Inspirert av gjerrigtråden - hvor kjipt er dette?

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i en familie uten bil, så da jeg spilte fotball i mine glansdager (dvs slutten av åttitallet, begynnelsen av nittitallet) satt jeg alltid på med andre til kamper og turneringer. Det var som regel de samme foreldrene som kjørte, og bilene var fylt med spillere. Jeg aner ikke om de fikk noen slags kjøregodtgjørelse fra klubben, det var aldri i mine tanker å spørre om jeg skulle betale og det var heller aldri noe foreldrene mine tenkte på som et tema (til deres forsvar, vi hadde ikke bil og jeg tror ikke de tenkte over kostnader ved slike ting). Hvordan jeg (eller de andre spillerne) skulle komme meg på kamp var aldri et tema, vi bare møtte opp på klubbhytta eller avtalt sted og så fikk vi skyss. 

Nå som voksen synes jeg det er litt flaut, her var jeg gratispassasjer uten å gi noe tilbake (annet enn på banen) og jeg ser at dersom andre foreldre ikke hadde stilt opp med biler hadde jeg ikke hatt mulighet til å spille bortekamper. Var dette vanlig på den tiden (jfr idag da "alle" foreldre er på alle kamper, følger ungene rundt osv)? Eller var det rett og slett kjipt fra oss som ikke tok ansvar for å dele på kjøring?

 

Så tenker jeg på nåtiden, der åtteåringene på laget gjerne har med begge foreldre på kamp, det kjøres som regel en bil per spiller osv. Hadde gutten min kunne delta på fotball dersom vi ikke hadde hatt bil? 

Anonymous poster hash: 2fdb5...002

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hva som er vanlig før, men jeg synes nå i allefall det er mye kjipere å nekte et barn som har foreldre uten bil å sitte på når man likevel skal kjøre.

Anonymous poster hash: f7c59...a50

[Anonym bruker]

verden var mye mindre foreldrestyrt før - om vi skulle på trening måtte vi helst sykle dit. var ikke det mulig, så ble det bussen med venting og overgang og når vi hadde superflaks fikk vi sitte på med noen. men det var ikke mange foreldre som kjørte.  fritidsaktivitetene var opp til oss barna å finne fremt til og ut av. det hendte at foeldre kom og så på en og annen kamp, men det var ikke normen.

så i min bok var ikke dine foreldre det minste kjipe.  men nå er det forventet at foreldre skal følge opp barna 24/7 og delta på alt 8så de kan poste bilder på insta eller face) :-)

Anonymous poster hash: 78c87...213

[Anonym bruker]

Jeg tror ingen syns det er et problem å la et barn med foreldre uten bil, sitte på til kamper ol. Ikke så lenge foreldrene tar ansvar og spør noen andre og stiller opp selv på dugnader ol (og gjerne spør om å få sitte på selv for å få med seg kampene, i alle fall noen av gangene). Vi har noen foreldre på laget, som er sånn at hvis det ikke passer dem å være med på kamp, så kommer heller ikke barna og det syns jeg er verre. Bla den ene treneren sier ofte (og spesielt til de foreldrene han vet ikke alltid er med), at han gjerne tar med et ekstra barn i bilen uten at det er noe problem, likevel er det noen som aldri spør og heller dropper å komme.

 

Felleskjøring, sånn du beskriver det, var kanskje mer vanlig tidligere. Jeg løp orientering og husker vi gjorde det samme der når det skulle være løp. Noen ganger var pappa med, og da møtte vi opp og hadde ofte med noen andre i bilen, andre ganger passet det ikke for pappa og da møtte jeg opp alene og fikk sitte på med noen. Der var det både barn og voksne med og det møtte opp voksne uten barn også og hadde med seg andre i bilen.

Anonymous poster hash: cfa0c...252

[Anonym bruker]

Vi har en del venner av barna med foreldre uten bil. Slik jeg ser det tar de et mye større miljøansvar for deres og mine barns fremtid enn hva vi klarer å få til. Derfor kjører jeg med glede deres barn hit og dit når det er behov for det. Og jeg tilbyr at de kan låne bilen vår hvis de en sjelden gang skulle trenge det. Det hjelper litt på samvittigheten min. All ære til dine foreldre som har klart seg uten bil.

 

Anonymous poster hash: 8f804...ab7

[Anonym bruker]

Vi hadde alltid felleskjøring til trening og kamp da jeg var liten.

Men det var avtalt og gikk på omgang. Det var aldri sånn at alle foreldre var med hver gang. Det var et par som ikke hadde bil og naturlig nok ikke kunne kjøre - helt greit.

 

Men når de samme foreldrene aldri stilte på dugnad, aldri sto i kiosken på hjemmekamper, aldri bakte kaker eller var med og organiserte avslutninger, da husker jeg det ble mumlet om det i korridorene.......

 

Anonymous poster hash: d9638...739

[Anonym bruker]

Jeg spilte fotball i flere år. Hadde foreldre som ga fullstendig faen i meg, nektet å stille opp på noe. I begynnelsen fikk jeg sitte på med de andre, så skulle de straffe mine foreldre, siden de aldri kjørte. Så de nektet med å sitte på til kamper. Så jeg kjørte t-bane, buss og trikk rundt overalt i Oslo for å spille kamper. Og da kjørte gjerne noen av bilene med ledig plass. Synes du det var en bedre løsning?

 

Nå har ikke mine spilt fotball, men jeg tilbyr meg å kjøre da det er andre ting, har aldri tenkt noe på hvem som kjører, og hvem som ikke kjører. Er det noen som ikke har bil, hadde jeg gjerne kjørt.

Anonymous poster hash: f099e...e8a