Ensomhet

[Anonym bruker]

Jeg er alene med to små barn på 2 og 3 år. Jeg synes jeg prøver og prøver å komme ut av en ensom tilværelse for barnas skyld. Jeg har veldig lite familie, har derfor ingen naturlige barnevakter. Ingen naturlige å sitte med på ulike tilstelninger. De eneste som kommer bort til oss og vil sitte med oss er noen 10-11-åringer som er begeistret for barna og vil tjene penger på barnevakt.

Jeg har forsøkt å invitere en bekjent inn i livene våres. Jeg kjenner henne fra før jeg fikk barn. Hun har stilt opp og passet barna, men hun inviterer ikke meg og barna til å være en del av hennes liv.

Jeg er ganske beskjeden og tar meg ikke så lett tilrette. Forrige helg dro vi på lørdagskafé og vår bekjente var der. Vi gikk bort til henne og barna klemte henne og jeg fikk spørsmål "Finner dere sitteplass?" Der var ikke ledige stoler ved bordet hun og hennes familie og bekjente satt ved, og hun foreslo ikke at jeg kunne ta en stol bort til dem. Så jeg ble sittende alene ved et bord mens gutta mine sprang rundt og snakket med alle...

Hun skrev noe på facebook i går om at hun hadde redusert jobbinga si, og jeg svarte at gutta mine og jeg er så glad for at du har tid til oss... Da svarte hun først at hun er glad for å ha "dere" i livet sitt. Så endret hun det til "dem" (altså barna). Så nå er jeg trist og lurer på om jeg bare skal gi opp å prøve å bli kjent med folk

 

Anonymous poster hash: fe3a1...96d

[Nyttårs barn]

Ikke gi opp.

Men kanskje denne bekjente ikke er den rette å satse så mye på, kanskje hun har nok andre.

 

Jeg ville tror at du kanskje skulle prøve å få kontakt med andre som er alene med barn, så kan dere dele erfaringer og kanskje og avlaste hverandre noe.

Hva med helsestasjonen, kanskje de har noe tilbud. Eller så finnes det noe som heter home start, der folk som trenger det kan få avlastning.

 

Hva med andre foreldre i barnehagen, noen av de som virker hyggelige og åpne for å bli kjent? Går ikke barna i barnehage ville jeg gått i åpen barnehage, der er det mange som er hjemme på dagtid.

[Anonym bruker]

Barna er ikke i barnehage. Ikke har vi åpen barnehage her og heller ikke noe home start.

 

Det er ikke nødvendigvis avlastning/barnevakt som kan være greit å ha, men å ha noen å være i lag med i ny og ne...

 

 

 

Anonymous poster hash: fe3a1...96d

[Anonym bruker]

Hvorfor er ikke du i jobb/studier? På den måten vil du jo møte andre mennesker. Jeg har og fått venner, gjennom foreldre til mine barn sine venner i barnehagen. Hun ene var enslig mor og, så vi passet barna til hverandre, og er i dag gode venner.

Anonymous poster hash: eb34e...ccd

[Anonym bruker]

Det beste ville vell være at du jobbet eller studerte og ungene gikk i barnehage. Da ville du bli hent med nye mennsker på jobb eller skole og ungene ville få venner i barnehagen som på sikt også kan gi venner for deg.

 

Anonymous poster hash: 66388...9de

[Anonym bruker]

Jeg er innflytter her og har fått flere venner gjennom barna.

 

Bruk barna som "brekkstang" inn i miljøene, søk ihvertfall halv plass i barnehagen. Du møter foreldre der, og barna får venner som du blir kjent med foreldrene til.

 

Etterhvert skal barna på fritidsaktiveteter, du blir kjent med de andre foreldrene på sidelinjen, på dugnader osv

 

Begynn å trene, kom deg ut. Si hei, smil til folk, vær imøtekommende. Snakk med naboene.

 

Det er mange mennesker der ute

 

Anonymous poster hash: 24d4c...20c