Inspirert - Alenemor

[MJ<3]

Hvorfor er det så mange som sier: "Jeg orker ikke gå fra han for da blir jeg alenemor til x antall barn og det er ikke et alternativ. Da lider jeg meg heller gjennom forholdet."

 

Hvorfor er det sånn at man automatisk blir alenemor om man går ut av et forhold? Hvorfor er det ikke sånn at han blir alenefar? Eller at man får delt omsorg?

 

Er det fortsatt sånn i verdens mest moderne land at man har disse holdningene om at det automatisk er mor barna skal bo hos ved et brudd? Kan ikke en mor kreve at pappaen til barna skal stille opp på lik linje som henne?

 

Dette er noe jeg stusser over ganske ofte.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har en muntlig avtale; om vi skulle gå fra hverandre kommer barna til å være sammen med meg største delen av tiden.

 

Anonymous poster hash: 5b478...8c2

[Anonym bruker]

I en del av de innleggene jeg leser hvor kvinnen ikke tør/vil gå i fra mannen sin her inne, så later det til at mannen heller ikke er noe spesielt godt egnet til å være far. F.eks. de som knapt tør å etterlate barna hjemme med far i et par timer fordi de opplever at han lar alt skure og gå, ikke bidrar med noe osv. Jeg kan godt forstå at disse kvinnene gruer seg for å gå ut av forholdet både fordi de nok tenker at de "må" bli alene med barna nesten hele tiden, men mest fordi de faktisk må sende barna til en mann de føler ikke er kompetent/ansvarlig nok til å ta seg av deres høyt elskede barn på en god og ansvarsfull måte.

Anonymous poster hash: 6aa22...df5

[Anonym bruker]

Mor er vanligvis den omsorgspersonen barna er mest knyttet til, spesielt små barn. Ser ikke hvorfor dette er noe å stusse over? Folk har ulike inndelinger av arbeidsoppgaver i hjemmet, vanligvis er kvinnen den med mest ansvar for huslige ting og barna. Noen ganger er det ikke sånn. Slutt og bland deg i andres fordeling.

 

Anonymous poster hash: 2ec7a...cb7

[MJ<3]

Mor er vanligvis den omsorgspersonen barna er mest knyttet til, spesielt små barn. Ser ikke hvorfor dette er noe å stusse over? Folk har ulike inndelinger av arbeidsoppgaver i hjemmet, vanligvis er kvinnen den med mest ansvar for huslige ting og barna. Noen ganger er det ikke sånn. Slutt og bland deg i andres fordeling.

 

Anonymous poster hash: 2ec7a...cb7

Jeg blander meg ikke, og ja jeg stusser over det. Jeg syns jeg har all rett til det. Selv om folk såklart må få leve som de vil så syns jeg det er merkelig. Far har vært med på å lage familien, og hvorfor han ikke skal bli stilt krav til på lik linje som mor når det gjelder barna finner jeg merkelig.

Det blir jo da sånn at dersom man går fra hverandre så er plutselig far "fri og frank" mens mor er "stuck" med x antall barn og sliter med å få hverdagen til å gå i hop og mest sannsynlig også med å få seg en ny start på lik linje med far.

 

Jeg syns dette er veldig lettvint for far, og blir veldig vanskelig for mor. Derfor reagerer jeg ja.

[*Miss Marple*]

 

Mor er vanligvis den omsorgspersonen barna er mest knyttet til, spesielt små barn. Ser ikke hvorfor dette er noe å stusse over? Folk har ulike inndelinger av arbeidsoppgaver i hjemmet, vanligvis er kvinnen den med mest ansvar for huslige ting og barna. Noen ganger er det ikke sånn. Slutt og bland deg i andres fordeling.Anonymous poster hash: 2ec7a...cb7

 

Jeg blander meg ikke, og ja jeg stusser over det. Jeg syns jeg har all rett til det. Selv om folk såklart må få leve som de vil så syns jeg det er merkelig. Far har vært med på å lage familien, og hvorfor han ikke skal bli stilt krav til på lik linje som mor når det gjelder barna finner jeg merkelig.

 

Det blir jo da sånn at dersom man går fra hverandre så er plutselig far "fri og frank" mens mor er "stuck" med x antall barn og sliter med å få hverdagen til å gå i hop og mest sannsynlig også med å få seg en ny start på lik linje med far.

 

Jeg syns dette er veldig lettvint for far, og blir veldig vanskelig for mor. Derfor reagerer jeg ja.

De fleste ønsker vel mest mulig tid sammen med barna også etter et brudd, så jeg tror ikke det å være fri og frank er et ønske hos de fleste foreldre, enten de er mor eller far. De som regner med å ikke få noe støtte av eksmannen sin er vel de som opplever han som uengasjert og ikke til å stole på i ekteskapet, og da kan man skjønne at det å være alene om alt med barna, både praktisk og følelsesmessig, i tillegg til økonomiske bekymringer osv kan bli overveldende.

 

Hvor stor nytte man har av en sånn ubrukelig mann er jo et annet spørsmål. Ofte kan nok dårlig økonomi og lite egentid være en liten pris å betale for å bli kvitt en ekstra arbeidsbelastning og irritasjonsmoment.

[MJ<3]

 

 

Mor er vanligvis den omsorgspersonen barna er mest knyttet til, spesielt små barn. Ser ikke hvorfor dette er noe å stusse over? Folk har ulike inndelinger av arbeidsoppgaver i hjemmet, vanligvis er kvinnen den med mest ansvar for huslige ting og barna. Noen ganger er det ikke sånn. Slutt og bland deg i andres fordeling.Anonymous poster hash: 2ec7a...cb7

Jeg blander meg ikke, og ja jeg stusser over det. Jeg syns jeg har all rett til det. Selv om folk såklart må få leve som de vil så syns jeg det er merkelig. Far har vært med på å lage familien, og hvorfor han ikke skal bli stilt krav til på lik linje som mor når det gjelder barna finner jeg merkelig.

 

Det blir jo da sånn at dersom man går fra hverandre så er plutselig far "fri og frank" mens mor er "stuck" med x antall barn og sliter med å få hverdagen til å gå i hop og mest sannsynlig også med å få seg en ny start på lik linje med far.

 

Jeg syns dette er veldig lettvint for far, og blir veldig vanskelig for mor. Derfor reagerer jeg ja.

De fleste ønsker vel mest mulig tid sammen med barna også etter et brudd, så jeg tror ikke det å være fri og frank er et ønske hos de fleste foreldre, enten de er mor eller far. De som regner med å ikke få noe støtte av eksmannen sin er vel de som opplever han som uengasjert og ikke til å stole på i ekteskapet, og da kan man skjønne at det å være alene om alt med barna, både praktisk og følelsesmessig, i tillegg til økonomiske bekymringer osv kan bli overveldende.

 

Hvor stor nytte man har av en sånn ubrukelig mann er jo et annet spørsmål. Ofte kan nok dårlig økonomi og lite egentid være en liten pris å betale for å bli kvitt en ekstra arbeidsbelastning og irritasjonsmoment.

 

Det er jeg klar over, men ofte går jo disse ubrukelighetene utenom det å være far (sier ikke alltid). Det er ikke alltid en sammenheng med at man er en drittsekk mot mor, gidder ikke gjøre ting i heimen, osv og det å være en dårlig far. Jeg tror mange fedre bare ikke har fått ansvaret på seg og aldri virkelig har fått prøve å være far fordi mor alltid vet best. Jeg tipper det er mange fedre som er veldig engasjert i barna og gjerne vil ha de mest mulig. Men får på følelsen av at mor ofte setter en stopper for dette, for så i etterkant klage over hvor mye ansvar hun har alene.

 

Vet jeg sikkert er provoserende for mange nå, men det er virkelig ikke meningen.

 

Jeg tror bare at de fleste fedre klarer det samme for oss mødre, om vi bare lar de få prøve. Pluss at jeg tror at barna ofte har det best med å være like mye med begge to. Pluss at jeg tror det gjør at man som foreldre som er skilte også får mer overskudd i hverdagen og får bedre overskudd med barna.

 

 

 

[MJ<3]

Er selv alenemor, bare for å ha sagt det. Og her er det sånn at faren omtrent ikke er i bildet. Så jeg skriver ikke utfra egne erfaringer, bare tanker.

[Anonym bruker]

jeg er en av dem som kanskje burde gått, men som enn så lenge velger å bli for å prøve litt til.

min mann er vokst opp med en mamma som har tillatt stefar i årevis å både fysisk og verbalt misshandle sitt barn. hun har selv også ved en del tilfeller valgt å misshandle, fysisk med slag, verbalt, manipulert far til å verbalt misshandle sin sønn, ignorere grov mobbing... 

 

mye av dette brukte lang tid på å komme frem, og nei jeg hastet ikke inn i forholdet. vi var venner i 10 år før det ble noe mer. jeg viste om mye, men omfanget har blitt veldig overveldende de siste årene. 

skal skryte av far som har prøvd få hjelp med sine traumer og erfaringer. han har frivillig gjennomført program med atv, og lært mye nyttig der. dessverre stoppet alt opp etter opplegget hos dem. jeg ser han trenger mer hjelp.

 

i det daglige så har jeg en pappa til mine barn som de kan forgude, han er flink til å leke med dem så lenge han har ennergi til det. han er den av oss som følger opp med svømming eks. 

men han er også den som har en jobb som ikke er forenlig med å hente/ bringe barn i bhg/ skole. han er den som aldri står opp med barna helg eller hverdag. han er den som prioriterer egen hygge og underholdning foran forholdet og familien. han rydder/ vasker aldri frivillig, og sier rett ut han trivest med å ha det møkkete.

han evner ikke å tenke økonomisk, han har gjentatte ganger dratt familien sin ned i et økonomisk uføre.

 

jeg er også smertelig klar over at får han mulighet til det, så blir barna å gå på rundgang blant hans familie (spesielt mamma) fordi stakkars han må jo få fri. for min del så får ikke jeg barn/ familie for å etterlate dem hos andre i hytt og pine!

 

blir jeg til sist å ende med å gå, noe det dessverre heller mot nå. så blir jeg å kontakte barnevernet for å få hjelp med å regulere barnas samvær sammen med far og fars familie, mest sansynlig vil jeg også flytte tvers over landet kort etter et brudd. for å komme nærmere min familie og mine venner, men dessverre også for å minske hans mulighet til å sende barna på omgang etter for godt befinnende.

jeg ser en mann som har potensiale av å være en fantastisk ektemann og pappa, men som ikke ønsker det selv. 

Anonymous poster hash: 4a267...762

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så mange som sier: "Jeg orker ikke gå fra han for da blir jeg alenemor til x antall barn og det er ikke et alternativ. Da lider jeg meg heller gjennom forholdet."

 

Hvorfor er det sånn at man automatisk blir alenemor om man går ut av et forhold? Hvorfor er det ikke sånn at han blir alenefar? Eller at man får delt omsorg?

 

Er det fortsatt sånn i verdens mest moderne land at man har disse holdningene om at det automatisk er mor barna skal bo hos ved et brudd? Kan ikke en mor kreve at pappaen til barna skal stille opp på lik linje som henne?

 

Dette er noe jeg stusser over ganske ofte.

Hvor får du alt dette vissvasset fra?

 

 

Anonymous poster hash: 7b0bb...69c

[MJ<3]

 

Hvorfor er det så mange som sier: "Jeg orker ikke gå fra han for da blir jeg alenemor til x antall barn og det er ikke et alternativ. Da lider jeg meg heller gjennom forholdet."

 

Hvorfor er det sånn at man automatisk blir alenemor om man går ut av et forhold? Hvorfor er det ikke sånn at han blir alenefar? Eller at man får delt omsorg?

 

Er det fortsatt sånn i verdens mest moderne land at man har disse holdningene om at det automatisk er mor barna skal bo hos ved et brudd? Kan ikke en mor kreve at pappaen til barna skal stille opp på lik linje som henne?

 

Dette er noe jeg stusser over ganske ofte.

Hvor får du alt dette vissvasset fra?

 

 

Anonymous poster hash: 7b0bb...69c

 

Kan du utdype hva du mener er vissvass?

[Anonym bruker]

Hvorfor er ikke faren til ditt barn inne i bilet da? Er det fordi du ikke slipper ham til? Nei? Det er kanskje fars feil i ditt tilfelle og mors feil i alle andres? Hva får deg til å tro at vi andre er så mye dårligere enn deg?

Anonymous poster hash: f3986...eca

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Mor er vanligvis den omsorgspersonen barna er mest knyttet til, spesielt små barn. Ser ikke hvorfor dette er noe å stusse over? Folk har ulike inndelinger av arbeidsoppgaver i hjemmet, vanligvis er kvinnen den med mest ansvar for huslige ting og barna. Noen ganger er det ikke sånn. Slutt og bland deg i andres fordeling.Anonymous poster hash: 2ec7a...cb7

Jeg blander meg ikke, og ja jeg stusser over det. Jeg syns jeg har all rett til det. Selv om folk såklart må få leve som de vil så syns jeg det er merkelig. Far har vært med på å lage familien, og hvorfor han ikke skal bli stilt krav til på lik linje som mor når det gjelder barna finner jeg merkelig.

 

Det blir jo da sånn at dersom man går fra hverandre så er plutselig far "fri og frank" mens mor er "stuck" med x antall barn og sliter med å få hverdagen til å gå i hop og mest sannsynlig også med å få seg en ny start på lik linje med far.

 

Jeg syns dette er veldig lettvint for far, og blir veldig vanskelig for mor. Derfor reagerer jeg ja.

De fleste ønsker vel mest mulig tid sammen med barna også etter et brudd, så jeg tror ikke det å være fri og frank er et ønske hos de fleste foreldre, enten de er mor eller far. De som regner med å ikke få noe støtte av eksmannen sin er vel de som opplever han som uengasjert og ikke til å stole på i ekteskapet, og da kan man skjønne at det å være alene om alt med barna, både praktisk og følelsesmessig, i tillegg til økonomiske bekymringer osv kan bli overveldende.

 

Hvor stor nytte man har av en sånn ubrukelig mann er jo et annet spørsmål. Ofte kan nok dårlig økonomi og lite egentid være en liten pris å betale for å bli kvitt en ekstra arbeidsbelastning og irritasjonsmoment.

 

Det er jeg klar over, men ofte går jo disse ubrukelighetene utenom det å være far (sier ikke alltid). Det er ikke alltid en sammenheng med at man er en drittsekk mot mor, gidder ikke gjøre ting i heimen, osv og det å være en dårlig far. Jeg tror mange fedre bare ikke har fått ansvaret på seg og aldri virkelig har fått prøve å være far fordi mor alltid vet best. Jeg tipper det er mange fedre som er veldig engasjert i barna og gjerne vil ha de mest mulig. Men får på følelsen av at mor ofte setter en stopper for dette, for så i etterkant klage over hvor mye ansvar hun har alene.

 

Vet jeg sikkert er provoserende for mange nå, men det er virkelig ikke meningen.

 

Jeg tror bare at de fleste fedre klarer det samme for oss mødre, om vi bare lar de få prøve. Pluss at jeg tror at barna ofte har det best med å være like mye med begge to. Pluss at jeg tror det gjør at man som foreldre som er skilte også får mer overskudd i hverdagen og får bedre overskudd med barna.

Jeg tror vel du tar litt lett på akkurat den der (uthevet).

Når enkelte jeg leser her på forumet, tenker jeg at enkelte damer er gift med kyniske egoister som har en veldig selvsentrert og lite empatisk måte å være på. Det er ikke mulig å kombinere med god omsorg for barn...

 

I en ideell verden har man det jo som du skisserer, at begge er engasjerte og blablabla. Men i den virkelige verden så er det fortsatt sånn at dagens fedre ble oppdratt på 70- og 80-tallet, og der var ikke så mange fedre med i den prosessen som kunne vise dem hvordan man er en OK far. Syns en del menn lever i fortida.

Endret 18. mars 2015 av Pashla&pashlingene

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vært for at jeg og mannen har et supert forhold, skulle jeg noen ganger nesten ønske at vi gikk fra hverandre. Da skulle vi hatt ungene 50% hver og den uka jeg var barnefri skulle jeg jobbet inn masse så jeg kunne jobbe lite neste uke, trent, truffet venner etc. Hadde vært fantastisk!

 

Anonymous poster hash: 749c0...8bf

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vært for at jeg og mannen har et supert forhold, skulle jeg noen ganger nesten ønske at vi gikk fra hverandre. Da skulle vi hatt ungene 50% hver og den uka jeg var barnefri skulle jeg jobbet inn masse så jeg kunne jobbe lite neste uke, trent, truffet venner etc. Hadde vært fantastisk!

 

Anonymous poster hash: 749c0...8bf

Og ungene? Når skulle du prioritert dem?

 

Og du mener ikke at du gjerne skulle vært uten barn halve tiden??

 

 

Anonymous poster hash: 04f43...852

[Anonym bruker]

Jeg gikk fra far til mine barn. Dette grunnet store svik og mye løgn. Men han skulle straffe meg, og valgte og kutte ut barna sine. Så da satt jeg alene med 2 små barn, og hadde ikke familie. Det har virkelig vært tøft.

 

Nå 6 år etter bruddet har jeg kjæreste, og han vil ha barn, da han ikke har det fra før. Jeg tar og en utdannelse, hvor det mest sannsynlig blir skiftarbeid. Og får vi en dag barn sammen, så kommer jeg til å gjøre alt, for at vi ikke skal gå fra hverandre. I hvert fall mens barnet er lite. Og jeg kommer nok til å akseptere mer enn i mitt forrige forhold. For jeg vil ikke bli enslig mor igjen.

Anonymous poster hash: 240b5...302