikke takler ting? Det burde være han som følte seg mislykket og ikke du.

Å det var koselige ord.

 

Tusen takk

 

Anonymous poster hash: 85a6f...49e

[Anonym bruker]

Jeg er veldig ærlig på hvordan jeg har det. Er bipolar og svinger en del, og at han vet hvordan jeg har det er en forutsetning for at vi sammen kan tilrettelegge for familien og for at jeg raskest mulig skal komme meg i balanse igjen. Det hender jeg prøver å overbevise om at jeg har det bedre enn jeg har, men da er det egentlig meg selv jeg forsøker å overbevise og han ser det med en gang.

 

Anonymous poster hash: 86e2b...243

[Anonym bruker]

Med min exmann som jeg var med i ti år var jeg ikke det, nei.

Min nåværende samboer har bevist for meg at han står ved min side gjennom alt. Vi har vært gjennom en hel del, så ja, men ham kan jeg være åpen med og dele alt. Jeg er veldig trygg på ham, dessuten leser han meg uansett og spør meg hva som er galt lenge før jeg får sjansen til å fortelle om der.

 

Likevel er det visse ting jeg er forsiktig med å være åpen om fordi jeg vet han takler det dårligere enn hva som selv er godt for ham. Jeg har barn med min eksmann som dessverre ikke var veldig snill med meg og som fremdeles gjør alt han kan for å bryte meg og min samboer ned. Han bruker grusomme metoder for å oppnå dette, og innimellom lar jeg være å fortelle min samboer om ting han har gjort mot meg eller barna. Likevel merker min samboer raskt at noe plager meg uansett og selvom jeg selv mener jeg setter opp et skuespill verdt en Oscar. Da forteller jeg ham en mildere versjon av sannheten.

 

Anonymous poster hash: ff99f...e06

[Anonym bruker]

Nei, er vel ikke det.... Og grunnen er vel at vi ikke PRATER så mye sammen om slikt egentlig...... Han virker ikke særlig interessert i hvordan jeg har det heller..... For en stund siden var jeg sykemeldt i 2 mnd pga. depresjon/utmattelse, og ikke EN ENESTE gang spurte han meg hvordan det gikk med meg.....

Anonymous poster hash: c537a...c87

[Anonym bruker]

Både og men stort sett ja. Samboer sliter psykisk med angst og OCD. Klart dette påvirker meg også! Og da sier jeg i fra. Hvis ikke vi hadde vært åpne mot hverandre hadde forholdet aldri holdt. Ærlighet og tillit er alfaomega.

 

Anonymous poster hash: 336bc...c87

[Twintipp og himmelblå]

Ja, om absolutt alt.

Han er min klippe og mitt alt.

Han spør meg hver dag hvordan jeg har det, og er utrolig flink til å lytte og gi råd.

Når det stormer rundt meg hjelper han meg med å begrense belastningen for meg.

Han er unik<3

[Elsker livet]

Ja, og jeg burde vel ha dempet meg litt. Jeg har litt for mye temperament til tider. Men han takler det stort på en veldig god måte som får meg til å roe meg. Blir jeg lei meg har jeg dessverre litt for lett til å ta til tårene, eller jeg blir stille og kanskje avvisende. Det merker han med en gang.

 

Jeg mener det er best å være mest mulig åpen, men klarer han (HI`s mann) ikke å ta noe konstruktivt og får såret stolthet eller blir fornærmet, er det ikke så godt å vite hvordan en skal håndtere det. Kanskje noen har noen tips? Jeg har dessverre ingen erfaring med den type reaksjoner.

[Anonym bruker]

Vi er i et vanskelig forhold. Han er tempramenrsfull og jeg er ofte sår påvfortida mi. Han drar ofte veksler på deler (på områder jeg har jobbet med og blitt kvitt) av oppveksten som gjør at jeg gråter når han ikke ser det ( gjemmer meg når jeg kjenner jeg må gråte, jf min dårlige oppvekst)

 

Når til vanlig er jeg oppriktig med mannen min på alle vis. Men han er han sint el diskriminerer meg, blir jeg sint og skjuler nok hvor vondt jeg får av at han bruker hersketeknikker for å knekke meg.

 

Anonymous poster hash: e0571...e87

[Fashionista]

Ja, jeg er veldig åpen med han. Han er min beste venn og min aller nærmeste. Jeg er nok en person som er veldig lett å lese i utgangspunktet, så jeg klarer uansett ikke å fake ovenfor han hvordan jeg har det. Dessuten kjenner han meg så godt at det er nærmest umulig å skjule følelsene mine for han. Vi har dessuten et forhold som bygger på ærlighet og åpenhet og har vi utfordringer så snakker vi om dem. Derfor har vi sjelden store krangler eller konflikter. Litt hverdagsmas og smådiskutering skjer jo selvsagt.

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Jeg er sykemeldt nå for depresjon og ptsd, og jeg forteller det ikke alltid om jeg har en dårlig dag nei. Jeg kan ha virkelig lyst til å gråte, være i fred etc, men biter det i meg. Jeg vet derimot at han takler det, om jeg åpner meg. De gangene jeg forteller så sier han alltid "takk for at du forteller meg hvordan du har det". Tidligere levde jeg med en mann som tok ting veldig personlig, som du skriver hi. 

Anonymous poster hash: 94f89...815