Noen her med personlighetsforstyrrelser?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om det er noen her inne som har en eller annen form for pers.forstyrrelse?
Hvordan merket du at du hadde dette, og hvordan lever du med det?

Jeg føler mer og mer at jeg har merkelige måter å reagere på i gitte situasjoner og at jeg er overdrevent folkesky, bekymret, stortsett deprimert og har mye innebygd aggresjon og nag mot enkelte. I perioder søker jeg mye oppmerksomhet (ikke på noen voldsom måte, men bare på småting, i frykt for å bli glemt) og jeg føler meg alltid ensom og "rar", Skal ingenting til for at jeg føler meg stresset eller mislykket og jeg er utrolig nærtagende, selvom jeg for det meste klarer å holde det inni meg, så merker jeg at jeg sliter mer og mer med å oppføre meg "normalt. ..

Har hatt det slik siden tidlig tenårene, men det har økt på veldig nå de siste 3 årene.
Er nå i slutten av 20-årene.

Anonymous poster hash: 4915c...cbb

[Anonym bruker]

Ingen altså? Vet ikke om jeg har det selv, men er som sagt kommet på tanken om å kanskje få sjekket det ut. 

Anonymous poster hash: 4915c...cbb

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver... Men jeg har aldri tenkt at jeg har en personlighetsforstyrrelse.

 

Jeg er følsom, jeg sanser mye rundt meg. Veldig sensitiv. Jeg analyserer alt, og tenker for mye. Jeg er sensitiv for forandringer, blir fort deprimert. Jeg har alltid vært rar. Men dette er min personlighet, og jeg har meg selv å leve med resten av livet. Jeg vil ikke lenger føle at det er noe galt med meg. Jeg vil hvertfall ikke ha noen diagnose som personlighetsforstyrret, bare fordi jeg er slik. Jeg vil bare godta meg selv.

Jeg er selektiv for hvem og hva jeg har rundt meg, det hjelper. :-)

 

Anonymous poster hash: a2908...bf6

[Anonym bruker]

Det finnes veldig mange typer pers.forstyrrelse og ulike grader av de. Jeg har "unnvikende persolinghetsforstyrrelse" + noen andre diagnoser. Du kan jo be om en henvisning til psykolog. Ikke nødvendigvis for å få en diagnose, men for å få jobbet med det du sliter med.

Anonymous poster hash: a4013...dbe

[Anonym bruker]

Søk om hjelp Det trenger ikke være en diagnose, men en vanlig forbigående depresjon f.eks. Lykke til!

Anonymous poster hash: cc552...fcc

[Anonym bruker]

For meg høres det mer ut som en form for angst og depresjon. En person med personlighetsforstyrrelse ser det som oftest ikke selv.

 

Anonymous poster hash: 02ea5...76a

[Anonym bruker]

Et diagnostisk kriterium for pf er at særtegnene skal ha vært tydelige fra barne-/ungdomsår. (Atferdsmønsteret skal være klart maladaptivt og tilstede over et bredt spekter av situasjoner, og ikke begrenset til perioder med psykisk lidelse. Pf kan medføre stor personlig lidelse, selv om dette kanskje ikke blir klart for personen før senere.)

 

Synes beskrivelsen din høres mer ut som generalisert angst, eller noe.... ikke pf i hvert fall.

 

Rettelser mottas med takk, eksamen i psykiatri i juni

 

Spesielt interesserte kan forøvrig google icd-10!

 

Anonymous poster hash: 6cc06...676

[Anonym bruker]

Ja, jeg er diagnostisert med unnvikende personlighetsforstyrrelse. Jeg har også en del trekk fra borderline og paranoid personlighetsforstyrrelse, men ikke mange nok til å fylle diagnosekriteriene.

 

Det er overhodet ikke noe problem å se dette selv, og jeg regnet med at jeg hadde unnvikende pf lenge før jeg snakket med psykiatere om saken. Sånn a propos påstanden her oppe om at man ikke ser det selv (hvilket er vanlig med noen typer personlighetsforstyrrelse, men slett ikke alle).

 

Jeg lever greit med det, men har jobbet mye terapeutisk og ved egentrening. Jeg står også fast på antidepressiva, og må antagelig fortsette med det.

Anonymous poster hash: 26d5b...5a6

[Anonym bruker]

For meg høres det mer ut som en form for angst og depresjon. En person med personlighetsforstyrrelse ser det som oftest ikke selv.

 

Anonymous poster hash: 02ea5...76a

 

Det stemmer ikke. De aller fleste med, og særlig de med engstelig/ unnvikende personlighetsforstyrrelse, ser det selv og er blant dem som ofte oppsøker hjelpeapparatet.

 

Avhengig av type så behøver ikke en PF behøver ikke å ha vært til stede fra ung voksen alder, og de kan forsvinne eller øke i symptomomfang med årene. Borderline er blant dem som gjerne har en demping av symptomer gjennom årene, omtrent halvparten vil etter ti år ikke lengre oppfylle de diagnostiske kriteriene.

Mens unnvikende PF en av dem som ofte forsterkes i voksen alder som følge av belastninger, særlig sosiale (mishandling av ektefelle, skilsmisse, familiekonflikter, jobbkonflikter mm), men som behandling ser ut til å ha best effekt på.

 

Det er mulig du er innenfor hva som regnes som normalt HI, men noe av det du sier kan kanskje tyde på engstelig pf. Da vil dette i tilfelle vanligvis ha blitt verre med årene, stemmer det?

En annen forklaring på de samme symptomene kan være dystymi, dvs. lengre perioder med lett depresjon.

 

Anonymous poster hash: cf89b...6aa

[Anonym bruker]

 

For meg høres det mer ut som en form for angst og depresjon. En person med personlighetsforstyrrelse ser det som oftest ikke selv.

 

Anonymous poster hash: 02ea5...76a

 

Det stemmer ikke. De aller fleste med, og særlig de med engstelig/ unnvikende personlighetsforstyrrelse, ser det selv og er blant dem som ofte oppsøker hjelpeapparatet.

 

Avhengig av type så behøver ikke en PF behøver ikke å ha vært til stede fra ung voksen alder, og de kan forsvinne eller øke i symptomomfang med årene. Borderline er blant dem som gjerne har en demping av symptomer gjennom årene, omtrent halvparten vil etter ti år ikke lengre oppfylle de diagnostiske kriteriene.

Mens unnvikende PF en av dem som ofte forsterkes i voksen alder som følge av belastninger, særlig sosiale (mishandling av ektefelle, skilsmisse, familiekonflikter, jobbkonflikter mm), men som behandling ser ut til å ha best effekt på.

 

Det er mulig du er innenfor hva som regnes som normalt HI, men noe av det du sier kan kanskje tyde på engstelig pf. Da vil dette i tilfelle vanligvis ha blitt verre med årene, stemmer det?

En annen forklaring på de samme symptomene kan være dystymi, dvs. lengre perioder med lett depresjon.

 

Anonymous poster hash: cf89b...6aa

 

 

Personlighet og styrken i personlighetstrekk er til en viss grad utsatt for endring gjennom livsløpet. En pf er med andre ord ikke noe du har for livet, den kan på samme måte som ved depresjon, fjernes når diagnosekriteriene ikke lengre passer.

 

 

Anonymous poster hash: cf89b...6aa