Må nok gi opp drømmen med tre barn...

[Anonym bruker]

Min mann vil ikke ha tredjemann... Vi har drøftet det en stund nå og hans konklusjon er at han ikke vil...

Det er ikke annet jeg kan gjøre enn å akseptere det. Likevel er der veldig sårt og jeg er skikkelig lei meg...

Noen som har noen trøstende ord eller tips til "å gå videre"? ;(

 

Anonymous poster hash: 8d617...0fb

[Anonym bruker]

Alder på dere ?

 

Anonymous poster hash: 3887e...59e

[Anonym bruker]

Jeg er 34 og mannen 39.

 

Anonymous poster hash: 8d617...0fb

[Anonym bruker]

Ingen...?

 

Anonymous poster hash: 8d617...0fb

[Gjest]

NEi, hva kan vi gjøre da? Enten så vil han eller ikke. Men vær for guds skyld ikke så sleip at du lurer han ved å bli gravid. Det ganger ingen.

[Hjertefru]

Det er vel ikke så mye du får gjort med det. Spørs jo litt hva han oppgir som grunn. Skjønner deg godt, det er sårt når man ikke føler seg ferdig med barn.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Føler litt det samme som deg, selv om jeg og mannen er tildels enige. Vi har ingen til å hjelpe oss med barna i hverdagen og ikke så god økonomi, så av hensyn til de to barna vi har så har vi landet på å ikke få flere. Selv om dette er et fornuftig valg så vil jeg aldri helt lande på det, for ønsket om en til er så sterkt. Det  eneste tipset jeg har, som jeg selv bruker er at det er det beste for de barna vi har, veit jo ikke hvordan det er i din familie, men det må jo bli noe som: at det er bedre for barna dere har at dere er sammen, enn at du får barn med noen andre. Det er jo ikke ditt valg, så derfor utenfor din kontroll. Derfor får du ikke gjort så mye mer enn å innfinne deg med situasjonen som er, selv om det selvfølgelig er sårt

Anonymous poster hash: 2c23e...78e

[Giss]

Kan desværre gjøre lite annet enn å sende en klem.

Skjønner deg veldig godt!

Det beste rådet fra min side vil være å la saken ligge noen måneder/et års tid uten å nevne det med et ord. Og så en gang det passer å ta saken opp igjen. Folk kan i blant skifte mening. Kanskje han er gått litt i forsvar nå om han har opplevd at du ville så veldig så han følte seg presset? Da kan det være han får litt lyst etter hvert likevel om han bare får fred og føler at du respekterer hans avgjørelse på dette punktet.

[Anonym bruker]

Takk for oppmuntrende ord dere tre siste

 

Vet at jeg ikke kan endre hans avgjørelse og det har aldri vært snakk om å lure ham på noen måte (er 34 år, ikke 18..).

Syntes bare det er trist og tøft å ta det til seg, å innse at vi aldri bli flere...

 

Anonymous poster hash: 8d617...0fb

[Anonym bruker]

Her er det motsatt. Jeg er fornøyd med 2, han vil gjerne ha 3. Nå er minstemann allerede blitt 9 år og jeg er 37 så det toget er vel gått. Men, ja, jeg angrer for at vi ikke gikk for nr 3.

Anonymous poster hash: 0b1bb...c42

[Anonym bruker]

Kom hjem til meg en ettermiddag så blir du kurert...

Anonymous poster hash: 4e882...6d7

[Anonym bruker]

Jeg kunne også godt tenkt meg tre. Men legene frarådet meg det, fordi det ville bli for stor risiko for kroppen min, og en stor sjanse for at både jeg og babyen kan bli skadet eller dø. Så jeg prøver å slå meg til ro med det, og koser meg med mine to fine barn. 

Anonymous poster hash: 4d051...761

[Anonym bruker]

Jeg kunne tenkt med tre. Men jeg fikk første når jeg var 21 år og alene. Nå er jeg 29 år å venter nr 2, å blir alene denne gangen også. Stygt redd for at en nr 3 bare vil bli med tanken.

Anonymous poster hash: 3100c...7ce

[Anonym bruker]

Jeg har lenge ønsker et 3. barn, men etter flere spontanaboter og IVF behandlinger har vi nå sagt stopp. Det blir bare 2 barn hos oss. Men etterhvert som årene  har gått, har jeg blitt forsont med det, jeg fokuserer på hvor heldig jeg er som faktisk fikk 2 bar mot alle odds, og ser gleden av å ha barn som begynner å bli store. Men jeg vil nok alltid kjenne litt på savnet. Men det blir bedre med tiden. Nå vet jeg ikke hvor gamle barna dine er, men jeg har flere i familien og flere venninner som opplevde at mannen ombestemte seg når minste ble 3-5 år. 

Anonymous poster hash: 0a8c0...fc6