Hva hadde dere sagt til barnet deres i denne situasjonen?

[Anonym bruker]

Datteren min på 8 år har vært på besøk hos en venninne i dag. Det var også en venninne til av de to der, så de var tre stk.

Etter en stund med innelek ville de to andre jentene ut. Det ville ikke min datter, så hun satt igjen inne mens de to andre gikk ut. De prøvde å få henne med. Hun gikk etter hvert ut. Da skulle de leke gjemsel. Min datter ville ikke telle, fordi hun hadde gjort det så mange ganger hjemme (?). Selv om det var hennes tur til å telle, så ville hun altså ikke det. Så det var jo litt surmuling fra hennes side x 2 i dag.

Hva hadde dere sagt til deres barn om denne oppførselen?

 

Anonymous poster hash: 78b0a...eeb

[ulydia]

Eg hadde vel sagt at ho bør føye seg litt etter dei ho leiker med, trur eg.

[Iiiiik]

Jeg hadde blitt flau over barnet mitt. Antar at det ble fortalt deg av de andre jentene eller av moren til venninnen. Hadde nok sagt der og da at neste gang er det bedre at datteren min drar hjem. Hjemme ville jeg snakket med jenta om det å bytte på å bestemme og at selv om det kan være vanskelig å bli enige når man er tre, så kan man ikke bare melde seg ut.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt flau over barnet mitt. Antar at det ble fortalt deg av de andre jentene eller av moren til venninnen. Hadde nok sagt der og da at neste gang er det bedre at datteren min drar hjem. Hjemme ville jeg snakket med jenta om det å bytte på å bestemme og at selv om det kan være vanskelig å bli enige når man er tre, så kan man ikke bare melde seg ut.

Samme her. Jeg gir alltid beskjed til foreldrene om at de ikke må nøle med å ringe meg slik at jeg henter poden dersom han ikke oppfører seg fint. Og jeg sier ifra om et barnebesøk ikke har gått bra.

 

Når det er sagt, er sosial kompetanse noe som må læres, det er helt normalt at barn kjører seg fast av og til. Barnet kan være trøtt, det kan være vanskelig å bli enig om ting (særlig når man er tre), det kan være dårlig synch mellom alles behov og ønsker den bestemte dagen, mange grunnet og ingen som trenger å være alvorlige. Men vennlig veiledning kan man alltid gi.

 

Anonymous poster hash: b8ade...314

[Anonym bruker]

Det var mammaen som sa fra. Vi er venninner, så vi kommuniserer bra.

Jeg ble skikkelig flau over oppførselen hennes. Snakket med henne når vi kom hjem, og ga henne klar beskjed om at sånn oppførsel er uakseptabel. Sa at neste gang så kom jeg til å komme og hente henne. Jeg forklarte også hva hun burde ha gjort i disse situasjonene i stedet for det hun gjorde.

Jeg ga henne ganske så klar beskjed, og hun lovte at hun hadde skjønt hva hun hadde gjort feil og hva hun burde ha gjort.

 

Anonymous poster hash: 78b0a...eeb

[Mor di!]

Jeg kjenner meg sååå igjen, dette jobber vi veldig med med sønnen vår på syv. Han liker å bestemme leken, og får han ikke viljen sin, blir det surmuling og gråt/sutring. Må bor vi litt avsidesliggende til, så må kjøre han til kamerater/de må

Komme på besøk, så vi har alltid en samtale før disse besøkene om hvordan vi kan leke fint i lag, bytte på å bestemme leken og fortelle ham at det kan bli kjempekjekt å være med på noe en i utgangspunktet ikke ønsket.

[Anonym bruker]

Sånn gjør alle unger fra tid til annen. Det gjør nok barna til din venninne også. Ja-du kan si til barnet at man må bytte på og gjøre ting de andre vil ellers vil de kanskje ikke leke med henne neste gang...

Men å bli flau over ungen din ?? Really? Det er en UNGE

 

Anonymous poster hash: 98ac8...6b1

[Anonym bruker]

Jeg er ikke flau over henne som person, men den oppførselen hun hadde i dag ble jeg flau over. Det er jeg ikke redd for å innrømme.

 

Anonymous poster hash: 78b0a...eeb