Når man ikke tåler mer

[Anonym bruker]

Når man ikke tåler flere nederlag, og er på randen til sammenbrudd, hva gjør man da? Merker at jeg ikke tåler noe som helst, blir middagen svidd i kveld, så går det ad undas. Jeg går til psykolog 1 gang i uka/hver annen uke grunnet posttraumatisk stressyndrom/traumer. Har opplevd endel fælt i forhold til smerte og psyke. Fant ut for litt siden at legene har gjort en feil ift medisinering, lang historie, men det fylte opp det siste av begeret.

 

Hvordan kan jeg beskytte meg selv fra alt? Så jeg ikke knekker? Kjenner psyken er som en overfylt ballong, sprekkeferdig. Kjenner det godt, at jeg er på vei inn i meg selv en dissosiasjon fordi det er for mye. Og jeg har ikke løsningen på det. Det nye, med medisinen, har jeg ikke snakket med psykologen om fordi det skjedde etter jeg var der sist. Men har time til uka. Han har sikkert noen gode råd, men jeg må overleve frem til da...

 

Anonymous poster hash: af335...f7f

[Anonym bruker]

Av og til hjelper det faktisk å legge seg inn. Er det så ille at det er helt på kanten så be om å bli innlagt på dps. Mine uker som innlagt var utrolig herlige, endelig ble jeg sett og fikk orden på ting inkl. medisinering. Kanskje bør du ha samtaler oftere enn nå, og skal du endre medisinering lønner det seg å være innlagt, det lærte jeg "the hard way".

Anonymous poster hash: de3dd...9fc

[Anonym bruker]

Av og til hjelper det faktisk å legge seg inn. Er det så ille at det er helt på kanten så be om å bli innlagt på dps. Mine uker som innlagt var utrolig herlige, endelig ble jeg sett og fikk orden på ting inkl. medisinering. Kanskje bør du ha samtaler oftere enn nå, og skal du endre medisinering lønner det seg å være innlagt, det lærte jeg "the hard way". Anonymous poster hash: de3dd...9fc

Jeg bruker ikke medisin "mot psyken", det er mot noe annet. Det virker skummelt å bli lagt inn... Et nederlag, på en måte? Og alle tenker at man er sinnsyk? Høres dog deilig ut å føle seg bedre. Får man være mye i fred? Samtaler oftere vet jeg ikke, da det er en stor belastning for meg bare det å dra inn til byen.

 

Det føles som en trafikkork i hodet, selvom jeg sitter i stua og alt jeg hører egentlig er klokka (hvis jeg "lander"), så er det kaos i hodet og masse bråk. Har grått litt idag, men holder det tilbake fordi jeg blir sliten av det. Er hjemme med sykt barn, som sover, men når hun er våken ler og smiler jeg, og later som ingenting. Hun er mitt solskinn, jeg elsker henne så høyt. Skulle bare ønske jeg kunne være enda litt sterkere, sånn ellers.

 

Folk rundt meg som har sett meg oppleve traumene på nært hold, sier at "hvem som helst" hadde blitt nedbrutt av det. Psykologen sier at jeg ikke er gal og at det er forståelig og en fullstendig naturlig reaksjon på traumer det kroppen min driver med. Men med medisineringen, blir traumene tatt opp i lyset, fortiden innhenter meg

 

Anonymous poster hash: af335...f7f

[Anonym bruker]

 

Av og til hjelper det faktisk å legge seg inn. Er det så ille at det er helt på kanten så be om å bli innlagt på dps. Mine uker som innlagt var utrolig herlige, endelig ble jeg sett og fikk orden på ting inkl. medisinering. Kanskje bør du ha samtaler oftere enn nå, og skal du endre medisinering lønner det seg å være innlagt, det lærte jeg "the hard way". Anonymous poster hash: de3dd...9fc

Jeg bruker ikke medisin "mot psyken", det er mot noe annet. Det virker skummelt å bli lagt inn... Et nederlag, på en måte? Og alle tenker at man er sinnsyk? Høres dog deilig ut å føle seg bedre. Får man være mye i fred? Samtaler oftere vet jeg ikke, da det er en stor belastning for meg bare det å dra inn til byen.

 

Det føles som en trafikkork i hodet, selvom jeg sitter i stua og alt jeg hører egentlig er klokka (hvis jeg "lander"), så er det kaos i hodet og masse bråk. Har grått litt idag, men holder det tilbake fordi jeg blir sliten av det. Er hjemme med sykt barn, som sover, men når hun er våken ler og smiler jeg, og later som ingenting. Hun er mitt solskinn, jeg elsker henne så høyt. Skulle bare ønske jeg kunne være enda litt sterkere, sånn ellers.

 

Folk rundt meg som har sett meg oppleve traumene på nært hold, sier at "hvem som helst" hadde blitt nedbrutt av det. Psykologen sier at jeg ikke er gal og at det er forståelig og en fullstendig naturlig reaksjon på traumer det kroppen min driver med. Men med medisineringen, blir traumene tatt opp i lyset, fortiden innhenter meg

 

Anonymous poster hash: af335...f7f

 

Jeg skjønner at mange er redde for å legge seg inn og at det er ett skikkelig tabu. Jeg tenkte også sånn helt til jeg tok skrittet og gjorde det. Det var det lureste jeg noen gang har gjort. Jeg fikk veldig mye privatliv, samtaler når som helst ved behov siden de er i samme bygg, veldig god oppfølging og støtte og hjelp til å sortere tanker og finne løsninger. Jeg fikk fred og ro til å sove skikkelig ut og finne tilbake til meg selv igjen. Det var koselige rom og føltes veldig trygt. På dps er det bare de "letteste" tilfellene som er så du omgås sjeldent mennesker som er alvorlig syke og jeg fikk flere nye venner mens jeg var der. Vi gikk turer, så filmer og spiste smågodt, spilte spill og diverse uteaktiviteter etter eget ønske. I begynnelsen skjulte jeg det for alle, men etterhvert har jeg vært åpen om at jeg har vært innlagt og er fornøyd med det. Det burde ikke være så mange negative følelser rundt det, for det er virkelig langt fra så ille som man skulle tro. Møtte mange utslitte mødre der inne da jeg var der med ulik problematikk som rett og slett bare måtte ha en "pause fra livet" litt for å hente seg inn. Dps`er ligger gjerne litt skjermet så du får ro og hvile. 

 

Jeg synes det du beskriver høres ut som noe du bør ta alvorlig og få hjelp med, psyken kan påvirke så mye. Det er ikke ett nederlag å ta imot hjelp, det er ett tegn på at du tar deg selv og dine behov alvorlig og ønsker å bli bedre. Av og til kan det å bare gå til psykolog nå og da bare fungere som en midlertidig løsning, det er viktig at du finner noe som kan hjelpe deg å løse problemene varig og da kan det hjelpe med noe mer intensivt som en innleggelse. Men mange plasser er det ventetid med mindre det er veldig akutt, så ikke vent for lenge. 

 

Anonymous poster hash: de3dd...9fc